Over hos Wikipedia, dette åpne leksikonet som kan redigeres av alle som vil, finnes det en side som har oversikt over de raskeste serieproduserte bilene. Da snakker vi om sprinten, enten 0-60 mph, 0-100 km/t eller en et kvart mile, dragracedistanse.
Avhengig av hvilken liste man titter på er det tre forskjellige biler som topper, en Tesla, en Porsche og en Bugatti. Kildene er ifølge Wikipedia selv uavhengige og pålitelige, og infoen stammer stort sett fra nyhetsoppslag.
-->
Problemet med fartsrekorder er at man aldri kan være helt sikker på at alle bilene faktisk er testet, eller om infoen som ligger ute faktisk er riktig. Og hvilken distanse man faktisk skal bruke.
En halvoffisiell målemetode er en runde rundt Nürburgring Nordschleife, denne 20,8 kilometer lange racerbanen som er ansett som verdens aller mest utfordrende. Den har både krappe svinger og lange strekninger, så her får bilene virkelig kjørt seg til det ytterste.
I tillegg skal Nürburgring selv godkjenne alle tidene som settes rundt «det grønne helvete», så vi kan dermed stole på rundetidene som blir satt der.
Den aller raskeste rundt Nordsløyfa er racerbilen Porsche 919 Hybrid Evo som ble brukt i langdistanse-VM. Etter at Porsche pensjonerte denne fra det mesterskapet fjernet de alle restriksjonene, og slapp beistet løs rundt Nordschleife. Det medførte en fullstendig absurd rundetid på 5:19.546 minutter.
Og vi kan legge til at den pensjonerte bilen også besøkte den belgiske Spa-banen hvor Formel 1 kjører en av sesongens VM-runder, og der slettet den 1.160 hk sterke racerbilen like godt banerekorden satt av Lewis Hamilton i en Mercedes F1-bil. Porschen var 0,783 sekund raskere.
Så ingen normale biler kan måle seg mot en Porsche 919 Hybrid Evo rundt Nordschleife, men om vi ser på rekorden for sportsbiler lyder den på 6:43.300 minutter og tilhører en Porsche 991 GT2 RS utstyrt med Manthey Performance Kit.
Men problemet med å bruke Nordschleife som en målestokk er at det stort sett er de tyske merkene som sender sine lynraske modeller rundt den banen, og resten av røkla bryr seg ikke.
En annen metode er å måle 0-400 km/t og deretter ned til null igjen. Dette er en slags ultimat test av hyperbilene, hvor ikke bare akselerasjonen opp til 400 km/t blir målt, men også bremseegenskapene ‒ som jo er svært viktige for slike biler.
Igjen er problemet at langt fra alle sender sine superbiler ut på en slik test. Koenigsegg er for eksempel beryktet for å ikke rekordteste bilene sine, og det er jo litt dumt. For svenskene lager som kjent noen av de aller raskeste hyperbilene i verden.
Men de senere årene har også de gjennomført noen tester, og da de sendte Koenigsegg Agera RS ut på en 0-400-0-test i 2017 resulterte det like godt i fem verdensrekorder. Den viktigste var 0-400-0, som den brukte latterlige 33,29 sekunder på.
I ettertid har Koenigsegg også sendt hyperbilen Regera ut på den samme testen, og den superbilen klarte like godt øvelsen på 31,49 sekunder. Altså gikk det enda mer unna.
I framtiden vil det gå enda raskere. Grunnen heter elbiler, for elektriske drivverk har en stor fordel kontra forbrenningsmotorer. Disse må bygge opp et turtall for å få full effekt, mens strøm som kjent enten er på eller av. Dermed vil de helelektriske sportsbilene i framtiden kunne dra nytte av et dreiemoment som er der umiddelbart, og dermed vil det gå raskere fra null av.
Det går også an å kombinere det gamle og det nye, slik bilmerket Czinger har gjort.
Dette er et ganske så nytt superbilmerke som allerede har vist fram sitt første monster, og det heter litt kryptisk kun 21C. Det står for 21st Century, altså det 21. århundre. Ja, det vi befinner oss i.
Czingers bil har en midtplassert 2.88-liters V8 med twinturbo, og har i tillegg plassert en elmotor på hver av forhjulene. Totalt generer de tre motorene formidable 1.250 hestekrefter, og det hjelper selvsagt noe forferdelig at bilen totalt kun veier 1.250 kilo.
21C som etter planen skal komme til neste år ble vist fram i fjor, og da påsto Czinger at den skulle klare 0-100 km/t på under 2 sekunder. De har også sendt bilen rundt Laguna Seca, ja, racerbanen med den berømte korketrekkeren, og der slettet den banerekorden som tilhørte hyperbilen McLaren Senna.
En annen særs imponerende hyperbil er Hennessey Venom F5, som i likhet med Czinger hører hjemme i USA. Den giftige sportsbilen har satt seg som mål om å bli den første produksjonsbilen til å bryte 500 km/t i toppfart, og dagens bestenotering lyder på 490 km/t satt av en Chiron Super Sport 300+. Den hyperbilen ble på samme tid den aller første produksjonsbilen til å bryte barrieren på 300 mph.
Et annet amerikansk supermerke, SSC North America, har faktisk brutt 500 km/t med sin Tuatara. Men siden det ble slått tvil om hastigheten faktisk var 508 km/t som måleinstrumentene viste, trakk SSC-sjef Jerod Shelby rekorden tilbake.
Hennesseys Venom F5 er på sin side så vill at det faktisk er mulig å miste lappen i en norsk 80-sone med denne ‒ i revers. Den skal kunne rygge i 117 km/t. Jepp, takk for maten og god natt!
Forover er det sju gir, og holder man full gass lenge nok skal en F5 Venom klare den formidable hastigheten av 534 km/t. Vel, dette var tallene før bilen var på plass, og nå melder Hennessey at den skal klare 512 km/t. Men enn så lenge har de ikke meldt om noen rekordforsøk.
Og nå er det altså en ny sheriff i byen ‒ Pininfarina. Ja, da snakker vi spagetti-western.
Dette er et av de aller mest legendariske navnene i bilhistorien, og det italienske merket har en CV de færreste kan matche.
For de har laget noen av de aller vakreste bilene gjennom tidende, og er ikke minst kjent for partnerskapet med selveste Ferrari som ble innledet allerede i 1951. Resultatet var blant annet Ferrari 250 og den lekre 330 GTC/GTS.
I 2015 ble Pininfarina kjøpt opp av den indiske Mahindra-gruppen, et kjøp som kostet 1,7 milliarder kroner, og tre år senere ble det klart hva de planla ‒ et helt nytt merke.
Da ble nemlig merket Automobili Pininfarina etablert, og disse skal lage hyperbiler. Elektriske hyperbiler.
Slik som denne:
Ikke at det er en dum idé. Den originale Carrozzeria Pininfarina, grunnlagt av Battista «Pinin» Farina, har nemlig helt siden 1930 bygd om biler for all slags merker, og burde vite bedre enn de fleste hva som trengs for å lage en skikkelig superbil.
Pininfarina og Mahindra har også investert tungt i nye både nye produksjonslokaler og i utvikling, og ansatt en rekke nøkkelpersoner med erfaring fra bilmerker som Bugatti, McLaren, Pagani, Porsche og Volvo.
Ja, de har til og med hanket inn tidligere Formel 1-føreren Nick Heidfeld som testfører, og han kom rett fra en tilsvarende jobb med den spinnville Mercedes-AMG One.
Ikke minst har de etablert et samarbeid med Bosch, som i tillegg til å lage ting som tennplugger, viskere, verktøy, kjøleskap og varmepumper også er en gigant når det kommer til elektriske biler og mobilitetsløsninger. Tyskerne kan det meste både når det gjelder batteridrift, tilkoblede biler og selvkjørende bilteknologi.
Og ikke nok med det, så har de også en avtale med selveste Rimac, dette selskapet som i framtiden skal lage superbiler sammen med Bugatti. Rimac har levert drivverket til Pininfarinas nye og helelektriske hyperbil.
Rimac har for øvrig nylig satt ny rekord for serieproduserte elbiler, for Nevera med 1.914 hk klarte kvartmila som dragstripen måler på lynraske 8,582 sekunder. Nevera hadde selv den forrige uoffisielle rekorden på 8,62 sekunder.
Om vi titter over på Wikipedia kan vi se at den aller raskeste bilen oppført på en kvart mile er en Bugatti Chiron Super Sport, og den klarte øvelsen på 9,1 sekunder. En elbil, Tesla Model S Plaid, er for øvrig nest raskest med 9,23 sekunder. Ganske så rått av en familiebil, men altså langt bak elville Rimac Nevera.
Så alt bør ligge til rette for at Pininfarinas aller første elbil som har et lignende drivverk bør flytte greit på seg, noe den da også gjør.
Bilen er kalt Battista, som du nå har lært også var navnet på grunnleggeren av selskapet, og har noen helt ville akselerasjoner.
Pininfarina har nemlig avslørt hva som bor i hyperbilen med 1.900 hk og 2.340 Nm dreiemoment, fire motorer, et batteri på 120 kW og en WLTP-rekkevidde på 476 kilometer. Det skal for øvrig kun lages 150 eksemplarer av Battista.
Pris? Ok, du vil virkelig vite det? Javel. Den lyder på 2,2 millioner euro.
Pininfarina sier at de skal levere de første bilene til Midtøsten, og har på samme tid gitt elbilen sin dynamiske debut.
‒ Jeg er stolt over at vår nye elektriske hyper-GT leverer løftene vi ga da vi satte i gang eller utviklingsplanen. I Battista har vi oppnådd ytelse utover våre opprinnelige, ekstreme mål, sier Paolo Dellacha, Chief Product and Engineering Officer for Automobili Pininfarina.
‒ Perfekt optimalisert vektfordeling og lavt tyngdepunkt er kjernen av dette resultatet. Kombinasjonen av skreddersydd tuning av chassis og fjæring, dekk som er utprøvd over mange tusen testmil og 4-motors dreiemomentvektor som leverer enestående kraft, gjør at Battista er den raskest akselererende veilovlige bilen i verden, slår han fast.
Ja, de hevder altså at dette er verdens raskeste serieproduserte bil.
‒ Battistas utrolige tekniske pakke inkluderer et karbonkeramisk bremsesystem, som hjelper den italienske hyper-GTen til å bli den elbilen i verden som bremser raskest. Våre kresne kunder her i UAE (De forente arabiske emirater) har blitt overveldet av Battista-kjøreopplevelsen, som er like fantastisk som det prisbelønte designet, sier Dellacha.
Ikke nok med at de hevder at dette er verdens raskeste gatebil når det kommer til akselerasjon, de mener også at den legger Formel 1-bilene bak seg. Nå er riktignok ikke en rett strekning F1’s aller sterkeste våpen, for det er farten i svingene og ikke minst nedbremsingen som skiller F1-bilene fra alle andre.
Uansett, det er ganske så imponerende at en «vanlig» bil faktisk legger en F1-bil seg opp til 100 km/t, noe altså en Battista gjør.
Sjekk disse elleville tallene til Pininfarina Battista:
0-60 mph på 1,79 sekunder
0-100 km/t på 1,86 sekunder
0-120 mph på 4,49 sekunder
0-200 km/t på 4,75 sekunder
100-0 km/t på 31 meter
Så en F1 hadde til og med slitt med å holde tritt med en Battista opp til 200 km/t, og ifølge Pininfarina er alle de fire aksellerasjonstidene nye rekorder. Ja, også en bremselengde på 31 meter er det beste av alle dagens elbiler.
Du har selvsagt lyst til å se en Battista fly opp til 200 km/t på 4,75 sekunder, og det skal du selvfølgelig få muligheten til.
Fest setebeltet og hold deg godt fast, for det går rekordfort unna i hyperbilen Pininfarina Battista.
Over hos Wikipedia har de altså listet de raskeste bilene både opp til 60 mph og 100 km/t.
Den amerikanske mph-listen toppes av nevnte Tesla Model S Plaid med en tid på 1,98 sekunder, mens hybriden Ferrari SF90 Stradale er nest raskt med 2,0 sekunder og en annen hybrid, Porsche 918 Spyder, er tredje raskest med 2,1 sekunder. Den tiden deler den med den nye Porsche 911 Turbo S.
Over på km/t-listen topper den nye 911 Turbo S med 2,5 sekunder, og 918 Spyder følger nærmest med 2,53 sekunder. Her er Lamborghini Huracán Performante og Evo samt Porsche Taycan tredje raskest med 2,6 sekunder.
Men som vi skjønner, det betyr ikke at disse er de raskeste bilene her på kloden. Det er mange hyperbiler som er raskere enn dette, og den aller raskest er muligens en Pininfarina Battista ‒ denne her:
Les også:
