Statens vegvesen er opptatt av miljøet, og er faktisk så bekymret for hva veisaltet gjør med innsjøene at de har fått Norconsult til å lage en rapport. En Innsjøundersøkelsen 2024 som følger en lignende fra 2023, og en som byr på svært nedslående nyheter.
Bakgrunnen var de deprimerende funnene i 2023, for disse avdekte at 28 av 37 undersøkte innsjøer i Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark og Vestfold var påvirket av veisalt – 10 av disse var sterkt forurenset.
Den nye viser at 14 av 25 undersøkte innsjøer langs hovedveier i Vestfold, Telemark og Agder er forurenset av veisalt.
– Veisalt er et problem for naturmangfold og vannmiljø i mange innsjøer. Høye kloridkonsentrasjoner kan føre til oksygenmangel i bunnvannet, noe som er skadelig for fisk og andre vannlevende organismer, sier sjefingeniør Lene Jacobsen i Klima og miljøseksjonen i Statens vegvesen.
– Innsjøundersøkelsene gir oss viktig kunnskap om virkningen av veisalt og annen trafikkforurensning i veinære innsjøer. Det legger grunnlaget for hvordan vi kan drifte smartere om vinteren for å beskytte livet i vann, samtidig som vi ivaretar trafikksikkerheten og fremkommeligheten på veiene. I 2025 skal vi gjøre undersøkelser i innsjøer i Rogaland og Vestland.
Her Krogevannet i Agder hvor det ble påvist svært høye kloridkonsentrasjoner og oksygenmangel i bunnvannet.
Hovedfunn i 2024:
- Sterkt påvirket: To innsjøer, Barselvannet og Krogevannet, begge i Agder, har svært høye kloridkonsentrasjoner og oksygenmangel i bunnvannet.
- Moderat påvirket: 12 innsjøer har høye kloridkonsentrasjoner og tidvis oksygenmangel.
- Noe påvirket: 5 innsjøer har forhøyede kloridkonsentrasjoner, men ingen kloridgradient.
- Noen få innsjøer viser en svak nedgang i kloridkonsentrasjon i bunnvann sammenlignet med tidligere undersøkelser, blant annet i Bakkevannet, Tarvatnet og Vassbotnvannet.
Norconsult har analysert prøvene for klorid og utvikling av sjikting i bunnvannet, næringssalter og metaller.
Når man ser de mengdene veisalt som brukes på norske veier, bør ikke funnene komme som en total overraskelse.
Vinteren 2023/2024 ble det lagt ut 109.600 tonn veisalt på 10.500 kilometer riksveier i Norge, og det er faktisk litt mindre enn sesongen før. For i 2022/2023 ble brukt 112.000 tonn, opplyser Vegvesenet.
– Vi bruker veisalt for å sikre god fremkommelighet og trafikksikkerhet om vinteren, sier seniorrådgiver Torstein Isaksen, som er spesialist på vinterdrift i Statens vegvesen, Drift og vedlikehold.
Et generelt litt mildere klima er faktisk negativt for veisaltingen, for med lengre perioder med vekslinger rundt 0 grader blir det nødvendig å salte slik at man unngår is. Så ja, konsekvensen er at saltbehovet har økt på hovedveiene.
Det gode nyheten, både for miljøet og kjøretøyene, er at Vegvesenet har kommet med flere tiltak både i 2023 og 2024.
I Nordland og Finnmark er det nå et forbud mot salting på flere riksveier på grunn av reindriften, mens det i andre fylker er redusert salting på grunn av fare for forurensning til drikkevann eller innsjøer.
– Vi samarbeider også med entreprenører og leverandører i prosjekter hvor det tas i bruk nye innovative løsninger, ny teknologi og kunstig intelligens for å redusere bruk av salt på riksveiene, forklarer Isaksen.
Den nye rapporten slår fast at resultatene viser at veisalt utgjør et forurensningsproblem for vannmiljø og sirkulasjonsmønsteret i flere av de undersøkte innsjøene, og bilistene selv vet jo godt hvor skadelig saltet kan være for bilene.
Les også:
