Det er ikke noe hemmelighet at transporten står bak store deler av det totale utslippet, men hvor mye står veibygging, drift og vedlikehold på veiene og ferjedrift for? Vel, det har for første gang Statens vegvesen kalkulert, og tallet lyder 353.000 tonn CO2.
Som kjent har Vegvesenet skjerpet kravene rundt utslipp på anleggsplasser, og det siste grepet er at nå skal i utgangspunktet all massetransport skje uten CO2-utslipp.
Bildet øverst viser maskinfører Ole Peder Roos som har varierende erfaringer med de elektriske anleggsmaskinene leid inn for å utføre et arbeid på Gran, og vi kan jo høre hva han har å si:
– Jeg liker nok fortsatt dieselmaskiner best, men denne elektriske gravemaskina har jo gjort jobben, slår han litt småskeptisk fast.
Den andre på bildet er byggeleder Håvard Vaaje, som sier læringskurven i prosjektet har vært bratt, men er uansett godt fornøyd med at miljøgata nå kan åpne med svært lave utslipp av klimagasser.
Tallet på 353.000 er hentet fra den ferske årsrapporten for 2024, og er ikke overraskende. For til tross for at mange veier forfaller og ras- og skredsikringsarbeidet henger bakpå, skjer det veldig mye rundt omkring som jo fører til utslipp.
Faktisk har Vegvesenet selv ansvar for rundt 430 små og store prosjekter, og dette spenner fra vedlikehold og utbedring til nybygging. De har også utviklet modeller for veibygging som skal gi mye vei for pengene, og tenker i tillegg generelt på bærekraft over hele linjen.
– Vi arbeider med å begrense uheldig påvirkning på natur og miljø. Framover har omstilling til mer klimavennlig tungtransport høy prioritet, sier veidirektør Ingrid Dahl Hovland.
Som ja, utslippsfri kjøring til og fra anleggsplassen, som i Oslo hvor elektriske lastebiler frakter ut svartskiferen når Hammersborgtunnelen under regjeringskvartalet skal senkes.
Slik ser det ut når Ring 1 slår et slag for utslippfri anleggstrafikk:
At prosjekter og vedlikehold havner bakpå skyldes i de fleste tilfellene manglende midler, men om vi skal tro årsrapporten skyldes det iallfall ikke en sløsekultur i Vegvesenet. For i den kommer det fram at i snitt leveres Vegvesenets investeringer 10 prosent under kostnadsrammen. Og det er positivt, for økte kostnader ett sted må kompenseres ved kostnadsreduksjoner et annet sted.
Men alt er ikke like imponerende. Rapporten viser at kun 70 kilometer riksvei fikk bedre standard, og at det de siste tre årene kun er bygd 106 kilometer ny vei. Det er i snitt 35 kilometer ny vei i året, og vi er altså blant verdens rikeste land.
Videre ble 24 kilometer vei skredsikret, 50 kilometer riksvei har fått gul midtstripe og 2.595 kilometer ny asfalt er lagt. I fjor ble det ferdigstilt 44 kilometer ny riksvei, kan Vegvesenet rapportere.
Så hvordan står det egentlig til med veiene?
Vel, for første gang beskriver Vegvesenet tilstanden på riksveinettet gjennom et sett med indikatorer målt opp mot kravene i veinormalen.
Dette sier Vegvesenet:
Riksveinettet har gjennomgående en god kurvatur. Svingene er i hovedsak slake og uten for mange lavbrekk og bakketopper som hindrer sikten. Riksveinettet i Norge er derfor rimelig trafikksikkert.
Men også her er det til dels store ting å plukke på, som i en perfekt verden burde vært gjort noe med.
For en del av dagens riksveier er bygget for lavere trafikk og med en veibredde som ikke tilfredsstiller dagens krav, og det er mer dårlig nytt. For over halvparten av riksveinettet, 54 prosent, er smalere enn kravene for nye veier.
Vegvesenet har også vært flinke til å kutte interne kostander, 300 millioner kroner ble redusert i 2024, og siden 2019 er interne kostander tatt ned med 1,6 milliarder kroner, ifølge rapporten.
Og gledelig nok, dyre konsulenter er erstattet av fast ansatte, og mer effektive kontorløsninger har også bidratt til kuttene.
Tallknuserne hos Vegvesenet er også blant de skarpere hjernene, for i motsetning til mange offentlige prosjekter som sprekker som ballongen sjøl holder Vegvesenet innenfor budsjettene, og har brukt mellom 98,5 og 99,3 prosent av bevilgningen.
Ok, så var det dette med utslippsfri transport.
I rapporten står det at klimagassutslippene fra veitransporten ble redusert med 9 prosent fra 2023 til 2024 og endte på 7,25 millioner tonn CO2.
Og går det som ekspertene beregner så skal altså veitransporten vil være tilnærmet utslippsfri i 2040, ja, ifølge den ferske årsrapporten. Vi forbeholder oss retten, som den elektriske gravemaskinføreren, til å være litt skeptiske.
Les også:
