Takket være blant annet Ferrari var sportsbils-segmentet på 1950- og 60-tallet dominert av små og runde biler, og et annet merke som helt klart bidro til denne trenden var Jaguar.
For etter at Ferrari 166 tok seieren i 24-timersløpet Le Mans i 1949, bestemte Jaguar seg for å lage en racerbil-versjon av sin første «moderne» sportsbil, XK120 som kom i 1948. Målet var det samme som alle andre europeiske produsenter med sportsbil-ambisjoner ‒ å vinne Le Mans.
-->
Jobben med å utvikle denne tilfalt Malcolm Sayer, en designer som også var ekspert på aerodynamikk. Og resultatet var noe ganske så oppsiktsvekkende.
Selv om det var en XK120 var bilen så spesiell at den måtte få et eget navn, og siden dette var en konkurranseversjon var valgte ganske enkelt ‒ C-Type som i Competition Type.
Blant annet takket være sine aerodynamiske linjer gikk den helt til topps i Le Mans på det aller første forsøket i 1951, før Mercedes med sin første racerbil etter krigen, den lekre W194 (300 SL), tok seieren året etter.
Men Jaguar slo tilbake umiddelbart, og tok sin andre seier med C-Type i 1953. Året etter startet Jaguar med å utvikle den neste bokstaven, og D-Type skulle vinne tre Le Mans på rad mellom 1955 og 1957.
Britene satte totalt sammen 53 C-Type i løpet av tre år, hvor 43 ble solgt til private eiere med faste 1951-spesifikasjoner som inkluderte en motor med 200 hk og trommelbremser.
Jaguar selv videreutviklet bilen som altså vant Le Mans i 1953, og denne kunne blant annet skryte av noe helt nytt som het bremseskiver. Til det fikk britene hjelp av Dunlop.
Under panseret monterte Jaguar inn en 3.4-liters rekkesekser som hevet ytelse til 220 hk, og kombinert med oppgraderinger av motor og hjuloppheng var de ustoppelig.
C-Type tok dobbeltseier, og for sikkerhet skyld ble en tredje C-Type også nummer fire. Nærmest total knock-out.
‒ Kjørt av noen av de mest beundrede racerførerne i historien, la C-typen grunnlaget for Jaguars suksess innen langdistanseracing og er synonymt med design og teknisk innovasjon, sier Dan Pink, direktør for Jaguar Classic.
Og nå viser det seg at 1953 likevel ikke var et endelig farvel til den flotte racerbilen.
‒ 70 år etter er Jaguar Classic stolt over å kunne bruke de nyeste innovasjonene innen produksjonsteknologi, sammen med tradisjonelle ferdigheter og kompetanse, til å introdusere denne legendariske bilen for en ny generasjon entusiaster, sier Pink.
Jaguar har ikke hatt noen planer om å tolke C-Type på en moderne måte, men har gravd fram det som er av dokumentasjon for å gjøre 2021-modellen av C-Type mest mulig autentisk ‒ selvsagt bygd for hånd.
‒ C-Type Continuation holder Malcolm Sayers ikoniske og avanserte design i live takket være 3D CAD-modeller (dataassistert konstruksjon) fra Jaguar Classic, som kombinerer design og motorsport med toppmoderne verktøy, forklarer Pink.
I tillegg til å bruke alle tilgjengelige originaltegninger og gjennomgang av deler fra den aktuelle tidsperioden, studerte teamet den opprinnelige tekniske håndboken.
Et spesialteam ble rekruttert for å digitalisere alt man trengte å vite. Over 2.000 elementer var oppført i opprinnelige håndboken, og all denne informasjonen måtte deretter kontrolleres av Jaguars nåværende team av ingeniører.
Teamet startet med de viktigste karosserielementene og den generelle strukturen for å gi ingeniørene viktige visuelle elementer, og dermed sikre at alt var tilpasset det opprinnelige designet og tilgjengelig informasjon.
Så ved hjelp av moderne metoder var det mulig å bruke Sayers originale design også for C-Type anno 2021.
Bilbyggerne hadde også tilgang til et eksemplar av C-Type samt fotografier og Sayers notater, og alt dette gjorde at de kunne starte byggeprosessen.
Den nye C-Type gjenspeiler spesifikasjonene til vinnerbilen fra 1953, inkludert en 3.4-liters rekkesekser med triple Weber 40DCO3-forgassere og 220 hk – i tillegg til de banebrytende skivebremsene som bidro til den store triumfen i 1953.
Faktisk går Jaguar så nøye til verks at de bruker ni måneder bare på å sette sammen motoren, og Webers forgassere er også rekonstruert. Også andre detaljer i motorrommet hører hjemme i den riktige tidsperioden, for eksempel Plessey hydraulikkpumpe på girkassen som pumper hydraulikkolje inn i bremsene.
Andre detaljer er bremsevæskebeholderen, som på originalbilene var utstyrt med braketter, er også på plass i den nye ‒ men nå kun for syns skyld. Bakspeilet viser hvor besatt gjengen har vært.
Alle Continuation-biler kommer med overhalte originaldeler fra Jaguar Classic, og bakspeilet gjorde at det ble innledet litt av en skattejakt etter autentiske komponenter.
De hadde nemlig bare ett slik tilgjengelig da de startet, men til slutt fant de mange nok til at alle de nye modellene har et originalt bakspeil. Dette gjelder også ting som racingskjermen og analoge instrumenter i kupeen.
En utfordring er selvsagt materialene, og spesielt de på innsiden. Her har Jaguar Classic brukt interiørmaterialer som respekterer og refererer til tradisjonene. Det er en blanding av gammelt og nytt for å sikre autentisiteten, noe som også skal gi eierne en følelse av høy kvalitet og eksklusiv finish.
I kupeen har de gått for sølvfarget Hardura, et materiale av høyere kvalitet enn på den opprinnelige C-Type ‒ men som også gjenskaper tidsperioden.
De nye med akk så gamle C-Type Continuation er FIA-godkjent og kan dermed delta i veteranbilløp, så i 2022 er det mye mulig at C-Type vil gjøre comeback på Le Mans.
Det vil i så fall være 69 år siden den kneblet konkurrentene, og 71 år etter at den satte Ferrari og de andre på plass første gang.
Og heldigvis er den nye like vakker som den gamle, noe du kan sjekke ut her:
Les også:
