Trippelsmell i statsbudsjettet

Dyrere å kjøpe og bruke bil, bompengene stiger til nye rekorder og veivedlikeholdet går for tregt. Det er dommen fra NAF om det nye statsbudsjettet.


Noen bilorganisasjoner var fornøyde med forslaget til statsbudsjettet for 2022 som Solberg-regjeringen la fram tirsdag, og elbilforeningen var for eksempel svært glade for at de ladbare hybridene nå blir dyrere.

Men NAF, bilorganisasjonen for både de som kjører elbil, ladehybrid og tradisjonelle biler, var ilter.

Grunnen er at budsjettsforslaget generelt legger enda mer avgifter på bilistene, og på toppen er satsingen på veivedlikehold altfor dårlig. Det mener iallfall NAF.

‒ Med økende nedbør mangler landet viktig klimasikring av veinettet. I stedet får vi en avgifts-smell til alle bilister, også elbilistene, sier Stig Skjøstad, administrerende direktør i NAF.

Han mener at veiforfallet vil fortsette om det ikke legges mer midler i budsjettet, for mesteparten av vedlikeholdsmidlene brukes på å hente etterslepet rundt tunnelsikring.

Automobilforbundet mener at regjeringen ikke leverer den nødvendige satsningen på fylkesveiene, og legger seg langt under det nivået Stortinget vedtok i juni i år.

‒ Mer nedbør og ekstremvær truer sikkerheten på veiene, og det haster med å sikre veinettet mot skred og ras. Nå må det bli vanlige veiers tur. Stortinget har bedt om en milliard i året til fylkesveiene. Senterpartiet og Arbeiderpartiet må finne friske midler når de skal behandle budsjettet, sier Skjøstad.

NAF mener at det koster over 70 milliarder kroner å hente inn forfallet på fylkesveiene.

‒ Det trengs en betydelig større pott for å hjelpe fylkene med dette. Hvis fylkene ikke klarer å utbedre veiforfallet, mener vi staten må ta over ansvaret for disse veiene, sier Skjøstad.

Budsjettforslaget sier også at det skal brukes 1 milliard kroner på å nedbetale bompengegjeld i bompengeprosjekter utenfor byområdene, men det ligger likevel an til en ny bompengerekord i 2022.

Regjeringen åpner for 15,1 milliarder kroner i bompenger i 2022, mens summen i 2021 var på 14,4 milliarder kroner.

‒ Bompenger treffer hardest de som har minst fra før. Dagens ordning er slik at det nesten ikke bygges vei uten bompenger. Det er en utvikling vi advarer mot. Senterpartiet har lovet å kutte i bompengene, så her er våre forventninger høye, sier Skjøstad.

I tillegg øker avgiftene for alle bilister, inkludert de som er medlem i elbilforeningen.

Dette foreslås:

  • Regjeringen vil at pumpeprisen for bensin øker med 41 øre og 47 øre for diesel
  • Alle ladbare hybrider blir dyrere
  • Trafikkforsikringsavgiften (tidligere årsavgiften) på elbil økes til full sats, tilsvarende en økning på 876 kroner per år
  • Fritaket for omregistreringsavgift på elbiler fjernes, den blir opp til 6.681 kroner for de aller nyeste bruktbilene

‒ Økningene i CO2-avgifter og andre bilavgifter vil slå hardt ut for alle bileiere, sier Skjøstad.

‒ Med innføring av både trafikkforsikringsavgift og omregistreringsavgift på brukte elbiler, tar regjeringen også grep som vil ramme mange av de som nå vurderer brukt elbil som sin neste bil.

For ladehybrider foreslås at grensen for fullt vektfradrag økes til 100 kilometer elektrisk rekkevidde for ladehybrider, og at fradraget reduseres fra 23 til 15 prosent. Dette vil for eksempel gjøre Norges nest mest solgte bil så langt i år, Toyota Rav4, nærmere 50.000 kroner dyrere.

Når det gjelder avgifter på brukte elbiler, vil biler registrert i 2019 eller senere få en omregistreringsavgift på 6.681 kroner, mens elbiler som er eldre enn dette vil få en avgift på 4.034 kroner.

‒ Bruktmarkedet for elbiler er i startfasen, og dette utgjør en kraftig smell for de som vurderer elbil. Fire av fem bilkjøpere kjøper brukt, da er en avgift på opp mot 7000 kroner sure penger, sier Skjøstad.

Forslaget til statsbudsjettet for 2022 gir altså en trippel smell for bilistene.

Les også:

Les mer om:

Elbiler Nyheter