Noen historier fortjener en lykkelig slutt. En 33 år gammel racerbil som havnet i en mørk krok har nå fått en slik.
På 1950-tallet var det steinhard kamp om å sitte øverst på Le Mans-tronen, den viktigste i motorsporten.
Ferrari tok seieren i det første løpet etter krigen, Talbot seiret i det andre, Jaguar gikk til topps i det tredje og Mercedes regjerte i det fjerde ‒ da var vi kommet til 1952.
Jaguars første seier i det som var verdens mest berømte billøp kom med en XK-120C, og det britiske merket sikret seg sin andre pokal i 1953 med den svært så elegante Jaguar C-Type.
Men da de stilte på startstreken i 1955 med D-Type var de uovervinnelig. For første gang siden Alfa Romeo 8C 2300 tok tre seire på rad mellom 1932 og 1934 tok en bilmodell trippel, for D-Type gikk til topps både i 1955, 1956 og 1957.
Det skulle også vise seg å bli den siste seieren på 31 år.
For Ferrari og Ford festet grepet på 1960-tallet, og alle seire det tiåret havnet hos disse to.
Jaguar ga imidlertid ikke opp, og i 1966 begynte de å bygge en helt ny racerbil som skulle ta opp kampen med de to gigantene.
Jaguar XJ13 var utstyrt med en 5-liters V12 som var midtstilt, den første sådanne fra Jaguar, og hadde ikke overraskende nok smekre linjer.
Leit nok ble det med den ene prototypen.
En kombinasjon av intern politikk hos Jaguar og introduksjon av et nytt reglement i motorsporten skulle bli skjebnesvangert.
Men hva om ting hadde vært annerledes?
Hva om det skotske laget Ecurie Ecosse, som sørget for to av de tre seirene til D-Type på 50-tallet, hadde troppet opp og sagt at den skulle de ha?
XJ13 kunne utvilsomt gitt både Ford og Ferrari hard konkurranse, og kanskje til og med skrevet om historien. Kanskje hadde ikke Jaguar trengt å vente helt til 1988 på den neste Le Mans-seieren?
Men Ecurie Ecosse troppet ikke opp, og dermed kom den heller aldri i produksjon.
Den flotte racerbilen ble rett og slett glemt, og siden har nesten ingen tenkt på XJ13.
Ja, vi skriver nesten.
For Edinburgh-laget Ecurie Ecosse ble gjenopplivet i 1982 av Hugh McCaig, og er nå ledet av sønnen Alasdair McCaig.
Og de har ikke helt klart å glemme at laget kanskje kunne gått til topps i for eksempel 1969 med en Jaguar XJ13, og bestemte seg like godt for å fullføre jobben.
Dette er resultatet:
Dette er virkelig en 69-modell, for det aller viktigste for teamet har vært å sette sammen en bil som faktisk kunne deltatt på Le Mans i 1969. Altså innenfor FIA-reglementet det året.
Det betyr at den ikke har noe teknologi som har kommet i løpet av de siste 30 årene, så her kan du glemme elektriske stabilisatorer, ABS-bremser og andre hjelpemidler som er en selvfølge i dag.
Men det er gjort forbedringer.
De har brukt komposittmaterialer som gjør den lettere enn originalen, den har bredere dekk og bedre aerodynamikk ‒ og motoren som er en lignende V12 som den i 1966 er selvsagt litt hvassere enn originalen til XJ13.
Og kanskje det beste av alt ‒ den er faktisk gatelovlig!
Skottene kan selvsagt ikke kalle bilen for Jaguar XJ13, så den har fått navnet Ecurie Ecosse LM69 ‒ hvor LM står for Le Mans og 69 for 1969.
Bilen blir lansert i september, og skal du sikre deg en av disse må du nok være rask på avtrekkeren. De skal bare sette 25 slike sammen, selvsagt for hånd.
Snakk om å gi en trist historie en lykkelig slutt!
Vi feirer med flere bilder:
Les også:
