De fleste bak rattet har opplevd en litt overivrig co-pilot, noen gang til og med noen baksetesjåfører også. Her kan kommentarene og rådene sitte løst, og ofte går det på ting som at man kjører for fort, eller sakte, eller at man ligger for tett bak kjøretøyet foran.
– Dette har mange av oss opplevd, sier atferdspykolog Jon Magnus Eilertsen i forsikringsselskapet Fremtind.
‒ Som passasjer prøver du å komme med noen velmenende veiledninger om kjørestilen, men uansett hvordan du ordlegger deg blir det feil og det blir dårlig stemning i bilen.
La oss først som sist slå fast at norske sjåfører er verdens beste. Jepp, intet mindre. Om man måler etter antall trafikkdrepte er Norge aller best, og i fjor omkom under 100 personer i trafikken. Så kudos til norske sjåfører (og alle andre som har æren for det).
Men, for det er et mén, de bak rattet har en tendens til å overvurdere sine ferdigheter. Undersøkelser har vist at godt over to tredeler mener at de er gode førere, så om det går galt er det selvsagt andre som er skyld i det.
– Når vi ser andre bilister som gjør dårlige valg i trafikken, farger dette hvordan vi vurderer egne ferdigheter. Det fører til at vi tror vi er bedre enn alle andre, og da kan det være vanskelig å svelge at partneren eller bestevennen din mener noe annet, sier Eilertsen.
Det kan altså være smart å gi tilbakemeldinger til den bak rattet, for selv om det er vanskelig å innrømme feil har faktisk mange et forbedringspotensial.
Og det gjelder å trå varsomt om man skal hinte om noe slikt.
– Det første du kan gjøre er å flytte observasjonene av hva som er rett og galt fra deg selv og over til et måleinstrument eller annen teknologi i bilen. På den måten trenger du ikke å være personlig budbringer av dårlige nyheter, sier Eilertsen.
Dette er et smart råd, for her blir ikke du automatisk skurken. Så pek på kjørecomputeren som varsler om fartsovertredelser, og det finnes også mobilapper som måler fartsovertredelser, brå nedbremsinger og mobilbruk. Alle disse forteller objektivt «sannheten», og kan være nyttige når du gir tilbakemelding, mener atferdspykologen.
Og han har flere lure tips i verktøykassa.
Det er lurt å spesifisere hva du mener er dårlig, slik at føreren faktisk vet hva du reagerer på. Og spill gjerne på følelser.
– Om dere ligger for nærme bilen foran bør du unngå å si: «Du må slutte å ligge helt oppi r… på den bilen foran!». Om du derimot sier «jeg blir litt redd når du ligger så nærme bilen foran. Om den bråbremser i denne farten rekker du ikke å bremse uten å krasje i den ‒ og det kan bli dyrt», er du spesifikk samtidig som du forklarer mulige konsekvenser. Det er vanskelig å argumentere imot, samtidig som du har belegg for påstanden din, sier Eilertsen.
At negative tilbakemeldinger flyr over dashbordet er ikke noe rart, for vi mennesker er ganske så flinke når det kommer til å påpeke andres feil. Men når noen gjør noe bra, sitter ikke skryten like løst.
Her er det noe som heter 4/1-prinsippet, som fungerer både i bilen og ellers i livet.
– For å opprettholde en god balanse og god stemning i bilen, er det mest effektivt å gi minimum fire positive tilbakemeldinger for hver negative, sier Eilertsen.
Her bør du gi tilbakemeldingen så fort som mulig etter at føreren har gjort noe riktig. Tilbakemeldinger fungerer nemlig best når de kommer tett opp til en handling eller noe er utført.
– Unngå å gi tilbakemeldinger på noe sjåføren ikke har kontroll over, spesielt om det er kritikk. For eksempel: «Den bilen kjørte nesten rett inn i deg - prøv å vær litt mer oppmerksom». Si heller: «Sjåføren bak oss var uoppmerksom og kjørte nesten på oss», tipser Eilertsen.
Det er også mulig å trene opp føreren med litt uskyldig manipulasjon. Et eksempel er at du utfordrer føreren til en konkurranse hvor kjørecomputer, mobil-app eller forhåndsdefinerte kriterier bestemmer hva som er rett og galt, og som dermed legger grunnlag for utfordringen.
– Målet er å belønne at partneren din endrer kjøreatferd til det tryggere. Bli enige om en premie sjåføren faktisk vil jobbe for. Enten du tilbyr å lage middag, spandere en is på veien eller noe annet, sier Eilertsen.
Vi går nå inn i påskenhøytiden, og til tross for strenge koronatiltak vil mange sette seg inn i bilen og ta fatt på en lengre kjøretur. Og er det en ting som fører til irritasjon så er det køkjøring, og ifølge kjøredata fra Fremtinds smart bilforsikring er det mest trafikk fredag og lørdag før palmesøndag og onsdag før skjærtorsdag.
Fredag før palmesøndag er det mange biler på veien mellom klokken 13.00 og 19.00, og det er mest trafikk på lørdagen og onsdagen i tidsrommet mellom klokken 10.00 og 17.00.
– Styrer du unna disse tidspunktene får du en enklere start på påskeferien. Det er større spredning av biler etter påskeaften, og vårt tips er å unngå å kjøre mellom klokken 12.00 og 17.00 på 1. og 2. påskedag hvis du kan, sier Eilertsen.
Og si gjerne fra om du reagerer på kjøringen, men gjør det konstruktiv ‒ og ikke glem å gi den bak rattet ros for alle de gode avgjørelsene ‒ for de fleste er faktisk ganske så flinke til å kjøre bil.
Slik kan du gjøre partneren din til en bedre sjåfør (uten at det går utover forholdet):
Gjør tilbakemeldingene målbare, ikke din personlige mening. Fokuser på noe som faktisk kan måles eller telles, og la målingene skje av noen andre enn deg (kjørecomputer/app).
Gjør det spesifikt. Spesifiser, konkretiser og bli enige om hva dere skal måle og hva som er riktig basert på trafikkreglene.
Gjør det til en konkurranse. Gjør det litt morsommere og lag en konkurranse ut av det (ikke dere imellom nødvendigvis).
Gi positive tilbakemeldinger. Husk å gi positive tilbakemeldinger når du ser forbedring! 4/1-prinsippet: For hver negativ tilbakemelding må du forsøke å gi fire positive.
Gi belønning. Bruk fantasien og belønn forbedringer! Dette vil motivere til å fortsette.
NB! Fremtind tar ikke ansvar for havarerte forhold, og anbefaler alle å ha litt mat i magen før de legger ut på kjøretur 😊
Les også:
