Det er duket for en ny Skoda Superb, så da er det på sin plass å sjekke den ut ‒ og ta et tilbakeblikk på de gamle.
Skoda har som flere andre store bilmerker en historie som går mye lengre tilbake enn bilene, og Emil Skoda etablerte Skoda Works som raskt vokste til en gigant innen våpenindustrien allerede i 1859.
Selskapet som skulle bli Skoda Auto tok sine første steg da Vaclav Klement og Vaclav Laurin åpnet sitt første sykkelverksted i 1896, og de avanserte raskt til motorsykler. Innen 1905 hadde Laurin & Klement fullført det siste steget og lagde også biler.
Etter 1. verdenskrig avanserte de videre til lastebiler, men traff som så mange andre på tunge tider i mellomkrigsårene. Det utnyttet Skoda Works, som var på utkikk etter andre områder de kunne ekspandere til.
Dermed ble Laurin & Klement kjøpt opp i 1925, og det ble også innledet et samarbeid med det spanske merket Hispano-Suiza som førte til litt mer luksuriøse biler.
Her er historien om Superb fortalt av Skoda selv.
Da den første og dermed også historiske Superb ble satt i produksjon i 1934, hadde Skoda allerede produsert flere toppmodeller. Superb var imidlertid nyskapende på flere områder.
Kablingen i bilen fungerte med et da nytt og ganske revolusjonerende 12V-system, som fortsatt brukes i biler i dag.
I likhet med flere andre modeller var Superb basert på et innovativt designet chassis. Den tradisjonelle langsgående rammen med kanalseksjon ble erstattet av en avansert ryggradsramme med sentralrør, som deler seg i to bjelker foran.
Dette designet tillot ikke bare drivakselen å bli plassert i rammens rør, men skapte også mer plass til den uavhengige fjæringen, noe som sikret overlegen kjørekomfort.
Superb var også merkets første modell med enkeltkretset hydrauliske bremser med lik virkning på alle fire hjul, og Skoda faset også inn motorer med det nyutviklede OHV-ventiloppsettet i bilene fra 1938.
Og i motsetning til noen av forgjengerne, for eksempel den luksuriøse Hispano-Suiza, ble Superb utviklet helt internt hos Skoda.
Karosseriet, som gjennomgikk betydelig modernisering i 1939, ble bygget av en tømmerrammet trekropp med ytre metallplater, slik at Superb kunne produseres i en rekke karosseristiler. 5 sivile og 3 militære versjoner ble rullet ut i løpet av den 13-årige produksjonsperioden.
Den var tilgjengelig med SV- eller OHV-motorer med ytelser fra 40,5 (55 hk) til 70,7 kW (96 hk) og slagvolum fra 2.492 til 3.991 kubikk.
De fleste av motorene hadde seks sylindre, unntaket var Superb 4000, som hadde en V8-motor. Det gjorde også sitt til at Superb 4000 hadde mest kraft og størst slagvolum i serien.
En av de få overlevende Superb 4000 er for øvrig blant de mest verdifulle bilene utstilt i Skoda-museet i Mlada Boleslav.
Rundt 900 sivile og 1.600 militære kjøretøyer av alle Superb-varianter ble produsert mellom 1934 og 1949.
Flaggskipet returnerer
2001 var et år med mange høydepunkter for Skoda-merket, inkludert 10-årsjubileet under Volkswagen-konsernet.
Skoda Fabia ble lansert som en sedan, og Skoda introduserte også sitt kjente Simply Clever-konsept med praktiske innovasjoner. Ja, vi skal komme til paraplyen i døra.
Årets hovedbegivenhet i 2001 var imidlertid presentasjonen av Superb kombi etter 50 års pause. Dette hevet Skoda-merkets profil, og posisjonerte det blant produsentene av mellomklassebiler.
1. generasjons Superb ble avduket på bilutstillingen i Genève i september 2001, og ble bygget på PL 45-chassisplattformen. Denne ble utvidet med 100 mm for Skoda Superb, noe som ga den et usedvanlig romslig interiør.
Serien kan også skilte med et omfattende utvalg av motorer. De første moderne generasjonen av Superb tilbød både bensin- og dieseldrivlinjer, alt fra en 1.8-liters 4-sylindret turbo med 110 kW (150 hk) til toppversjonen 2.8-liters V6 med 142 kW (193 hk).
Den brakte med seg flere nyvinninger for Skoda-merket, inkludert bi-xenon-lykter, Tiptronic-automatgir, Coming Home-lyssystemet og elektronisk styrt bremseassistent som forbedret bremsevirkningen.
Multi-link frontfjæringen og de langsgående motorene var også unike blant Skoda-biler.
I 2006 gjennomgikk 1. generasjons Superb en ansiktsløftning, som integrerte varemerket med C-formede baklys.
Det neste kapittelet i suksesshistorien begynte i 2008 med introduksjonen av 2. generasjons Superb, og for første gang var serien tilgjengelig i to karosseriversjoner og kunne tilby moderne assistansesystemer.
Superb hybrid
I februar 2015 ble 3. generasjons Superb presentert i Praha i en kombi-versjon, etterfulgt noen måneder senere av en kombi stasjonsvogn.
Ved å bruke Volkswagens MQB-plattform kunne 3. generasjons Superb nå inkorporere alle de nyeste teknologiene som er tilgjengelige. For første gang dro modellen fordel av et DCC Adaptive Chassis, 3-sone klimakontroll og assistansesystemer som Traffic Jam Assist og Emergency Assist.
Adaptiv cruisekontroll ACC, Lane Assist og Travel Assist var også tilgjengelig for Superb-serien.
Antallet Simply Clever-funksjoner steg også betraktelig, og dette var første gang det tsjekkiske merket tilbød for eksempel en virtuell bagasjeutløserpedal, en 230V-kontakt for baksetepassasjerer og paraplyer i panelene på begge frontdørene.
Etter ansiktsløftningen i 2019 fikk 3. generasjons Superb enda mer moderne utstyr, som Matrix-LED frontlykter, Predictive Adaptive Cruise Control og KESSY nøkkelfri åpning for alle dører.
Det viktigste er at serien ble utvidet til å inkludere en ny variant – plug-in hybrid Superb iV med 1.4 TSI PHEV-motor.
Til dags dato har Skoda Auto produsert over 1.550.000 Superb-biler av alle typer og generasjoner siden 2001, hvorav over 780.000 er 3. generasjons Superb.
Og det er altså en ny 4. generasjon på gang. Den kommer både som kombi og stasjonsvogn, og skal få sin verdenspremiere til høsten.
Dermed bør den være på plass akkurat 90 år etter at den første kom, noe som vi nå vet skjedde i 1934. Her er familien fotografert:
Les også:
- Mercedes C-klasse fyller 30 år
- Første tyske som ble kåret til årets bil
- En halv million biler av legenden G-klasse
