Da Laurin og Klement startet med å reparere sykler i 1895 hadde
de selvsagt ingen anelse om hva de var i ferd med å gjøre, for selskapet som den
gang lagde sykler kalt Slavia har for lengst passert et årlig salg på over 1
million biler.

Som så mange andre på den tiden startet altså eventyret med
en sykkel, deretter en motorsykkel og til slutt biler og motorsport.

I 1925 startet også ferden mot det navnet vi kjenner i dag.

Laurin og Klement hadde da økonomiske problemer, og søkte etter
en investor. Den fant de i et selskap som het Skoda Works, etablert allerede i 1859
som produsent av våpen og annet militært utstyr.

Dette selskapet så etter muligheter til å utvide forretningsområdet,
og en bilsektor i vekst var åpenbart så interessant at de valgte å kjøpe opp Laurin
& Klement.

Men tross større økonomiske muskler forble Skoda et nisjemerke
helt til muren falt. Revolusjonen i Øst-Europa herjet i 1989, og det hele kulminerte
med at muren som delte Vest-Berlin og Øst-Berlin ble revet 9. november.

Dette smittet over til Tsjekkoslovakia, som fikk sitt
fredelige folkeopprør kalt fløyelsrevolusjonen som førte til kommunismens fall helt
i slutten av 1989.

Det førte til en privatisering av industrien i landet, og
Volkswagen ble valgt som partnere for Skoda. I 1991 overtok Volkswagen-gruppen (VAG)
30 prosent av merket, noe som økte til 70 prosent i 1995.

Og med VAG i ryggen har Skoda gått fra et lite merke til en virkelig
tungvekter i bilsektoren.

Selve navnet Skoda betyr ingenting, for det var rett og
slett etternavnet til mannen som grunnlag Skoda Works, Emil Skoda.

Siden den første sykkelen kalt Slavia ble laget i 1896 har
Skoda spyttet ut en drøss med forskjellige biler, og noen er litt mer spesielle
enn andre. Her tar vi en titt på sju av disse, og vi tar dem i kronologisk
rekkefølge.

Laurin & Klement LW 3-hjulinger (1905-1911)

De to mennene bak Skoda startet altså med sykler i 1896, deretter
motorsykler og så biler. Mellomsteget, en 3-hjuling, kom samme år som merkets
aller første 4-hjuling, Voiturette A.

3-hjulingen kalt LW var faktisk så moderne at ingen hadde
hevet på øyenbrynene om du hadde kommet kjørende med denne 115 år senere, og den
rørte også greit på seg.

Laurin & Klement utstyrte denne med en vannavkjølt motor
(derfor W i LW, water) på 5 hk, og den 160 kilo lette 3-hjulingen
hadde en toppfart på 40 km/t.

Som vi kan se av bildene hadde den også en sitteplass foran
som muligens ikke var helt optimalt for førerens sikt, og den kunne ta last helt
opp til 200 kilo.

Laurin & Klement traff blink med denne, som faktisk ble
solgt til så fjerne land som Mexico.

Det skal finnes tre gjenværende LW igjen, så dette er et skikkelig klenodium.

Laurin & Klement Type E «Cerná Hora-Montenegro» (1908-1909)

Sykkel, motorsykkel, 3-hjuling og bil. Ja, hvorfor ikke
satse på busser og lastebiler også?

Det var myndighetene i Montenegro som trengte et kjøretøy både
til transport av mennesker og gods, så Laurin & Klement bygde en svært så kompakt
doning som kunne ta seg av dette.

Type E-modellen var kun 3,69 meter lang, men kunne ta 12 personer
eller 4,8 kubikkmeter med lass.

Maks lastevekt var 900 kilo, mens tilhengeren var designet
for å frakte ytterligere 1.500 kilo.

Versjoner av bilen ble også brukt av militære i Montenegro
og Røde Kors, og prins Nikola I var så imponert da han så slike i 1909 at han
like godt ga førerne sølvmedaljer.

Dessverre finnes det ingen kjente bevarte eksemplarer av «Cerná Hora-Montenegro».

Skoda Sagitta (1936 - 1938)

Jøss, en mafiabil.

På 1930-tallet het Skodas bestselger Popular som kom i 1934,
men denne vokste i størrelse i takt med populariteten. Til slutt var den nesten
fire meter lang.

Skoda trengte også en mer kompakt modell, og de kom opp med
et konsept kalt Sagitta ‒ latinsk for pil som også logoen til Skoda inneholder.

Bilen var 3,4 meter lang, men det er ikke kjent hvilken type
den første prototypen var. Den ble uansett fulgt opp av to kabrioleter, en 2-dørs
og fire coupé-modeller som alle var forskjellig.

Den var både liten og lett. Faktisk veide Sagitta latterlige
580 kilo, og under panseret hadde den V2 med 15 hk. Toppfarten var på 70 km/t,
og forbruket lød på 0,55 liter på mila.

Det finnes to slike biler på Skoda-museet i Mladá Boleslav, og de holder også på å restaurere en tredje bil.

Skoda Type 998 «Agromobil» (1962)

Hva med en terrengvarebil? Ja, det tenkte Skoda i 1962.

Type 998 var en test for å se om det var mulig å lage en
varebil som kunne brukes av hæren og bøndene, og fikk da også tilnavnet «Agromobil».
Men kanskje ikke så veldig overrakende fant denne aldri veien fra prototype-stadiet.

Allerede i 1912 startet Laurin & Klement med å teste ut terrengversjoner
av nyttekjøretøy, så det hadde et lass av erfaring da de tok til på jobben med
Agromobilen.

Så merket som i 1961 het AZNP (Automobilové závody národni
podnik) trommet sammen en rekke eksperter, men det hjalp dessverre fint lite.

De rakk kun å sette sammen tre prototyper av den snåle og
kompakte bilen på 3,47 meter før de fant ut at de heller skulle bruke kreftene
på andre ting.

Men bilen funket faktisk ganske så bra, og en av bilene
gjennomførte hele 29.953 kilometer under testene. Denne ble registrert med en
toppfart på 89 km/t.

Verden visste fint lite om Agromobilen før den plutselig
dukket opp i en antikrigs-film i 1965. I en scene jakter kommandoen på en desertør,
og det gjør de bak rattet på to Agromobiler. Mannen som spilte hovedrollen i musikalen
kalt Kdyby tisíc klarinetů, Jirí Menzel, ble siden en kjent regissør som
også vant en Oscar.

Skoda-museet har en av de tre prototypene utstilt.

Skoda Type 990 «Hajaja» (1963)

Aiaiai. Eller Hajaja.

Her er en bil med klassiske linjer fra 1960-tallet, og som
vi ser er det også en stasjonsvogn.

Faktisk har stasjonsvogner alltid vært en viktig del av
bilmerket, og allerede på 1920-tallet var L&K 110 en liten pioner på dette
området. Stasjonsvognutgavene av Popular var populære på 30-tallet,
Tudor-versjonene av 1001/1002 på 40-tallet og 1200/1201 STW på 50-tallet.

1202 STW kom i begynnelse av 60-tallet og tok arven videre,
men den aller mest suksessrike var Octavia Combi som kom i 1961. Faktisk produserte
Skoda 54.086 slike over 10 år.

Men Skoda hadde større ambisjoner.

I 1959 startet de utviklingen av det som skulle bli ta et av
de største teknologiske skrittene i den gang den nærmere 65 år lange historien,
Skoda 1000 MB som kom i 1964.

Men det hele startet med Type 990, og i 1961 hadde tsjekkerne
satt sammen 50 prototyper som kunne testes. De lagde også toppløse versjoner
kalt Type 990/991 Roadster, og disse hadde 2+2-seter.

Den 34. prototypen ble enda mer spesiell, for denne ble
omgjort til en stasjonsvogn. Men det var et problem ‒ et stort et.

Med Type 990 hadde nemlig Skoda gått bort fra den tradisjonelle
konfigurasjonen med motoren foran og drivhjulene bak, for her hadde de også
plassert motoren bak. Og det passer usedvanlig dårlig for en stasjonsvogn.

Løsningen var å plassere den 4-sylindret motoren horisontalt med sylindertoppen mot venstre, og denne plasseringen fikk navnet «Hajaja» etter et populært radioprogram som sendte godnatt-historier. Ja, slik var det på det glade 60-tallet.

Du finner altså ikke en mer sjeldent Skoda, eller bil, enn det Type 990 «Hajaja» er. Det ble kun laget en utgave.

Skoda Buggy Typ 736 (1974 - 1976)

Nok en snodig skrue, og denne en sportsbil bekledd som en
buggy.

På begynnelsen av 70-tallet var det populært med noe som var kalt autocross, hvor det ble konkurrert ute i terrenget. Det gjaldt altså å ha biler som var lette og kunne forsere terrenget. Ja, en buggy.

I Tsjekkoslovakia ble blant annet ombygde Skoda 110/110L
benyttet, men merket satset også hardt på rally og annen racing.

Så de hoppet av autocrossen etter 1972-sesongen, bare for å
se at andre selskaper og privatpersoner selv bygde om bilene.

Så allerede året etter bestemte Skoda seg for å kjøre i gang prosjektet 736, en Skoda Buggy.

De brukte 100L som basismodell, forkortet den og gjorde
andre passende endringer, og i 1975 hadde de satt sammen fem prototyper.

Og med det var de fornøyd, og gikk løs på et nytt prosjekt.

Skoda Felicia Fun (1995 - 2000)

Vi har kommet til den sjuende og siste modellen i denne
historien, og vi må jo avslutte med noe som er bokstavelig talt morsomt.

I 1995 kom de nemlig med en versjon av Felicia-modellen som var
så gøy at den like godt het Felicia Fun. Og den skapte oppsikt.

For Skoda gikk enkelt og greit for en pickup, noe som var
svært så uvanlig i Europa den gang. Den var også svært så fleksibel, og kunne
gjøres om fra en 2-seters til 4-seters på et øyeblikk.

Bilen som ble vist fram under Genève Motor Show i 1995 ble
produsert fram til 2000, og Skoda rakk å sette sammen 4.016 slike før det var
stopp.

Felicia Fun er dermed en sjelden bil, og jaktet på av samlere av klassiske biler.

Og så er den jo morsom.

Noe som mange av bilene til Skoda har vært opp gjennom årene.

Les også:

• Her testes Peugeots aller villeste modell
• Opels elektriske varebil nærmer seg
• Audi plugger stasjonsvognen A6