Smart er kanskje eldre enn man kan tro, for bakgrunnen for det lille merket kan man finne så langt tilbake som dagens Tesla-sjef fortsatt bedrev pottetrening.
På begynnelsen av 1970-tallet var det uro i oljemarkedet, og flere over hos Mercedes så raskt hvor dette kunne bære. Så året før den store oljekrisa i 1973 kom de opp med en idé om en kompakt bybil. Ja, en bil som ikke brukte så mye drivstoff.
Prosjektavdelingen lagde til med et konsept i et forsøk på å overbevise sjefene, en bil som var 2,5 meter lang og hadde en akselavstand på 1,7 meter.
Og folkene i prosjektet ledet av en åpenbart svært klarsynt fyr som het Johann Tomforde så lengre, mye lengre, enn bare å gjøre denne lett og dermed drivstoffgjerrig. De forslo nemlig en elbil! Og bare så det er sagt, Tesla-sjef Elon Musk er født i 1971 og var ett år på den tiden.
Bilen skulle få et elektrisk system som innebar at man lagret batteriene under setene, og det var faktisk ikke eldriften som torpederte planene. Som i dag var nemlig Mercedes over snittet opptatt av å lage sikre biler, og da ingen klarte å overtale sjefene om at denne ble ganske så sikker ble planene skrotet.
Tomforde og resten av gjengen slapp dog ikke prosjektet helt, og hadde blant annet klar en ny elektrisk prototype så sent som i 1981. Men det skulle gå ytterligere 12 år før det som i dag er Smart skulle bli en realitet.
Mercedes hadde fortsatt planer om kompakte biler og testet slike i USA da sjefen for Swatch, ja klokkefolkene, tok kontakt. Sjefen, Nicolas Hayek, hadde et mangeårig prosjekt som innebar små bybiler, men var avhengig av en partner for å komme videre.
Hayek hadde, som Tomforde i 1972, også sett muligheten til å lage disse elektriske, så elbiler var en viktig del av planene.
Swatch fikk først dratt i land en avtale med Volkswagen, men da denne gruppen fikk en ny sjef i form av Ferdinand Piëch i 1993 ble avtalen kansellert ettersom VW selv jobbet med en kompakt bil.
Men den enes død er som kjent den andres brød. Så i 1994 dro Swatch i land en nesten like stor fisk, nemlig selveste Mercedes. Og da var det ingen vei tilbake.
Navnet til dette kunstverket skulle settes sammen av navnene til de to partnerne, Swatch og Mercedes. S som i Swatch, M som i Mercedes og til slutt var dette altså et lite kunstverk, art på engelsk. Så resultatet ble altså en bil kalt Smart, og den første bilen ble lansert høsten 1998.
En annen viktig partner for Smart er Geely, gruppen som også eier Volvo Cars, Polestar og Lynk & Co ‒ alle tre grunnlagt i Göteborg.
I 2019 ble daværende Daimler-gruppen som i dag er Mercedes-gruppen enig med Geely om et partnerskap rundt Smart, og dette går kort ut på at Geely skal produsere bilene og Mercedes skal designe de. Og ja, de skal være helelektriske.
Resultatet ble første gang vist fram i fjor i form av et konsept, og nå nærmer den første serieproduserte elbilen seg ytterligere ‒ inkludert Norge.
‒ Smart sin nye elektriske satsing vil distribueres gjennom agentmodell i Norge, forklarer konserndirektør Kjetil Myhre i Mercedes-Benz Norge hos Bertel O. Steen.
‒ Bertel O. Steen har tegnet en avtale med Smart Europe, og det er forventet oppstart i løpet av første halvår av 2023, legger han til.
Konkret skal det etableres sju fysiske salgspunkt som dekker de mest folkerike regionene, og her er de:
Bertel O. Steen Lørenskog
Bertel O. Steen Ullevål
Bertel O. Steen Drammen, Lier
Bertel O. Steen Rogaland
Bertel O. Steen Bergen, Åsane
Bertel O. Steen Sarpsborg
Motor-Trade Trondheim
Men vi lever som kjent i en digital verden, så det er selvsagt mulig å kjøpe en Smart selv om man ikke besøker en av disse sju plassene.
Den første bilen som kommer har en navnestrategi vi kjenner både fra Polestar og Lynk & Co, og skal enkelt og greit hete #1.
Nummer en er ganske så kompakt med en lengde på 4,27 meter, men har også en ganske stor akselavstand på 2,75 meter som bør åpne for grei plass bak. Nå kommer også baksetene med en mulighet for justering i lengderetning, og har også en 60/40-fordeling med gjennomlastingsluke som standard.
Den første i Smarts nye elektriske æra kan leveres både som Pro+ med bakhjulsdrift og Brabus med firehjulsdrift. Førstnevnte har en oppgitt rekkevidde på 420 kilometer, mens råtassversjonen skal kunne rulle 400 kilometer før ladekabelen må fram.
Pro-utgaven har 272 hestekrefter, mens Brabus-utgaven er en liten lommerakett med hele 428 hk som sender den opp til 100 km/t på 3,9 sekunder.
Her er fakta om #1, men heng med videre etter denne ‒ for det kommer mer og ikke minst bilder av bilen.
Drivlinje og ytelser:Lading og forbruk:Mål og vekt:
Både Mercedes og Geely kan selvsagt dette med å designe og lage biler, og nye Smart #1 kommer blant annet med skjulte elektriske dørhåndtak, rammeløse dører og «flytende» tak.
Og de sparer heller ikke på teknologien, og utstyret inkluderer ting som 360-graders kamera, panoramasoltak, LED-lys med automatiske fjernlys, elektriske seter med minnefunksjon, elektrisk bakluke og en del førerassistenter.
Mange kjenner også til Brabus-navnet, dette tyske selskapet som blant annet tuner Mercedes-biler, og Smart #1 Brabus kan blant annet skryte av Beats Soundsystem, premium ambient lighting, CyberSparks LED+ og trådløs lading for mobiltelefon i tillegg til firehjulsdriften.
Og ja, selvsagt er automatiske oppdateringer (OTA) på plass.
‒ En bil med leken og frisk appell i et mindre SUV-format, med valg mellom tohjulsdrift eller firehjulsdrift, er vi overbevist om at er veldig aktuell for mange norske kunder, sier Kjetil Myhre.
Her er bilder av den første bilen i den elektriske Smart-tiden, #1:
Les også:
