Aiai, hva er det Ferrari har funnet på nå? I en tid der alt skal nedskaleres, og i beste fall elektrifiseres, har den steilende hingsten like godt laget seg en helt ny modell med en V12-motor.  

Ferrari sier at dette er den siste utviklingen av motoren i Maranello, og om de mener den seneste utgaven eller rett og slett den siste de skal lage er ikke så godt å vite. Men at den er rykende fersk er helt sikkert, og vi vet også at den er basert på kraftenheten som de plasserte inn i villdyret 812 Competizione.

Og ja, at de har løftet løsninger fra Formel 1 for å gjøre Ferrari 12Cilindri så ekstrem som overhodet mulig. For dette er bilen som rett og slett skal hedre V12-legenden som ble født tilbake i 1957, en naturlig V12 uten ekstra pustehjelp og som ikke tuller med en motor bak.

Her er tvillingene:

Resultatet er et brølende beist med 830 hestekrefter og et maksimalt turtall på heftige 9.500 r/min, og kraftkurven er like imponerende. Allerede fra 2.500 r/min er 80 prosent av dreiemomentet tilgjengelig, så her bør det gå unna.

Noe det også gjør, for du skal selvsagt få se de imponerende sprinttallene.

Ferrari har puttet inn alle de nyeste løsningene for å sørge for at den nye superbilen er mest mulig effektiv, og det inkluderer også en 8-trinns DCT (Dual Clutch Transmission) som allerede er hyllet i andre modeller og som debuterte i SF90 Stradale.

Det 8. giret sørger for å dempe bensinforbruket i tillegg til at den gjør bilen enda mer engasjerende gjennom de andre girene, så vinn-vinn her altså.

Bilen er for øvrig utstyrt med 21-tommers felger og det med dimensjonen 275/35 foran og 315/35 bak. Så ikke uventet bredt og lavt.

Den nye modellen som også kommer som Spider skal altså bære arven som snart strekker seg 80 år tilbake i tid, og Ferrari 12Cilindri er da også inspirert av de legendariske Grand Tourer-bilene på 1950- og 60-tallet.

Her den toppløse søsteren:

Her er det en frontmontert V12 kombinert med 2-seters oppsett, og ikke overraskende kombinerer 12Cilindri eleganse, allsidighet og ytelse i en mektig pakke.

Ferrari sier at de har gått for enkle, men harmoniske, linjer, og selvsagt er det aktiv aerodynamikk kombinert med et ganske stort panser som skjuler motoren ‒ og to doble piper bak som bør skremme de fleste som lurer på om de skal kjøre forbi denne bilen.

Videre kan Ferrari fortelle at 12Cilindris cockpit «garanterer suveren komfort for både sjåfør og passasjer, selv på lange turer», og de som ikke befinner seg i den toppløse Spideren bør også ha en luftig følelse ‒ her er det et svært glasstak. Det er også tre skjermer på innsiden, en rett foran føreren, en sentralt plassert og en liten en til passasjeren.

Vi tipper selv de kravstore Ferraristiene nikker anerkjennende til alt dette.

Selve designet av Ferrari 12Cilindri skal nikke tilbake til Ferraris tidligere V12-er med midt-frontmotor, og skiller seg markant fra for eksempel den tidligere nevnte 812 Competizione med mer skulpturelle linjer.

Her er det rene linjer som dominerer, og ikke minst en bakende som tar tankene mange tiår tilbake. Og nei, bilen har kanskje noen overraskende ikke en bakvinge, men i stedet to aktive klaffer integrert med bakskjermen.

Foran har Ferrari droppet signaturelementer som den langstrakte formen på frontlyktene og den tradisjonelle grillformen, for her er det forførende linjer som teller.

På innsiden har Ferrari gått fra en såkalt dobbelt cockpit inspirert av nye modeller som Roma og Purosangue, og er delt inn i tre nivåer. Det første er dominert av den øvre delen av dashbordet og glir inn i dørpanelet, så er det et sentralt område og til slutt det som inkluderer fotbrønner og seter.

Det er også på gang en Spider av 12-sylindringen, ja, en Ferrari 12Cilindri Spider. Også denne er inspirert fra bilene som er langt over 60 år gamle, nemlig de toppløse GT-bilene fra 1950- og 60-tallet.

Den store forskjellen er selvsagt taket og bakenden, og på Spider er karosseriet forsterket med aluminium mellom veltebøylen bak passasjerene og B-stolpen. Dette sparte både vekt og åpnet for et lavere tyngdepunkt.

Videre er den en dobbel krumning over setene som gir bedre takhøyde, mens den uttrekkbare hardtoppen (RHT) kun bruker 14 sekunder på å åpne eller lukke seg. Denne kan betjenes i hastigheter opp til 45 km/t, og det er også smarte løsninger som gjør at de to i bilen skal kunne snakke med hverandre selv i over 200 km/t med en åpen topp.

Denne utgaven er bittelitt tregere enn den med tak, men her snakker vi bare om 5 hundredeler for 0-100 km/t. Og da er vi over på litt fakta og tekniske spesifikasjoner, for vi lovet blant annet ytelsestallene.

Så dette er hva en Ferrari 12Cilindri kan by på, og under følger en masse bilder du bare må få med deg.

Kraftenhet:

• Type V12 – 65 grader – Tørrkum
• Total størrelse 6.496 cm3
• Boring og slag 94 mm x 78 mm
• Maks. effekt 830 hk @ 9.250 r/min
• Maks. dreiemoment 678 Nm ved 7.250 r/min
• Maks. turtall 9.500 r/min
• Kompresjonsforhold 13,5:1
• Spesifikk utgangseffekt 128 hk/l

Vekt og dimensjoner:

• Lengde 4.733 mm
• Bredde 2.176 mm
• Høyde 1.292 mm
• Akselavstand 2.700 mm
• Fremre spor 1.686 mm
• Bakre spor 1.645 mm
• Tørrvekt 1.560 kg
• Tørrvekt-effektforhold 1,88 kg/hk
• Vektfordeling 48,4 prosent foran / 51,6 prosent bak
• Drivstofftankkapasitet 92 liter
• Bagasjeromsstørrelse 270 liter

Dekk og hjul:

• Foran 275/35 R21 J10.0
• Bak 315/35 R21 J11.5

Bremser:

• Front 398 x 223 x 38 mm
• Bak 360 x 233 x 32 mm
• Girkasse
• 8-trinns DCT

Ytelser:

• Maks. hastighet > 340 km/t
• 0-100 km/t 2,9 s
• 0-200 km/t <7,9 s
• 100-0 km/t 31,4 m
• 200-0 km/t 122,0 m

Og før vi ser på bildene så må vi selvsagt lære hva 12 er på italiensk. For skal du uttale navnet bør det være på ekte italiensk, og dermed bør du si Ferrari dodici cilindri ‒ og fekt gjerne litt med hendene for perfekt italiensk effekt!

Les også:

• Legenden Bugatti Type 35 runder 100 år
• Dette er ikke en Polo, men en «Mini Audi»
• Terrenglastebilen runder 75 år