Mercedes har nylig gjennomført iskalde tester rundt elektriske Actros-utgaver, og er dermed godt i gang også med den elektriske overgangen for de tyngste kjøretøyene. (Foto: Mercedes)
Norge vil skjerpe utslippskravene ytterligere
Samferdselsministeren mener at utslippsmålene til EU rundt tungtransporten bør være enda mer ambisiøse, og at alle nye kjøretøy som selges innen 2040 bør være nullutslipp.
‒ Skal vi nå klimamålene våre, er vi nødt til å få ned utslippene fra transportsektoren, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
‒ Jeg har tidligere uttrykt at det bør være en ambisjon om at alle nye tunge kjøretøy bør være nullutslipp fra 2040. Men klimautfordringene er globale, og jeg er glad for at også EU nå foreslår nye ambisiøse mål for å fase ut de tunge fossilbilene.
-->
EU kom for et par måneder siden med et forslag som skal redusere CO2-utslippene fra nye tunge kjøretøy, og kanskje litt overraskende var også ACEA som organiserer 14 av de store produsentene ganske enige.
De påpekte at med de nye målene, en reduksjon av utslippene på 45 prosent i 2030 målt mot 2019, betyr at det må være 400.000 tunge kjøretøy med nullutslipp på veiene, og at det trengs en infrastruktur for at de skal fungere i hverdagen.
Videre foreslår EU et kutt på 65 prosent i 2035 og deretter 90 prosent fra 2040. I tillegg er utgangspunktet at alle nye bybusser fra 2030 skal være nullutslippskjøretøy.
Norge har som kjent vist vei når det kommer til elbiler, og i dag er rundt 8 av 10 nye personbiler som blir registrert helelektriske. Men selv om regjeringen er i ferd med å fjerne incentiver som har gjort disse populære, har de fortsatt ambisiøse mål framover.
Dette er hovedtrekkene, ifølge Nasjonal transportplan:
Nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025.
Nye bybusser skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass i 2025.
Innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser og 50 prosent av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy.
Innen 2030 skal varedistribusjonen i de største bysentrene.
Den norske samferdselsministeren ser for seg kun nye utslippsfrie kjøretøy.
– Alle nye tunge kjøretøy i Norge bør være nullutslipp fra 2040, sier han.
‒ Dette er mer ambisiøst enn det EU-kommisjonen nå har foreslått. Samtidig er vi avhengige av at flere land drar i samme retning for å løse globale utfordringer. Et felles europeisk regelverk for utfasing av fossilbiler vil forsterke teknologiutviklingen for tunge kjøretøy, og også bidra til at Norge kan nå egne nasjonale mål og forpliktelser. Jeg er derfor glad for at EU-kommisjonen foreslår disse kravene, sier Nygård.
De nye EU-kravene som er foreslått rettes mot produsentene av kjøretøy, og gjelder både for lastebiler og buss. Her er det unntak for utrykningskjøretøy, militære kjøretøy og renovasjonskjøretøy.
Samferdselsdepartementet sier at de ønsker innspill på EU-kommisjonens forslag fra norske aktører og sender dette ut på høring, og de oppfordrer også norske aktører til å sende inn sine innspill direkte til EU-Kommisjonens høring.
De store lastebilprodusentene er allerede godt i gang med utviklingen av store elektriske kjøretøy, og blant annet har Mercedes nylig gjennomførte iskalde tester for eActros LongHaul og eActros 300 i Nord-Finland.
I Rovaniemi ble disse kjørt helt ned i -25 grader, og et av resultatene var blant annet at LongHaul-versjonen varmet opp kabinen raskere enn sin dieseldrevne søster.
Mercedes eActros 300 skal inn i produksjon siste halvdel av året, mens planen er at eActros LongHaul skal inn i serieproduksjonen i løpet av neste år.
Svenske Volvo har allerede kommet et stykke lengre i sin elektriske overgang, og har blant annet levert elektriske kjøretøy både til Afrika og Sør-Korea ‒ og har nå slike i rundt 40 forskjellige land.
Totalt har svenskene levert ut over 4.300 helelektriske store kjøretøy, og er på plass i de fleste segmenter gjennom hele fem forskjellige serier ‒ FH, FM, FMX, FE og FL.
Slik ser Volvos store elektriske familie ut:
Les også:
