En av grunnen til at vi nå ser en voldsom utvikling av selvkjørende
teknologi er ønsket om å få ned antall trafikkulykker. For de aller fleste
ulykkene oppstår på grunn av føreren, og kjører bilen selv blir trafikken også
sikrere. Og det trengs, for i EU klarer man ikke å få ned antall
trafikkdrepte i et høyt nok tempo til tross for enda sikrere og bedre biler.
med 50 prosent i 2020, men dette har de på ingen måte klart å følge opp i
praksis. Faktisk har antall trafikkdrepte blitt redusert med kun 4 prosent de
siste fem årene, og side 2010 er antall omkommet i trafikken falt med 20
prosent. Målet om 50 prosent sprekker altså så det holder, og totalt omkom
25.047 mennesker europeiske veier i fjor ‒ én prosent ned fra 2017. Men det er for EU totalt. For Norge har allerede halvert antall døde siden 2010, og er
det store unntaket i Europa. Og en fersk årlig rapport fra European Traffic Safety Concil
(ETSC) viser da også at Norge har den tryggeste trafikken i Europa – for fjerde
år på rad. Nå ser EU og den europeiske myndigheten til Norge, for både
å lære og bli inspirert. ‒ Dette er selvsagt gledelig og inspirerende, sier konstituert
vegdirektør Bjørne Grimsrud i Statens vegvesen.
og systematisk arbeid over tid. Dette er ingen hvilepute for oss. Vi har tøffe
mål og vi vil hele tiden jage på. En drept eller skadd i trafikken er én for
mange, understreker han. Statistikken går på antall drepte per 1 million innbyggere,
og Norge med 20 omkomne per millionen er langt foran de nærmeste nasjonene.
Nærmest kommer Sveits med 27, Storbritannia med 28 og Irland og Danmark med 30. Den klarte farligste trafikken finner vi i Romania mer 96 drepte
per millionen, fulgt av Bulgaria (87), Serbia (78) og Kroatia (77). Fjorårets snitt i EU-landene var på 49 drepe omkomne, en
reduksjon fra 63 i 2010. Skal disse landene få en sikrere trafikk må de altså trekke
lærdom fra hva de beste gjør. ‒ Hensikten er å lære av hverandre. Norge har vært en
ledestjerne i mange år. Det er ikke rart at mange europeiske veimyndigheter ser
til Norge for å lære, sier ETSC-sjefen Antonio Avenoso.
kjørte kilometer. Også her topper Norge med 3 omkomne pr. 1 milliard
kilometer, foran Sveits (3,3), Sverige (3,4), Storbritannia (3,4) og Irland
(3,5). På bunnen ligger Polen (14,6), Kroatia (12,7), Latvia
(12,1), Tsjekkia (10,1) og Portugal (8,5). Norske myndigheter har en nullvisjon rundt trafikkdrepte, og
antall omkomne har gått kraftig ned de siste årene. I fjor omkom det 108
personer i trafikken, mens snittet for de fem siste årene er på 123 døde. Statens vegvesen mener selv at kunnskapsbasert arbeid og et
bredt samarbeid med mange aktører og etater over tid er hovedgrunnen til norsk
suksess. ‒ Det holder rett og slett ikke å bare fortsette i samme
spor. Vi må jobbe enda mer målrettet, systematisk og helhetlig. Vi skal stadig
tilegne oss og ikke minst bruke ny kunnskap, sier Grimsrud. I fjor ble det lansert 136 tiltak som kan bedre
trafikksikkerheten på norske veier, og målet er å halvere antall drepte og hardt
skadde fra 750 i 2017 til 350 i 2030. Disse tiltakene kom ikke bare fra Statens vegvesen, men også
politiet, Trygg Trafikk, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet,
fylkeskommunene og syv storbykommuner var med på utarbeidelsen, samt flere
statlige aktører og 21 interesseorganisasjoner. ‒ Det er hele trafikksikkerhetsfamilien som skal ha æren for
de norske resultatene. For det er nettopp organiseringen som skiller Norge fra
andre land vi kan sammenlikne oss med. Vi jobber i langt større grad koordinert
og tverrfaglig enn de fleste andre, og ulike aktører, kommuner, fylker og
statlige etater utfyller hverandre. Men også her må vi bli bedre! Vi må hente
ut mer fra hver enkelt, utfylle og utfordre hverandre, påpeker Grimsrud. Trenden så langt inn i 2019 er noe urovekkende, for i løpet
av årets fem første måneder har det omkommet 42 personer i den norske trafikken
‒ ni flere enn tilsvarende periode i fjor. Og statistisk sett er vi nå inne i den farligste perioden, så ta det med ro og vis hensyn i sommertrafikken. Les også:
