Rett før sommeren slo nyheten ned som en bombe: Svensk-kinesiske Polestar nektes salg i USA fra og med 2027-modellene. Selskapet har bekreftet at de ikke vil anke avgjørelsen, og har i praksis startet prosessen med å fase ut nybilsalget på det amerikanske markedet.

Bakgrunnen er strengere reguleringer fra det amerikanske handelsdepartementet for oppkoblede kjøretøy («Connected Vehicle Rule»). USAs handelsminister Gina Raimondo var krystallklar da departementet la frem reglene i en offisiell uttalelse:

– Dagens biler er ikke lenger bare stål på hjul – de er datamaskiner. De har kameraer, mikrofoner, GPS-sporing og andre teknologier som er koblet til internett. Det krever ikke mye fantasi å se hvordan en fremmed makt med tilgang til disse kjøretøyene kan utgjøre en alvorlig risiko for både vår nasjonale sikkerhet og personvernet til våre innbyggere, uttalte Raimondo i pressemeldingen fra US Department of Commerce.

Nytt lovforslag: «Kinesiske biler er overvåking på hjul»

Nå har senator Bernie Moreno (R) og Elissa Slotkin (D) lagt frem et nytt og tverrpolitisk lovforslag i det amerikanske senatet – Connected Vehicle Security Act of 2026. Lovforslaget strammer skruen betraktelig til:

I tillegg til forbud mot kinesisk programvare og maskinvare, vil forslaget forby import, salg og drift av kjøretøy fra selskaper som er mer enn 15 prosent eid av kinesiske aktører fra og med 2027.

I pressemeldingen som ble sendt ut da lovforslaget ble introdusert i Senatet, la ikke senator Elissa Slotkin noe imellom:

– Kinesiske biler er en alvorlig trussel mot Amerikas nasjonale og økonomiske sikkerhet. De er i praksis overvåkingspakker på hjul, med evne til å samle inn data om amerikanske borgere og sensitive steder. Vi må handle nå og stoppe kinesiske kjøretøy fra noen gang å komme inn på det amerikanske markedet, sa Slotkin da forslaget ble lagt frem.

Medforslagsstiller og senator Bernie Moreno uttalte i samme pressemelding at USA må beskytte egen bilindustri før det er for sent:

– Mens Europa, Mexico og andre lar sine markeder oversvømmes av kinesiske aktører, må USA act før det er for sent. Svaret er enkelt: Kinesiske kjøretøy kan aldri tillates i det amerikanske markedet – skjebnen til bilindustrien vår og utallige arbeidsplasser avhenger av det, hevder Moreno.

Hvorfor Mercedes og Volvo frykter reglene

Dersom 15-prosentregelen blir vedtatt i Kongressen uten særskilte unntak, havner flere tradisjonsrike bilmerker i faresonen:

• Mercedes-Benz: Kinesiske bilkonsern (Geely og BAIC) eier til sammen nærmere 20 prosent av aksjene i Mercedes-Benz Group.
  
  
• Volvo Cars: Selv om Volvo opprinnelig fikk et midlertidig unntak fordi de produserer storselgere som EX90 på sin egen fabrikk i South Carolina, eies selskapet med over 80 prosent av kinesiske Geely.

Dermed står også svenskene i fare for å bli rammet dersom eierskapsgrensen blir lov.

Må bygge egne «USA-modeller»

Som Polestar-saken har vist, hjelper det ikke lenger at biler skrus sammen på amerikansk jord. Amerikanske myndigheter krever at både eierlinjer, programvare og kommunikasjonsmoduler renskes for kinesisk innflytelse.

Bilprodusentene tvinges derfor til å ta drastiske valg dersom de vil beholde det viktige USA-markedet:

• Endre eierstrukturene: Kjøpe ut eller kappe kinesiske eierandeler ned under den magiske 15-prosentgrensen.
  
  
• Egen USA-utvikling: Bygge dedikerte modellvarianter for Nord-Amerika med utelukkende vestlig programvare og elektronikk.
  
  
• Omstrukturere forsyningskjeder: Bytte ut kinesiske telematikk- og sensorkomponenter med vestlige leverandører.

Europa blir hovedarenaen

Følgene av USAs proteksjonistiske linje mot kinesisk bilteknologi vil merkes godt i Norge og resten av Europa. Når det enorme produksjonstrykket fra Kina nektes adgang til det amerikanske markedet, vil kinesiske produsenter trappe opp satsingen på det europeiske kontinentet ytterligere. Det kan gi historisk hard priskonkurranse på elbiler i årene som kommer.

Les også:

• Chery med ny eksportrekord –⁠ ruller ut nye merker i Norden
• Krisetall for Lucid: Blør milliarder og utsetter sin nye folke-SUV
• Deloitte-rapport: Europas elbil-avhengighet koster over 1 100 milliarder kroner