Norge i verdenstoppen, og nei, det gjelder ikke elbiler
Vi er vant til at Norge er helt i verdenstoppen når det kommer til elbiler, men da er det kanskje litt mer overraskende at vi også er blant de beste når det kommer til selvkjørende biler.
Ah, disse selvkjørende bilene. Vi har hørt om dem i en årrekke allerede, og det er lenge siden de første «lovet» slike på veiene i nær framtid. Det har ikke skjedd, men vi skal ikke kun skylde på overoptimistiske sjefer og late ingeniører.
En hovedgrunn til forsinkelsen er trege politikere. Det finnes nemlig allerede teknologi som lar bilene kjøre helt av seg selv, men disse kan ikke slippes løs i trafikken på grunn av manglende regelverk.
Et av de store dilemmaene er hvordan man skal fordele skyld i en eventuell ulykke med en bil uten en sjåfør, og et annet er selvsagt hvor mye kan vi stole på teknologien.
Den selvkjørende skalaen går til nivå 5, som betyr at biler kan kjøre av seg selv uansett forhold. Hakket under, nivå 4, er dog det nivået vi befinner oss på når vi tenker på selvkjørende biler. Her trengs det heller ikke noe ratt, men bilene må befinne seg på kjente veier og værholdene må være såpass gode at sensorene fungerer.
Det er flere år siden plattformer på nivå 4 ble vist fram, og for et drøyt år siden testet også et sørkoreansk selskap ut selvkjørende biler midt i en storby. I USA er det laget egne testområder for selvkjørende biler, og her tester flere av de store aktørene ut morgendagens biler.
Tesla, elbilmerket som er blant de fremste når det kommer til å utvikle nye løsninger, viste allerede i 2017 en video av en bil som kjørte av seg fra hjemmet og til jobben. Den oppgaven klarte den strålende, og den lukeparkerte til og med etter at den ansatte hadde forlatt bilen.
Så selvkjørende biler er langt fra en fjern framtidsvisjon, men lurer heller rundt neste sving.
Men en ting er altså trege politikere, et annet spørsmål er om samfunnet er klar for slike biler.
Senest i fjor tok NAF tempen på akkurat dette, og i en undersøkelse svarte «kun» 52 prosent at de ville sette seg inn i en bil som kjørte av seg selv. Men nordmenn blir mer og mer klare for dette, for i en undersøkelse gjennomført av Continental tilbake i 2015 svarte kun 36 prosent positivt, mens dette var steget til 42 prosent i 2018.
Nordmenn begynner altså å vende seg til tanken, og om politikerne får ut fingeren mangler det bare et element før vi kan parkere rompa i baksetet og la bilen gjøre jobben. Infrastrukturen.
For å få selvkjørende biler sikrest mulig må disse kobles til nett, og slike tilkoblede biler blir stadig mer vanlig nå. Grunnen til at de bør være tilkoblet nettet er noe som kalles så kryptisk som V2X, Vehicle-to-Everything.
Her kan bilene motta informasjon fra eksterne kilder, som for eksempel et lyskryss som gir beskjed når det blir rødt, og bilene kan selv sende ut viktig informasjon til medtrafikanter ‒ eksempelvis at bilen akkurat har kjørt over et isete veiparti. På den måten blir bilene varslet, og kan ta forholdsregler.
Så kjøretøyene blir rett og slett sikrere med V2X.
Akkurat som med elbiler er det noen land som er bedre forberedt på selvkjørende biler enn andre, og dette er noe revisjons- og rådgivningsselskapet KPMG har prøvd å kartlegge.
For tredje gang kommer de med «Autonomous Vehicles Readiness Index», hvor de har sett på forutsetningene for selvkjørende kjøretøy i ulike land.
Og elbilnasjonen Norge utpeker seg nok en gang.
Øverst troner Singapore, denne plassen som er helt i verdenstoppen når det kommer til teknologi-utvikling. Smarte hoder strømmer nå til den asiatiske byen for å utvikle morgendagens løsninger, og de aller fremst tekno-selskapene i verden er nå på plass der.
Nederland, som sammen med Norge var de som førte an i den europeiske elbil-revolusjonen, er den nasjonen som er nest mest klar for selvkjørende biler. Mens Singapore fikk en score på 25,45, endte Nederland opp med 25,22.
Nummer tre er Norge med en score på 24,25.
‒ Det er ekstra morsomt at Norge beholder tredjeplassen i årets rapport, for ikke bare omfatter den flere land enn tidligere, nå er det også en klar trend at selvkjørende kjøretøy er «past the hype», sier Ståle Hagen, leder av Transport og Mobilitet i KPMGs rådgivningsvirksomhet.
‒ Det betyr at viktige markeder og toneangivende land virkelig begynner å komme i gang, og da er det jo gøy at Norge klarer å ligge langt fremme i utviklingen, konkluderer han.
Norge scorer høyt på infrastruktur (herunder ladestasjoner), folkets innstilling til selvkjørende kjøretøy samt teknologi- og innovasjonsmiljøer.
I tillegg til stadig flere norske forskningsmiljøer har etater som Statens vegvesen og norske politikere gått i bresjen for å legge til rette for selvkjørende kjøretøy, og KPMG-rapporten slår da også fast at det norske lovverket og politiske landskapet er langt framme.
Rapporten fremhever blant annet fjorårets økning av tillatt topphastighet for selvkjørende kjøretøy fra 16 til 20 km/t, samt ulike andre testprosjekter som regjeringen har åpnet for. Norge har også fjernet kravene om alder eller sertifisering for å benytte seg av slike kjøretøy.
– Norge har interessante teknologimiljøer med sterk, internasjonal konkurransekraft som bidrar til utviklingen her. Det betyr mye for Norge, fordi de jobber med teknologi som kan tåle norske forhold. Det er en helt annen utfordring å utvikle biler som kan kjøre seg selv på isete norske vinterveier i distriktene, enn langs motorveiene i solfylte California, understreker Hagen.
Norge har faktisk allerede selvkjørende kjøretøy i trafikken. Dette skjer blant annet i Oslo, hvor selvkjørende minibusser testes ut midt i sentrum av hovedstaden.
En annen selvkjørende minibuss befinner seg i Buskerud, og går i ordinær rutetrafikk mellom togstasjonen og teknologiparken i Kongsberg.
Dit hadde samferdselsminister Knut Arild Hareide funnet veien i forbindelse med KPMG-rapporten, og KrF-politikeren fikk også teste ut den selvkjørende bussen.
En smilende Hareide lot seg begeistre av teknologien, og understreker at dette er en utvikling som regjeringen er veldig positivt innstilt til.
– Det blir litt som den første elbilen, som på mange måter var en kuriositet i sin tid, men i dag ser vi jo hva det har utviklet seg til. De er blitt hovedregelen, og om 4-5 år kjøper vi nok bare nullutslippsbiler. Jeg tror vi kan se en tilsvarende utvikling på selvkjørende kjøretøy, og da er det viktig at vi har teknologiske miljøer som kan drive dette fremover, sier han.
– Til det trenger vi kommersielle krefter, og det offentlige må være med og ta et ansvar, spesielt når det skal banes vei for ny teknologi, sier Hareide videre.
Bak den selvkjørende bussruten i Kongsberg står faktisk et norsk selskap, Applied Autonomy. De jobber for å bruke autonome kjøretøy i ordinær transport, både innenfor kollektivtransporten og i ulik annen logistikk. Selskapet ble stiftet så sent som i 2017, men har allerede flere eksportkontrakter for sin innovative teknologi og avanserte tjenester ‒ senest til Latvia og Østerrike.
En annen norsk sektorer som ser på autonome løsninger er ferje- og skipstrafikken, så Norge har alle muligheter til å bli en ledende nasjon på dette feltet.
– Et godt samarbeid mellom offentlig sektor, akademia og privat næringsliv er en forutsetning for vår suksess, og for at norske løsninger kan bli eksportvare, sier Olav Madland, gründeren som eier Applied Autonomy sammen med Kongsberg Innovasjon og Vy.
Norge er altså tredje best forberedt på selvkjørende biler, og tekno-kjempen USA må pent finne seg i å inneha 4. plassen med 23,99 poeng.
Bak USA kommer Finland, Sverige og Sør-Korea, mens våre danske naboer er nede på 10. plass.
Her er topp-10-listen:
