Norge har i lang tid vært en ledende sjøfartsnasjon, og de siste årene har vi også vist vei når det kommer til å utvikle og prøve ut ny teknologi i transportsektoren.
Vi har allerede ting som selvkjørende busser og selvkjørende brøytebiler her i Norge, og så sent som i september samlet store deler av bilbransjen seg på Andøya for å gjennomføre jammetester.
Jamming er et fenomen som blokkerer radio- og GPS-signaler, og er en stor utfordring for selvkjørende kjøretøy som er avhengig av slike signaler for å kunne styre av seg selv.
Dette tar altså bransjen tak i, og på Andøya ble det gjennomført tester med over 100 deltakere fra hele Europa på plass. Denne viktige testen ble gjennomført av Nkom, Statens vegvesen, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Justervesenet, og tar bilverden et steg nærmere drømmen om selvkjørende biler.
Når det gjelder det våte elementet viser også Norge vei, og allerede i 2016 ble det opprettet et norsk forum for autonome skip som skulle bane vei for selvseilende skip.
I fjor sommer åpnet også Sjøfartsdirektoratet og Kystverket et nytt nasjonalt testområde for såkalte autonome fartøy på Haugalandet som kobler sammen alle de viktige områdene for morgendagens skip, som digitalisering, automatisering og utviklingen av nye energiløsninger.
Autonome båter er altså ikke noe nytt, og den første autonome fergeturen ble gjennomført i Finland allerede i 2018 i regi av Rolls-Royce og det statseide finske fergeselskapet Finferries.
Her hjemme har blant annet Asko akkurat døpt sine to første selvseilende fartøy som skal gå i trafikk mellom Moss og Horten. Gudmødrene til de to er selveste Marit Bjørgen og Therese Johaug, og Asko kaller disse fartøyene for batterielektriske sjødroner.
De to, altså skipene og ikke de tidligere langrennsstjernene, skal inngå i en helelektrisk transportkjede for å sikre effektiv og utslippsfri transport av dagligvarer, og erstatter ifølge Asko 1 million veikilometer lastebiltransport i året og bidrar til 5.000 tonn mindre CO2-utslipp i året.
Over på Vestlandet jobbes det også med en «verdens første», som altså Askos elektriske sjødroner er. Brødrene Aa hører nemlig hjemme i Sogn og Fjordane, og disse er eksperter innen konstruksjon og bygging av hurtiggående båter i karbonfiber.
Sammen med fergeselskapet Torghatten og Zeabuz, sistnevnte eksperter på autonome systemer for passasjerfartøy med hovedkontor i Trondheim, skal trioen sørge for en aldri så liten stor revolusjon i Stockholm.
De skal nemlig bygge verdens første selvkjørende byferge, og slik ser den ut:
– Norge er fremst i verden på autonome fartøy, og vi er kommet langt på utvikling av lasteskip, sier Reidun Svarva, leder for forretningsutvikling i Torghatten.
‒ Nå tar vi dette til neste nivå med testing og utvikling av kommersielle, førerløse passasjerferjer. Vi er stolt av dette prosjektet hvor både rederi, teknologileverandør og verft blir norsk eksportvare til Stockholm.
Verftet skal bygge en elektrisk katamaran som tar 25 personer, og om alt går etter planen skal fergen være ferdigstilt allerede i april.
Torghatten forklarer at båten skal operere strekket mellom Kungsholmen og Søder Mellarstrand i Stockholm, og skal være i elektrisk drift i hele 15 timer hver eneste dag. Båten har en besetning på én person i tillegg til et kontrollrom på land.
‒ Den første tiden vil båten alltid føres med en besetning bestående av en kaptein, samtidig som turen overvåkes fra et kontrollrom. På sikt er meningen at alt skal styres fra kontrollrommet, sier Svarva.
Det er altså Brødrene Aa som skal bygge den 12 meter lange fergen, og disse vet hva det handler om. Verftet her nemlig eksistert siden 1947.
– Dette er et svært spennende prosjekt for oss der vi kombinerer den teknologiske kompetansen og erfaringen vi har med bygging av energieffektive hurtigbåter, og får kombinert det med framtidens autonome tekniske løsninger, sier Tor Øyvin Aa, daglig leder i Brødrene Aa.
– Vi ser store framtidsmuligheter for denne type fartøy, i en tid der stadig flere byer ser på bedre utnyttelse av vannveiene som transportåre. Avtalen har stor strategisk verdi for oss der vi, sammen med Torghatten og Zeabuz, demonstrerer grensesprengende teknologi.
Zeabuz, som jo høres veldig internasjonalt ut, har spunnet ut av et maritimt forskningsmiljø ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU), og sammen har de to allerede utviklet en autonom testferge som går i Trondheim.
Prosjektet i Stockholm skiller seg ut ved at det er verdens første autonome ferje med kommersiell drift.
– Vi har lært mye av vårt prosjekt i Trondheim, og nå er vi klar til å ta neste steg med å lage verdens første kommersielle autonome byferge, sier Erik Dyrkoren, CEO i Zeabuz.
‒ Teknologien vil i stor grad være den samme, men i Stockholm vil vi for alvor teste autonomisystemet i daglig drift med passasjerer på en måte som ingen har gjort før. Dette blir utrolig spennende, slår han fast.
Det er ikke alt som skjer i Stockholm.
For det svenske elbåt-merket Candela skal også bygge en helelektrisk shuttleferge med hydrofoil-løsning som gjør at den flyr over vannet, og denne vil kutte pendlertiden mellom Ekerö og Stockholm sentrum fra 55 minutter og ned til 25 minutter. Og dette altså kun med elektrisk kraft.
Men den autonome norske fergen vekker kanskje enda mer internasjonal oppsikt, og det er det to grunner til.
Torghatten sier at 90 prosent av alle urbane områder ligger ved vannveier, og en selvseilende ferge vil både spare miljøet for utslipp og kutte høye driftskostnader som er grunnen til at vannveiene stort sett er ubenyttet.
‒ Med autonomi kan vi få driftskostnadene lave nok til å gjøre fergen kommersiell lønnsom, og vi kan tilby en avgangsfrekvens som er tilpasset markedsbehovet. Det betyr en grønn transportrevolusjon til sjøs, og Stockholm er det første stedet i verden hvor dette nå testes, sier Reidun Svarva i Torghatten.
Les også:
