Det er en evig diskusjon rundt fartsgrenser, for det er en balansegang å sette den riktige farten.
Det ser man for eksempel på miljøgrensene som innføres rundt Oslo om vinteren, hvor bilistene under gode forhold med de er for lave og køen av biler går gjerne 10 km/t over fartsgrensen på 60 km/t.
Norge er også blant de mer restriktive landene i Europa med en toppfart på 110 km/t, mens Sverige, Finland og noen andre har 120 km/t, et titalls land har 130 km/t, et par land har 140 km/t og Tyskland har til og med grenser over dette.
Men dette er på de gode veiene som også er bygd for høye hastigheter, for som vi vet er det mange krevende og langt mindre trygge veier i Norge. Og tidligere dybdeundersøkelser av dødsulykker har da også påvist at fart har vært en medvirkende faktor i 35 prosent av alle disse.
‒ Fartsgrensene er en av hovedgrunnene til at Norge er blant de beste landene i verden på trafikksikkerhet, sier seniorrådgiver Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk.
Men nordmenn bryter gjerne fartsgrensene. I 2020 hadde politiet ikke færre enn 117.500 saker som involverte fartsovertredelser, og deler vi dette på 365 får vi 322 saker hver eneste dag.
Holdningen er også at vi gjerne kan bryte fartsgrensen. En ny undersøkelse gjort av Norstat for Frende viser at 22 prosent mener at fartsgrensene i Norge er for lave, mens kun 5 prosent synes de er for høye.
60 prosent svarer at de synes det er greit å kjøre for fort.
‒ Det er bedre å komme litt senere fram enn å risikere å ikke komme fram i det hele tatt, sier fagsjef på motor i Frende Forsikring, Roger Ytre-Hauge.
‒ Sikkerheten må komme først ‒ hver gang.
I den samme undersøkelse sier 12 prosent at de skal på bilferie i år.
‒ Jeg håper feriebilistene følger fartsgrensene, både for sin egen og alle andres del, sier fagsjefen i Frende.
Norge har vært det sikreste landet når det kommer til antall trafikkdrepte i trafikken per én million innbygger i flere år, men nå har den positive trenden snudd. Ved utgangen av mai hadde 46 mennesker mistet livet på norske veier, mot 24 på samme tid i fjor.
‒ Farten har direkte påvirkning på utfallet av en ulykke, og høyere fart gir deg kortere tid til å reagere hvis det skjer noe dramatisk, sier Roger Ytre-Hauge, som mener mange tar unødvendige sjanser i trafikken.
Johansen hos Trygg Trafikk mener at antall omkomne i trafikken de siste årene viser at fartsgrensene er satt riktig.
‒ Myndighetene vil at fartsgrensen skal gjenspeile den riktige opplevelsen. Den settes ikke lavere enn det som vanligvis er forsvarlig. Både vei, vær, føre og trafikkforhold gjør det enkelte ganger nødvendig å holde lavere fart enn fartsgrensen, påpeker Bård Morten Johansen.
Frende-eksperten sier at grensene må dimensjoneres for alle som ferdes på veien, noe som til syvende og sist vil være bra for sikkerheten.
‒ Selv om du mener du kjører på en tørr og oversiktlig vei som du mener tåler høyere fart kan det være ting du ikke tenker over som gjør at grensen er som den er. Det kan være en avkjørsel, fare for vilt, en skolevei eller andre ting som det er tatt hensyn til, sier Roger Ytre-Hauge.
‒ Husk at det du akkurat klarer å stoppe for når du kjører i 80 km/t, vil du treffe med en fart på 50 km/t hvis du hadde kjørt i 90, sier han.
Les også:
