I 1972 ble det arrangert en handelsmesse kalt «Transpo 72» i Washington, og i tilknytning til denne ble det også arrangert en «3rd International Safety Vehicle Conference». En bilsikkerhets-konferanse som blant annet skulle vise framtidige løsninger som skulle gjøre trafikken tryggere.
Mercedes som er kjent som driveren av nye sikkerhetsløsninger var selvsagt på plass, og med seg hadde de tatt en bil som virkelig ga de besøkende en sniktitt inn i framtiden.
Bilen var en såkalt Experimental Safety Vehicle kalt ESF, noe som tyskerne har laget ganske så mange av. Bare fra 1971 til og fire år framover ble det laget over 30 slike biler i Sindelfingen, så her var det en masse prosjekter.
Denne tradisjonen holder de fortsatt fast med, og har blant annet vist fram ESF 2009 og ESF 2019. Ja, du gjetter helt sikkert i hvilke år disse kom.
Den aktuelle bilen på messen i 1972 hadde fått navnet ESF 13, og det var lenge før ting som ABS, beltestrammere, halogenlys og kollisjonsputer for alle passasjer var på plass.
Bilen som dukket opp i USA var en videreutviklet ESF 05, som Mercedes viste fram høsten 1971. Og i likhet med denne var det en Mercedes-Benz 250 «Stroke-Eight» (W 114) som var basis for bilen, og ingeniørene brukte også deler fra sportsbilen 350 SL (R 107) til ESF 13.
Rent visuelt så den kanskje litt ut som en futurisk utgave sammenlignet med den originale sedanen, men i dag ser den jo ikke så veldig framtidsrettet ut.
Teknisk sett var forskjellene på originale og denne framtidsvisjonen langt tydeligere, ettersom listen over aktive og passive sikkerhetsløsninger integrert i ESF 13 var ganske så lang.
I tillegg til ABS-bremser, halogenlyktene, spylevisker-systemene for frontlyktene og frontruten i tillegg til parallellviskeren for bakruten, presenterte ingeniørene en rekke andre løsninger.
For ytterligere å forbedre den passive sikkerheten både for de i bilen og fotgjengere, ble ulike komponenter kledd med skumkomponenter som skulle dempe skadene.
Det var 3-punkts sikkerhetsbelter med beltekraftbegrenser på forsetene som festet seg automatisk når døren ble lukket. Sikkerhetsrattet med støtdemper ble supplert med kollisjonsputer for fører og passasjer foran, samt kollisjonsputer for bakpassasjerene.
Bak var det også 3-punkts sikkerhetsbelter med beltekraftbegrensere og treghetsspoler. Mens fører- og passasjerseter foran hadde nakkestøtter, ble denne oppgaven bak overtatt av en ny type sikkerhetsnett.
ESF 13 ga da også bilfolket en forhåndspremiere på mange teknologier som senere fant veien inn i serieproduksjon.
For eksempel ble ABS-blokkeringsfrie bremsesystem standard i S-klassen i 116-serien i 1978, og førerens kollisjonspute med beltestrammer for forsetepassasjeren fulgte i S-klassen i 126-serien i 1981.
Mercedes-Benz ESF 13:
Designet for kollisjonshastigheter opptil 80 km/t
Fem 3-punkts belter, hver utstyrt med tre kraftbegrensere, selvfestende belter i front
Kollisjonsputer for fører og passasjer foran, med en ekstra kollisjonspute i ryggstøtten på hvert forsete designet for å beskytte bakpassasjerene i de ytre setene
V6-testmotor for å skape en deformasjonssone foran
Treffpunkter i interiøret polstret med polyuretanskum, spesielt dører, søyler og takramme
Elektriske vinduer i stedet for dreibare sveivhåndtak i dørene
