Mens personbilene er i ferd med å bli utslippsfrie når vi ser på nybilsalget, er situasjonen en annen hos de større kjøretøyene. For også her er målet en elektrifisering av parken, men om tøffe mål skal nås må også infrastrukturen være på plass.

En av grunnene til at nybilsalget for personbiler nå nesten utelukkende er elbiler er satstingen på hurtigladere, for med dette i bånn er det også enklere å bytte ut eksosbilen med en elbil.

For tungtransporten er døgnhvileplasser et stikkord, for trailersjåfører er pålagt hvile om de bedriver langtransport. Da er det nærmest perfekt å lade opp doningen mens de tar seg en hvil.

Det skjønner selvsagt også Statens vegvesen.

‒ Det skal bli bedre for alle sjåfører, med døgnhvile på tilrettelagte plasser over natt og ved pause. I tillegg skal vi sørge for lademuligheter til elektriske tunge kjøretøy, sier sjefingeniør Stein Brembu i Statens vegvesen, Transport og samfunn.

De sier at forutsigbare forhold for lading er avgjørende for å nå målet om utslippsfrie tungbiler, og regjeringen har altså som mål at alle nye tunge kjøretøy som kommer til i 2030 er utslippsfrie. Det betyr enten batterielektrisk, hydrogen eller gass. 

Nasjonal transportplan (NTP) 2025-36 fremmer denne målsetningen, og der understrekes det at «det er behov for et større offentlig engasjement i lademarkedet for tunge biler enn for lette, og tilrettelegging for lading av tunge kjøretøy utgjør en stor del av regjeringens nasjonale ladestrategi som ble lagt frem i desember 2022.»

Vegvesenet skal gjøre sitt, og har nå et samlet plangrunnlag for døgnhvile-, raste- og ladeplasser som skal bidra til å oppfylle dette. 

– Her beskriver vi dagens situasjon og behovet som skal dekkes for hele riksveinettet, med utgangspunkt i krav i EU-regulativ og nasjonale målsettinger, forteller Brembu.

Det finnes et europeiske hovedveinett kalt TEN-T (Trans-European Transport Network), og det er strekningene som befinner seg på denne som blir prioritert sammen med strekninger med mye tungtrafikk. 

Og Vegvesenet setter seg store mål. De sier at det skal være minst 80 døgnhvileplasser langs riksveinettet i 2030, og dit er det bare drøyt fem år. 

– Det er mye som skal bygges på kort tid. Det er behov for 30 nye døgnhvileplasser i tillegg til de 50 vi har fra før. I tillegg er det behov for flere nye hovedrasteplasser og oppgradering av eksisterende hovedrasteplasser, sier seniorrågiver Jørn Simonsen i Statens vegvesen, Drift og vedlikehold.

– Ladetilbud må etableres på arealer som er egnet for pause og hvile, siden det tar tid å lade. Vi anbefaler minst 4 ladepunkt på døgnhvileplassene med minst 100 kW effekt.

I NTP er det lagt av 3,7 milliarder til tungbilpakken innenfor Statens vegvesens ansvarsområde, så det satses også tungt rent økonomisk. 

Av dette er 1,7 milliarder foreslått til investering i døgnhvileplasser og rasteplasser med tungbillading og ladeplasser fra 2025 og fram til 2030. 

Det er også forslått av 2 milliarder til økte utgifter for drift for perioden 2025-2036. 

Les også:

• Hedin overtar Iveco i Norden
• Slutt på dropp-inn hos trafikkstasjonene
• Ny linjelekker Porsche 911 Carrera T