Midt i dyrtiden, i 2023, med rekordhøye strømregninger, dyrere matvarer og en rente som nådde stadig nye topper, fant myndighetene ut at bøtesatsen ikke var høye nok.
Så de økte trafikkbøtene, forenklet forelegg, med saftige 30 prosent, og ikke nok med det. I fjor ble nivået oppjustert i tråd med prisvekst, og det samme skjer nå 15.mars i år.
NAF er kritisk, slik de har vært ved tidligere justeringer.
– Nå er det langt på overtid at det dokumenteres at høye bøter faktisk gir bedre trafikksikkerhet, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.
– Nivået på trafikkbøter har økt kraftig de siste årene. Vi etterlyser dokumentasjon på at høyere bøter faktisk bidrar til at det blir færre lovbrudd i trafikken og færre ulykker.
Myndighetene har gått til kamp mot mobilbruk bak rattet, og det har de altså gjort med å øke bøtesatsen – kraftig. Så sent som i 2019 lå den på 1.700 kroner, rundt det samme som i Sverige og Danmark, men med ny regjering i førersetet har den skutt i været som den berømte nyttårsraketten.
Etter flere justeringer ble den endret til dagens nivå for drøyt ett år siden, vanvittige 10.200 kroner, og nå blir den enda større. Fra 15. mars lyder boten for mobilbruk bak rattet på solide 10.450 kroner, og dette blir også den nye boten for brudd på vikeplikten og å kjøre på rødt lys.
– Bøtene er nå på et svært høyt nivå. Det er et viktig prinsipp at en straff er rimelig og står i forhold til den overtredelsen som er begått, sier Handagard.
Tanken bak er altså at bøtene skal svi så mye at folk slutter med å fikle på mobilen mens de kjører, men Handagard påpeker at hverken i fjor eller i årets høring på bøtesatsene ble det vist til fakta som underbygger at økte trafikkbøter får ned antallet lovbrudd i trafikken.
Økningen ble begrunnet fra regjeringens side med et ønske om å opprettholde nivået på bøtene.
– Det er vanskelig å tro at enda en økning får ned antallet lovbrudd nevneverdig. Da blir økningene kun en måte å få inn penger i statskassen på, sier Handagard.
NAF har tidligere bedt Stortinget se på et system med inntektsavhengige bøter, slik de har i Finland for enkelte trafikklovbrudd.
– Det er mulig å få på plass et system hvor nivået på bøtene står i forhold til folks betalingsevne, også for forenklede forelegg. Dette er viktig når satsene er så høye som nå, sier Handagard.
En rapport fra Transportøkonomisk Institutt viser at trafikkontroller er et tiltak som vil ha størst positiv virkning på trafikksikkerheten. Her ble økte bøtesatser vurdert til langt nær så effektivt, og NAF stiller seg bak tiltaket om flere trafikkontroller.
– Mer synlig politi på veien og flere kontroller er tiltak som har klar effekt på antallet lovbrudd. Målet bør være å få ned antallet tilfeller med råkjøring og farlig adferd i trafikken. Da er det viktig at det er kontroller ute, og at folk får en følelse av at hvis du råkjører blir du tatt, sier Handagard.
Bakgrunn:
Fra 15.mars øker bøtesatsene (forenklet forelegg) i tråd med forventet prisvekst, 2,6 prosent. Satsene ble sist oppjustert 1. februar 2024, med 4,9 prosent. I 2023 var økningen på 30 prosent. Også i 2022 økte satsene.
Etter økningen vil satsene bli slik:
- Bruk av mobiltelefon, øker til 10.450 kroner
- Brudd på vikeplikten samme, 10.450 kroner
- Kjøre på rødt lys, samme 10.450 kroner
- Brudd på forbudsskilt, 8.400 kroner
- Kjøre i 61 km/t i 50-sone: 5.800 kroner
Kilde: NAF
Les også:
