Inntoget av elbilene gir et svært delt bil-Norge, og mange i distriktene kjører rundt i lite sikre og eldre biler.
Elbilene har siden salget tok av på begynnelsen av 2010-tallet vært en slags by-trend. De elektriske bilene har så langt enten vært ganske så dyre eller med begrenset rekkevidde, og på toppen av dette har distriktene til dels manglet infrastruktur og elbilene har ikke vært designet for å trekke henger.
Ser man for eksempel på Finnmark var det i utgangen av 2018 kun 294 elbiler som utgjorde mikroskopiske 0,72 prosent av parken, mens Oslo hadde registrert 38.279 elbiler som utgjorde 12,11 prosent av bilene der, viser statistikk fra Norsk elbilforening.
I sum bidrar altså elbiltrenden til at 63 prosent ‒ nesten to av tre biler ‒ av de 140.000 bilene som er over 20 år og fortsatt befinner seg på norske veier hører hjemme i distriktene.
‒ I Norge har vi for dårlige insentiver for å ta ut de aller eldste bilene. Det er god distriktspolitikk og viktig for trafikksikkerheten å øke vrakpanten på bil, sier Nils Sødal, senior kommunikasjonsrådgiver i NAF.
Et av partiene som sitter i regjeringen er det selverklærte bilpartiet Frp, men vrakpanten har faktisk ikke økt siden sist de rødgrønne styrte.
NAF mener altså at det er på høy tid at dette må nå må gjøres, samt at regjeringen også ser nærmere på en kasseringsbelønning for de aller eldste og aller minst trafikksikre bilene.
‒ I Norge har vi gode ordninger for å fase inn flere nye elbiler, men vi har ikke gode nok ordninger for å få de aller eldste bilene av veiene like fort. Utskifting av bilparken dreier seg om trafikksikkerhet, distriktspolitikk og om miljø, sier Sødal.
Tallene forbundet har fått tak i viser at det er store forskjeller på by og land blant enkelte eldre årganger, og 1995-modellen er det beste eksempelet.
Eier du én av de 18.000 bilene som fortsatt ruller på norske veier er det nesten dobbelt så stor sjanse for at du bor i distriktene som i byen. 65 prosent av disse bilene er i distrikt, mot 35 prosent i by, opplyser NAF.
‒ Det har skjedd utrolig mye når det gjelder sikkerheten i biler siden 1995. Den gangen var det airbager og ABS-bremser. Nå er det et vell av elektroniske hjelpesystemer i bilene, sier Sødal.
‒ Også oppbyggingen av bilene er langt bedre for å hindre alvorlige skader på passasjerene i en kollisjon, legger han til.
Biler laget i år 2000 runder 19 år i år, og av disse befinner 62 prosent av disse bilene seg i distriktene og resten i by.
Trenden er omvendt når det kommer til nyere biler.
Av biler som er fra 2010 eller senere befinner et flertall av bilene seg i byene ‒ 55 prosent i byene mot 45 prosent i distrikt.
NAF viser til flere eksempler som viser en stor forskjell.
Ser man etter en 1997-modell så er det 60 prosent sjanse for å finne den i distriktene, og 40 prosent for å finne den i en by.
Om man går 20 år fram i tid er det ganske så annerledes.
For blant 2017-modellene hører 57 prosent hjemme i byene, mens de resterende 43 prosentene befinner seg ute i distriktene.
‒ Det er på tide at man får bort de minst trafikksikre bilene der man faktisk er dønn avhengig av bilen, konkluderer Nils Sødal.
Vrakpanten er i dag på 3.000 kroner, og ble økt fra 2.500 kroner tilbake i 2013.
Følg bil24 på Facebook
‒ Det er på tide at man får bort de minst trafikksikre bilene der man faktisk er dønn avhengig av bilen, konkluderer Nils Sødal.
Vrakpanten er i dag på 3.000 kroner, og ble økt fra 2.500 kroner tilbake i 2013.
Følg bil24 på Facebook
