Det vrakes for få biler, og en av grunnene er den lave vrakpanten. (Foto: NAF)
Bilparken blir eldre ‒ NAF vil doble vrakpanten
Den norske bilparken vokste med hele 86.000 biler i 2022, og passerer snart 3 millioner biler totalt. NAF mener en dobling av vrakpanten får de farligste bilene bort fra veiene.
Totalt kom det 193.000 biler til Norge i 2022, men det betyr ikke at bilparken økte med så mye. For 107.000 biler med norske skilt forsvant også ‒ enten eksportert eller vraket.
Det betyr at i sum vokste den norske bilparken med 86.000 biler ifølge tallene til OFV, og vi nærmer oss milepælen på 3 millioner biler. Ifølge SSB var det totalt 2.894.000 personbiler i Norge i 2021, og plusser vi på de 86.000 som bilparken vokste med i fjor er vi oppe i nærmere 2.980.000 biler.
-->
Fortsetter trenden vil vi passere den nye milepælen ganske raskt.
‒ Dette er ny, norsk rekord. Aldri før har veksten i antall personbiler på norske veier fra ett år til et annet vært høyere. Den forrige rekorden var fra 2021, med en tilvekst på 72.000 biler, sier Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i NAF.
Han mener at det er godt nytt at nybilsalget holder seg høyt, for moderne biler er som kjent langt mer trafikksikre enn de litt eldre. Alle nye biler som gjennomgikk Euro NCAPs kollisjonstester i fjor oppnådde for eksempel enten 4 eller 5 stjerner.
Problemet er altså at de gamle bilene ikke forsvinner fra veiene. Snittalderen på den norske bilparken øker nemlig ganske heftig ‒ fra 9,9 år i 1999 til 10,8 år i 2021.
Det er også dårlig nytt for det lokale klimaet, for eldre biler forurenser mer enn nye biler som må ta høyde for strengere utslippsgrenser satt av EU.
‒ Nye biler er tryggere biler. Men når snittalderen ikke går ned, betyr det at det finnes en ubalanse et sted. Det vrakes for få biler, rett og slett. Om flere, eldre biler vrakes ville det være positivt for både trafikksikkerhet og miljø, sier Braadland.
Myndighetene har to store mål når det kommer til trafikken, nemlig at bilene skal slippe ut mindre utslipp og at de alvorlige trafikkulykkene skal bekjempes.
Her er det altså muligheter til å bidra på begge områdene bare ved et enkelt og relativt billig tiltak ‒ å øke vrakpanten.
I dag er den på 3.000 kroner, og det dekker knapt nok en måneds strømregning for bileieren. Og den har absolutt ikke fulgt den generelle prisøkningen.
For den summen har stått på stedet hvil siden 2013, og den gang økte den kun med 500 kroner. Faktisk ble vrakpanten satt til 6.000 kroner tilbake i 1996, men ble allerede året etter ble den justert tilbake til normale 1.500 kroner.
Resultatet av stuntet i 1996 var at det forsvant en masse gamle biler fra de norske veiene det året.
Det er også to andre gode argumenter for at vrakpanten minst bør dobles.
Det ene er gjenbruk, et av moteordene i dagens verden. Biler ruster ikke bort i naturen, men leveres til biloppsamlere og deler og materialer kan gjenvinnes og brukes på nytt.
Det andre sammenligner Braadland med pant av flasker. Når folk kjøper en ny bil betales denne inn, og utbetales når bilen leveres til vraking og gjenbruk.
‒ Det finnes mange biler der ute som burde vært vraket. En dobling av vrakpanten hadde gjort det mer attraktiv å vrake en eldre bil enn det er i dag, og det hadde bidratt til å fjerne trafikkfarlige biler, påpeker Thor Egil Braadland.
Fakta om bilsalget i 2022:
I 2022 ble det solgt 174.330 nye biler. Det ble bruktimportert 18.513 biler. Til sammen gir dette 192.843 biler inn i landet. 152.748 av disse var elbiler.
Samtidig ble 99.779 biler vraket. 7.329 biler ble i tillegg solgt ut av landet.
Til sammen gir dette en tilvekst på 85.735 biler på norske veier. Det er ny norsk årsrekord.
Den forrige rekorden var fra 2021. Da kom det 72.000 flere biler på norske veier.
Det finnes nå nærmere 2,98 millioner biler på veiene, og antall personbiler vil passere 3 millioner i løpet av 2023, om trenden fortsetter.
Kilde: OFV (Opplysningsrådet for Veitrafikken) og SSB sine tall for bilparken.Les også:
