Mindre trafikk og mer forurensning

Dette høres ikke logisk ut. For selv med en kraftig nedgang i trafikken grunnet koronautbruddet har det periodevis vært luftforurensning på rødt nivå i Oslo.


Fra 13. mars har det vært innført koronatiltak i Norge, og
allerede uken etter var personbiltrafikken redusert med opptil 40 prosent i
størstedelen av landet, ifølge Norsk institutt for luftforskning (NILU).

Man skulle tro at dette ville gi voldsomme utslag i luftkvaliteten,
men målinger i Oslo viser at dette ikke er tilfelle.

Det er noen gode grunner til dette, og stikkordene er
tungtrafikk, våren og bussruter som har gått som tilnærmet normalt.

For bilparken i hovedstaden er nå på vei til å bli så grønn at det ikke er eksosen som først og fremst bidrar til høye forurensningsnivåer på denne tiden av året, spesielt når det kommer til nitrogenoksider (NO og NO2, kjent som NOx).

NOx-utslippet er i utgangspunktet så lavt i Oslo i mars at en
sterk nedgang i personbiltrafikken nesten ikke gjorde noe forskjell før og
etter koronatiltakene.

Her er en illustrasjon av NO2-utslippet hos ni målestasjoner
i Oslo, hvor den grønne streken er snittet før korona og den røde etter. Som vi
ser er det ikke så veldig stor nedgang.

Forskningsdirektør Britt Ann K. Høiskar hos NILU forklarer.

– NO2-problemet er i ferd med å bli løst, fordi
kjøretøyparken vår blir renere, sier hun.

– Både fordi antall elbiler øker, men ikke minst fordi de
nyeste tunge kjøretøyene har vesentlig lavere utslipp enn tidligere.

Men noe utslag ga den reduserte trafikken, og en del av den forklaringen
inkluderer også værforholdene.

På vinteren kan vi i Norge få høye nivåer av NO2, og grunnen
er at luften da sprer seg dårligere grunnet meteorologiske forhold. Problemet oppstår
når varm luft legger seg som et lokk over den kalde luften som er tyngre, noe
som kalles inversjon.

Forurensningen blir dermed fanget, og jo lengre inversjonen
varer jo dårligere blir luftkvaliteten.

Dette værfenomenet skjer om vinteren, noe som kommer klart
fram av grafen under fra målestasjonen på Manglerud i Oslo. Denne viser at NO2-utslippet
på sommeren er langt under helsemyndighetenes anbefalinger, og de lave vinterutslippene
for 2020 skyldes en usedvanlig varm vinter.

Men det har altså vært luftforurensning på rødt nivå i Oslo
også etter koronatiltakene, så hva skyldes det?

– Det er svevestøv som fører til de røde nivåene, forteller
forskningsdirektøren.

– Det er vår, og når snø og is smelter ligger det mye
veistøv langs veiene. Når bilene kjører forbi, virvles dette støvet opp og
registreres av målestasjonene for luftkvalitet.

For selv om personbiltrafikken er kraftig redusert, har både
tungtransport og busser gått som tilnærmet normalt også etter 13. mars. Og så
har våren meldt sin ankomst.

Sola, denne gule dronningen som vi hilser lykkelig velkommen,
er medansvarlig. Fint og tørt vær gir nemlig gode forhold for forurensning i
form av PM10, svevestøv som i hovedsak skriver seg fra vei-, dekk- og
bremseslitasje.

NILU forklarer at slikt svevestøv bygger seg opp gjennom
vinteren, hvor det legger seg i veibanen og i veikanten.

Dette er stort sett et problem for de nordiske landene, fordi særlig piggdekk bidrar til økt veislitasje og dermed mer veistøv som samler seg opp gjennom vinteren.

I forrige uke ble det for eksempel observert lave nivåer av
PM10 i Europa, mens det her i nord har vært til dels høye nivåer.

– Selv om personbiltrafikken gikk ned etter at
koronatiltakene ble innført 13. mars, har vi ikke sett noen særlig reduksjon på
tungtrafikk før de siste dagene, sier forsker Henrik Grythe.

– Kollektivtransport, og i dette tilfellet bussene, har også
først nylig redusert rutetilbudet. Tungtrafikken bidrar om lag like mye som
personbiltrafikken til luftforurensning, selv om de bare utgjør om lag 10
prosent av den totale trafikken. Dette gjelder både slitasje og oppvirvling av
partikler.

I tillegg tror Grythe at mindre trafikk antagelig har ført
til at snittfarten på innfartsårer i Oslo har gått opp, noe som bidrar til mer
oppvirvling av veistøvet som ligger i veibanen. Dette virker da negativt inn på
luftkvaliteten.

Grafen under viser mars, og her ser man hvordan svevestøvnivået
faktisk har gått opp på samme tid som den generelle trafikken har gått ned.

De lave nivåene observert i forkant av den kraftige trafikkreduksjonen som begynte 13. mars skyldes i all hovedsak våte veibaner. (Figur: NILU)

Så hva må til for å dempe PM10-nivået, og dermed bedre luftkvaliteten?

Jo, først og fremst bør piggdekkene av når forholdene åpner
for dette, så bytt over til sommerdekk raskest mulig.

‒ Det vil dempe veislitasjen, sier Høiskar.

Og han ber bilistene holde fartsgrensene.

‒ Det er lett å trykke litt hardt på gasspedalen nå som det
er så lite trafikk, men høyere fart gir altså mer støvoppvirvling, og det er
ikke bra for luftkvaliteten.

En ting vi dog ikke er herre over er været.

– Det som vil ha aller mest å si for forurensningsnivåene
fremover er været, sier Høiskar.

– Dersom det begynner å regne eller snø, vil nedbøren binde
svevestøvet til bakken så lenge det varer. Samtidig starter både Oslo, Bergen
og Trondheim hovedrengjøringen av veinettet nå. Det vil fjerne mye av det
støvet som nå befinner seg i veier og gater.

Og siden det meste er stengt, inkludert hytter og uteserveringer,
er det kanskje greit med et lite regnskyll akkurat nå? Så kan vi heller smile
om kapp med sola når ting igjen normaliserer seg.

Les også:

Les mer om:

Nyheter