Det er dessverre svært mange lastebiler på norske veier som ikke har alt i orden. Det vet vi med sikkerhet, for hver eneste dag gjennomfører Statens vegvesen kontroller på strategiske punkter.
Ta for eksempel forgårs, 13. desember. Da ble det gjennomført stikkprøver både på Svinesund og Ørje kontrollstasjon.
-->
Totalt var det 450 kjøretøy på de to kontrollpunktene, men Vegvesenet hadde selvsagt ikke muligheten til å sjekke alle disse.
De plukket 28 tunge kjøretøy, og resultatet vil helt sikkert høres ganske så sjokkerende ut. For av disse fikk 17 pålegg grunnet mangler, mens hele 13 fikk kjøreforbud. Nesten halvparten fikk altså ikke kjøre videre.
På Svinesund fikk fire gebyr på grunn av for dårlige dekk, en fikk kjøreforbud grunnet for dårlig sikt og et polsk vogntog på vei inn i Norge hadde sprekker i bremseskiver på foraksel. Kjøretøyet måtte berges videre til verksted for reparasjon før sjåføren fikk lov til å kjøre videre.
På Ørje ble det blant annet oppdaget et svensk vogntog som ikke bare manglet transporttillatelse, men også hadde en henger med sprekt ramme. Resultatet var kjøreforbud.
Det høres kanskje ut som en ekstrem dag for kontrollørene, men dette var faktisk en ganske så vanlig dag for de som sjekker lastebilene på grensa. For slike nedslående resultater er nemlig dagligdagse.
Så hva kan Statens vegvesen gjøre for å stoppe enda flere av de potensielle farlige vogntogene?
Jo, de kan ta i bruk nye og enda mer effektive metoder for å avsløre de som ikke har alt i orden. Og et av verktøyene kan faktisk være sensorer som lytter til vogntogene.
Statens vegvesen har nylig testet ut en ny type sensor som skal avdekke bruk av kjetting, og i tillegg oppdage kjøretøy med avvik i lydbildet. Slike avvik kan ifølge Vegvesenet tyde på slitte bremser, bremsefeil, løs last, lekkasje på hydraulikk/luft eller et generelt støynivå.
‒ En slik lydsensor kan være en av flere brikker for å automatisere hvilke kjøretøy vi velger skal inn til kontroll, slik at vi først og fremst stopper de som har mangler, og dermed får luket ut flere trafikkfarlige kjøretøy fra veiene våre, forteller prosjektleder Øyvind Eikeland i Statens vegvesen.
Dette vil selvsagt være positivt for andre transportører og øvrige trafikanter.
For eksempel kan Vegvesenet registrere at et kjøretøy har kjørt med kjetting over en fjellovergang, og dermed vil det være mindre aktuelt å sjekke vinterutrustningen til denne. For ja, de vet jo at den har vært over fjellet med kjetting.
Dette kan også føre til færre uhell langs veien, og dermed en enklere reisedag for andre kjørende.
‒ På samme måte som fartsmålere i dag viser «For høy», kan vi på sikt også ha målrettet og nyttig informasjon på dynamiske skilt, som «Bruk kjetting», «Takk for at du bruker kjetting» eller «Sjekk lastsikringen», forklarer Eikeland.
Lydprosjektet er prøvd ut på nye E16 Olum-Eggemoen som åpner for trafikk 20. desember, for øvrig seks måneder før planlagt.
Selve testingen svarte til forventningene, og leverandøren fikk gode opptak som de mener gjør det sannsynlig å skille lyder fra hverandre.
‒ Vi kan fortsette piloten om bruk av kjetting. Dette er en så klar og egenartet lyd at vi relativt raskt kan få opp sensorer som fanger opp den, om vi ønsker det. Når det gjelder å fange opp ulyd må prosjektet imidlertid bruke mer tid og lære mer, sier Eikeland.
Selv om den første testen på dette pilotprosjektet var vellykket, mener Statens vegvesen at det må til mer testing før de kan se om dette kan brukes for å arbeide mer effektivt i forbindelse med kontroll av tunge kjøretøy.
Så får vi se om en lydsensor kan bidra til å gjøre reisehverdagen enklere for både transportører og øvrige trafikanter, og de første resultatene er iallfall lovende.
Les også:
