Ok, et par små historieleksjoner først. På 1970-tallet forelå det planer om bygning av et vannkraftverk
i Altaelva, faktisk en så god lakseelv at selv kongen drar dit for å fiske. Men
det var ikke det største problemet.
samiske bygda Masi nærmest hadde druknet, og mange viktige beiteområder for
rein hadde også forsvunnet under vann. Planene ble til slutt gjort om, og et mindre omfattende kraftverk
ble til slutt en realitet på 1980-tallet. Under de mange og omfattende demonstrasjonene ble det ropt «la
elva leve», og nå har filmskaper Ola Giæver også planer om å lage en film som
faktisk heter «La elva leve» som omhandler den turbulente tiden. Litt før illsinte finnmarkinger lenket seg fast ved Altaelva
fokuserte McLaren på en litt annen elv. Grunnlegger av McLaren heter Bruce McLaren, som startet
karrieren som racerfører før han deretter gikk over til å bygge racerbiler. Tre av disse hadde navnet Elva i seg ‒ McLaren-Elva M1A,
McLaren-Elva M1B og McLaren-Elva M1C. Livet til Bruce tok dessverre slutt på samme tid som bråket rundt Altaelva begynte å tilta, for McLaren-grunnleggere døde da han testet en bil i 1970.
akkurat som Alta-aksjonen lever videre. McLaren som vi kjenner i dag ble grunnlagt i 1985, og i fjor hedret de Elva-trioen med en ny modell enkelt kalt McLaren Elva.
til McLaren, som består av hyperbilene Senna, P1 og Speedtail. Sistnevnte er den raskeste de noensinne har satt sammen, og
byr på 1.050 hestekrefter, en toppfart på 403 km/t og 0-300 km/t på 12,8
sekunder. Ja, nesten som en formel 1-bil.
og denne vrir ut 815 hestekrefter som sender den opp til 100 km/t på under 3
sekunder. Dobles hastigheten er den faktisk raskere enn Senna som også
har en slik motor, for 0-200 km/t går unna på 6,7 sekunder. Det er lynraskt for
en kabriolet. Vekta var særdeles viktig for Bruce og hans racerbiler, og M1A veide for eksempel kun latterlige 551 kilo. Så lett er selvsagt ikke den nye Elva, men utstrakt bruk av karbon og andre
lette materialer og bort med vinduene gjør sitt til at bilen blir den letteste
av alle ultimate-bilene. Hva den eksakte vekten er har ikke McLaren sagt, men
en Senna veier for eksempel kun 1.200 kilo. Og Elva er altså lettere. Her er den gamle og den nye:
aktivt oppheng og elektro-hydraulisk styring for perfekte tilbakemeldinger i
rattet, og et digitalt dashbord. McLaren sier at de har plassert funksjoner på rattet, slik
at du ikke trenger å ta hendene bort for å gjøre kjøreinnstillinger, og det er
også en 8-tommers berøringsskjerm som du kan leke med. Den kommer med moderne ting som navigasjon, støtte for mobiler, banetelemetri, bak-kamera og til og med en klimakontroll ‒ for det kan jo bli kaldt uten tak, vindu og frontrute. De har altså puttet inn det de har av teknologi og løsninger
inn i Elva, og det er også mulig å få denne med et 24-karats gullbelagt motorrom.
Ja, for det trenger man jo. Men det er også et par ting som ikke er like morsomt rundt
Elva. McLaren skal kun lage 249 eksemplarer som blir lagt ut for
salg, og prisen er på 1,425 millioner… pund. Det som dog er morsomt er at McLarens spesialavdeling kalt
MSO nå har laget to spesialversjoner av Elva, som hver skal hedre to av
Elva-bilene på 60-tallet ‒ Elva M1A og Elva M6A. Elva M1A hyller den superlette bilen som gang på gang knuste
banerekord til Mosport Park under Canadian Sports Car Grand Prix i 1964. Her har
bilen fått magnesium sølv-striper som bølger seg helt nederst rundt bilen og
opp på panseret. Den har også røde pinnstriper, og selvsagt det ikoniske 4-nummeret på begge sidene. Elva M6A er en slags kopi av ikonet som herjet i serien Ca-Am
tilbake i 1967, og denne har en sprek farge. Den er lakkert i en slags oransjefarge og grå striper, og
jaggu har de ikke funnet en plass til signaturen til den godeste Bruce også. Selvsagt er nummeret også på plass på sidene. Kongen er sikkert glad for at Altaelva lever videre, og vi
er glade for at McLaren Elva ruller videre. Les også:
- Hjelp, en ny dieselmotor fra Volkswagen
- Mazda byr på en rekke spesialutgaver
- Svevestøv knyttes til over 1.000 dødsfall
