Annonse
Hjem Nyheter Svevestøv knyttes til over 1.000 dødsfall

Svevestøv knyttes til over 1.000 dødsfall

Miljødirektoratet, Vegdirektoratet og Folkehelseinstituttet vil ha strengere krav rundt utslipp av svevestøv i lufta.

Tidligere i uka hadde vi en sak om at selv om trafikken hadde gått kraftig ned grunnet korona-tiltakene, hadde luftforurensingen faktisk gått opp. Ja, det høres lite logisk ut.

Men grunnen til at det for eksempel har vært rødt luftnivå i Oslo er ikke eksosutslipp, men det generelle svevestøvet.

‒ Det er vår, og når snø og is smelter ligger det mye veistøv langs veiene. Når bilene kjører forbi, virvles dette støvet opp og registreres av målestasjonene for luftkvalitet, forklarte forskningsdirektør Britt Ann K. Høiskar hos NILU.

Dette er ikke noe nytt problem, og de store etatene har jobbet med å dempe svevestøvet i flere år.

Saken fortsetter under Annonsen

Blant annet har Miljødirektoratet, Vegdirektoratet og Folkehelseinstituttet satt sammen en gruppe som har utredet om grenseverdiene for svevestøv i uteluften burde skjerpes.

Og de har kommet til at grenseverdiene må nedjusteres, og de mener at nye krav som gjør at kommunene må ta grep gir større helsegevinster enn det er kostander knyttet til dette.

– Vi anbefaler strengere regler for hvor mye svevestøv det kan være i lufta i Norge. Det er både samfunnsøkonomisk lønnsomt og viktig for sårbare grupper, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

En arbeidsgruppe fra disse etatene, som også inkluderte Meteorologisk institutt, har gjennomført arbeidet og utarbeidet faggrunnlaget for den nye anbefalingen.

– Vi lanserte nylig tjenesten Luftkvalitet i Norge, som på forhånd beregner hvordan luften blir. Slik kan sårbare grupper unngå områder med forurensning. Men det viktigste er jo å forbedre luftkvaliteten, og det kan vi gjøre ved å sette lavere grenseverdier, sier Hambro.

De foreslåtte grenseverdier er:

  • 10 μg/m³ (årlig gjennomsnitt) for PM2,5, ned fra dagens 15.
  • 20 μg/m³ (årlig gjennomsnitt) for PM10, ned fra dagens 25.
  • 25 tillatte overskridelser av 50 μg/m³ (i døgngjennomsnitt) for PM10, ned fra dagens 30.

Det er altså ikke eksosutslipp som er det største problemet for luftkvaliteten i norske kommuner, men svevestøv som blant annet kommer grunnet bruk av piggdekk og dårlig feide veier.

Tiltak som foreslås inkluderer mindre bruk av piggdekk, nedsatt fartsgrense i vinterhalvåret (miljøfartsgrense), bedre renhold og støvdemping av veier samt tiltak mot svevestøv i tunneler.

Miljødirektoratet sier at 17 av de større kommunene allerede har satt inn tiltak for å dempe svevestøvet, men at i flere av disse må det muligens gjøres enda mer. De mener også at i 25 andre kommuner antagelig må gjøres tiltak.

Som vi ser av de nye foreslåtte grenseverdiene er det to typer svevestøv, og disse er delt opp i partikler under henholdsvis 2,5- og 10 mikrometer.

En utfordring for de aller minste partiklene er vedfyring, og Miljødirektoratet sier at noen kommuner må redusere vedfyringen for å klare de nye grenseverdiene. Dette kan ifølge direktoratet gjøres ved å få flere til å bytte til elektrisk oppvarming eller moderne vedovner som brenner renere.

Luftforurensing er det største miljøproblemet i Norge når det kommer til folks helse, og svevestøv er den største faktoren for luftforurensing.

– Svevestøv påvirker en rekke sykdommer, som astma, KOLS, hjertekarsykdom og diabetes, men også mottakelighet for luftveisinfeksjoner synes å øke, sier Johan Øvrevik, seksjonsleder for Luft og støy ved Folkehelseinstituttet.

I likhet med korona-viruset er det gruppen som i utgangspunktet er mer utsatt enn de friske som er mest utsatt, slik som barn, eldre og personer med underliggende sykdommer.

Det europeiske miljøbyrået (EEA) har beregnet at rundt 1.300 for tidlige dødsfall i Norge i 2016 kunne knyttes til eksponering av fint svevestøv.

Luftforurensning utgjør altså ikke en stor helserisiko for mange av oss, men påvirker på samme tid en stor del av befolkningen.

Dermed mener Folkehelseinstituttet at den samlede helseeffekten betydelig, og det totale regnskapet for samfunnet går i pluss ved å investere i nye tiltak som demper svevestøvet.

– Beregningene våre viser at luftkvaliteten vil bli bedre for mange mennesker hvis vi senker grenseverdiene og gjennomfører tiltak for å nå dem. Dette vil gi bedre utemiljø for barn og færre dager der astmatikere plages av svevestøv, sier Øvrevik.

Rapporten med de nye grenseverdiene og tiltak er satt sammen på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, Samferdselsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, og disse skal nå vurdere videre oppfølging.

Fakta om svevestøv:

  • Små, luftbårne partikler som kan pustes inn.
  • Stammer gjerne fra vedfyring, eksos, asfalt, bremser og dekk.
  • Kan også komme til Norge fra andre land som langtransportert luftforurensning.
  • Kalles også partikulært materiale (PM).
  • PM10 og PM2,5 er betegnelsene på partikler under henholdsvis 10 og 2,5 mikrometer (µm).
  • Det er disse partikkelstørrelsene det er satt grenseverdier for.
  • Konsentrasjon av svevestøv i lufta måles i mikrogram per kubikkmeter (μg/m³).

Les også:

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst legg inn din kommentar!
Vennligst skriv navnet ditt her

Bil24 på sosiale medier

2,717FansLik
80FølgereFølg
82FølgereFølg
0AbonnenterAbonnér

Populære saker