Nye elbiler er selvsagt viktig for å ta ned de lokale utslippene, men det som faktisk teller aller mest på dette feltet er hvor stor del av bilparken som består av nullutslippsbiler.
SSB har kontroll på dette, og da vi la 2024 bak oss var det registrert nærmere 2,9 millioner biler her i Norge. I snitt har altså rundt annenhver nordmann en personbil, og målt mot 2023 var dette opp 0,1 prosent.
Her spiller altså elbilene en viktig del når det kommer til utslippene, og i SSBs regnskap var det 789.000 elbiler i Norge i fjor. Det er en solid oppgang fra 2023, og mer eksakt opp 14,4 prosent.
Men det betyr også at de aller fleste faktisk kjører en bil med et eksosrør, for av den totale bilparken i 2024 var det «kun» av 27,3 prosent elbiler.
Denne prosentandelen vil dog bare fortsette å gå oppover, for så langt i år består nybilsalget av 92,7 prosent nullutslippsbiler, ifølge tallene til Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). Vi er dermed der at nærmest alle nye biler som nå blir solgt er helelektriske.
Effekten av dette ser vi på utslippstallene som SSB nå har kommet med. Statistikk- og analysebyrået slår fast at utslippsnedgangen fortsatte i 2024, og landet på 45 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det er ned hyggelige 3,5 prosent målt mot 2023, og det er andre året på rad at utslippene faller.
Utslipp i luften ble redusert med 1,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, men elbilene kan ikke ta all ær for dette. Dette sier nemlig Trude Melby Bothner hos SSB:
– Nedgangen fra 2023 skyldes i hovedsak mer elektrifisering innen olje- og gassproduksjon, flere elbiler og noe driftsstans i industrien. I tillegg ser vi mer grønn energi innen sjøfart og fiske, melder seniorrådgiven.
Når det gjelder veitransporten så kan miljøstiftelsen Zero fortelle at denne gikk ned med hele 6,1 prosent, og peker på et lavere forbruk av drivstoff grunnet stadig flere elbiler på veiene.
– Det er gledelig å se at utslippene fra veitransporten går ned, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i Zero.
– Det viser at klimapolitikk funker. Kombinasjon av fritak for engangsavgift, lavere bompenger og andre fordeler har bidratt til en rask elektrifisering av personbilparken fordi det lønner seg å velge utslippsfritt.
Personbilene har altså gjort unna overgangen til nullutslipp, men det er som kjent langt flere kjøretøy enn dette på norske veier. Og blant de større går overgangen langt tregere.
De helelektriske varebilene utgjorde kun 32 prosent av alle nye varebiler som ble registrert i fjor, viser OFV-tallene. I år ser det dog litt lysere ut med tanke på overgangen, for så langt har 45 prosent av nyregistrerte varebiler et helelektrisk drivverk.
Det er dog verd å merke seg en ting her, og det er at det nå registreres færre nye varebiler enn i fjor. Utskiftningen av varebilparken går altså tregere enn tidligere.
– Det kan være grunn til å stille spørsmål om økonomien i norske bedrifter er så bra som mange hevder. Hadde den vært det, ville trolig flere selskaper prioritert å bytte ut gamle varebiler med nye, sier OFV-direktør Øyvind Solberg Thorsen.
Zero er dog optimistisk også med tanke på den elektriske overgangen for de større kjøretøyene.
– For varebiler og lastebiler er vi så vidt i gang, og for å sikre videre nedgang i utslippene må vi sette fart på elektrifiseringen her også, sier Kilen Rørholt.
– Vi vet at mange skifter fra fossilt til fornybart fordi oppdragsgiver etterspør utslippsfri frakt. Et grep regjeringen nå kan ta er å etterspørre utslippsfri frakt av varer og tjenester til det offentlige over hele landet, mener hun.
SSB sier at sammenlignet med 1990 har det vært en total nedgang av utslippene på 12,4 prosent, mens Norge gjennom Parisavtalen har forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030.
Les også:
