Tilbake i 2007 endret Jens Stoltenbergs regjering bilavgiftene, og de ville først og fremst at folk heller kjøpte dieselbiler enn bensinbil. Men allerede da vaket det noe helt nytt i vannskorpen, det som på den tiden var disse litt merkelige elbilene.
For bilprodusentene skulle snart komme med langt mer normale slike, og elbilboomen skulle skyte fart ‒ og den feilslåtte politikken til Ap ble om ikke annet litt enklere å svelge.
Spoler vi 17 år fram i tid har vi nådd milepælen med at hver 4. bil som er registrert her i Norge er elbil, selvsagt som det aller første landet i verden.
‒ Det er en milepæl i norsk bilhistorie, og understreker det høye tempoet elektrifiseringen av bilparken har, sier direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).
‒ Norge er verdensledende i andel elbiler, ingen andre er i nærheten. Det skiftet vi har sett de siste årene, hadde aldri skjedd uten incentiver og avgifter som har satt fart i utviklingen.
Med totalt 715.000 elbiler i en bilpark på 2,86 millioner ligger nå andelen på 25 prosent, altså hver 4. er elbil, og nybilsalget har nå stabilisert seg på rundt 90 prosent elbiler. 9 av 10 nye biler er altså helelektrisk.
‒ At det nå ser ut til å flate ut på det nivået, bør man ha med seg i tankene. For myndighetenes mål er at alle nye personbiler skal være nullutslippsbiler fra 2025, sier Solberg Thorsen.
‒ Utflatingen kan være et tegn på at vi ikke når dette målet innen årsskiftet, og sannsynligvis ikke i løpet av 2025 heller. Desto viktigere er det at myndighetene er varsomme med å røre de elbil-incentivene vi fortsatt har.
Han frykter at høyere avgifter og et lavere innslagspunkt for moms på elbiler vil bremse elbilsalget ytterligere. Dagens regjering med Ap og Sp har allerede innført en vektavgift og en elbil-moms som slår inn på beløp over 500.000 kroner.
Og andre incentiver er også i ferd med å smuldre bort.
‒ Nylig ble tilgangen til kollektivfeltene fjernet i Oslo-området, bompengerabattene er kraftig redusert og ikke mange kommuner har fortsatt gratis parkering for elbiler. Samtidig som elbilfordelene er tatt bort eller kraftig redusert, er gjerne de siste kjøperne de vanskeligste å overbevise.
Den særnorske elbil-boomen har hatt en veldig effekt, og ifølge OFV har én million bensinbiler forsvunnet fra veiene.
‒ De færreste hadde trodd denne utviklingen skulle gå så fort, sier Solberg Thorsen.
‒ Ei heller at rundt én million bensinbiler skulle bli borte siden 2000. Nå er det altså nesten like mange elbiler som bensinbiler.
Faktisk er elbilene bare rundt 50.000 bak bensinbilene, og vil passere disse i løpet av året. Dermed gjenstår bare dieselbilene, som det finnes drøyt én million av.
Grunnen til at det er langt flere dieselbiler enn bensinbiler på veiene finner vi altså i 2007 da Ap-regjeringen bommet grovt på politikken. For med en endring i avgiftene skjøt dieselsalget fart, fra drøyt 300.000 i 2005 til over 1,2 millioner i 2020, ifølge tallene til OFV.
Dieselbilene står nå for rundt 35 prosent av alle personbilene i Norge, mens bensinbilene står for i underkant av 27 prosent av den norske bilparken.
Men på samme tid som elbilene skjøt fart, i 2011, angret regjeringen på dieseloppfordringen, og antall dieselbiler synker nå relativt raskt. Siden 2020 har det forsvunnet 200.000 slike fra norske veier ‒ enten vraket eller solgt ut av landet.
Politikerne hadde altså litt overtenning i 2007, og historien kan selvsagt gjenta seg. Spesielt når de har satt seg et mål om kun nye elbiler i 2025.
‒ Kanskje bør vi stille spørsmålet om 90-95 prosent elbiler i nybilsalget er høyt nok – enn så lenge. Det er behov for en miks i drivlinjer. Ikke minst i et beredskapsperspektiv, noe vi for eksempel så i vinter, sier, Solberg Thorsen.
‒ Vi skal også huske på at en del fortsatt trenger noe annet enn det dagens elbiler og infrastruktur tilbyr. Det kan være greit å ha i bakhodet ennå en stund framover.
Og for de som lurer. Det er kun 139 hydrogenbiler med norske skilt, og de er til og med bak gassbilene ‒ det er ifølge OFV 179 slike norskregistrerte biler.
Les også:
