Et nytt krav om ettermontering av kortlesere kan koste dyrt, og føre til at ladere med få kunder kan bli lagt ned. (Foto: NAF)

Hurtigladere i distriktene kan forsvinne

NAF frykter at et nytt EU-krav kan føre til at hurtigladere i distriktene blir lagt ned.


Både NAF og Elbilforeningen var fornøyde da regjeringen sent i fjor kom med nye krav til ladeoperatørene som gjelder fra i år av, for dette inkluderer også muligheten for kortbetaling eller kontaktløs betaling når det settes opp nye ladestasjoner.

‒ Våre medlemmer har blitt hørt. Dette er en viktig seier og kravet om kontaktløs kortbetaling har stor betydning for at elbil skal bli for alle. Det må det være mulig å lade uten å opprette mange ulike kundeforhold, sa Christina Bu, generalsekretær i Elbilforeningen, den gang.

Det blir dermed like enkelt å betale for ladeøkten som det er å betale for drivstoffyllingen på bensinstasjonen, men dette kan også føre til nye krav som får uante følger.

For EU planlegger i kjølvannet av de nye betalingskravene at det skal ettermonteres kortlesere på alle ladestasjoner.

‒ Med en regning på en halv million kroner per ladepunkt frykter vi at ladeplasser i distriktene kan bli lagt ned, sier Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i NAF.

‒ Tanken er sikkert god, og behovet for enklere betaling er stort. Utfordringen er at regningen for å ettermontere kortlesere kan bli så høy at ladeplassen heller blir lagt ned.

Braadland forklarer videre:

‒ En kortleser koster rundt 30.000 kroner, men mange steder kan regningen for å ettermontere kortlesere bli mye høyere ‒ over en halv million kroner per ladepunkt. Det er fordi nye kortlesere og eldre ladere ikke alltid er kompatible, og da må hele ladepunktet byttes ut.

EU diskuterer nettopp et slikt krav, og om dette går igjennom vil det bli gjeldende fra 2027. Og den norske regjeringen vil mest sannsynlig følge et slikt krav.

‒ Vi i NAF frykter at et påbud om ettermontering av kortlesere fører til at ladere i distriktene kan henge i en tynn tråd, sier Braadland.

‒ Det er fordi prislappen betyr at ladeselskapene kan tenke at det er like greit å bare legge ned et lite ladested med lite trafikk, framfor å bruke en halv million kroner på å ettermontere kortlesere. Det kan dermed gi et mye dårligere ladetilbud langs veiene, spesielt i distriktene.

I tillegg kan et slik krav også forsinke utbyggingen av nye ladestasjoner.

‒ Det finnes i dag 4.000-5.000 ladestolper uten betalingsterminal, påpeker han.

‒ Om selskapene tvinges til å bruke tid og penger på å ettermontere kortlesere framfor å bygge nye ladestasjoner vil det åpenbart forsinke utrullingen av nye ladestasjoner, i en tid hvor det kommer 100.000 til 150.000 nye elbiler på veien hvert år.

Et nytt krav om ettermontering av kortlesere kan koste dyrt, og føre til at ladere med få kunder kan bli lagt ned. (Foto: NAF)

NAF støtter kravet om obligatorisk kortleser på alle nye ladestasjoner som blir bygd, men frykter altså konsekvensene av et krav om ettermontering av kortlesere på eldre ladestasjoner.

De mener at det heller burde kommet et nasjonalt krav om å åpne opp laderne digitalt, og innføre såkalt e-roaming.

‒ Å åpne ladestasjonene digitalt er mulig i dag, og en mye smartere løsning. Det ville gi forbrukerne tilgang til å bruke sin ene favoritt-app til å lade på alle ladestasjoner, framfor 10-15 ulike apper som i dag. Dette ville medføre betydelig lavere kostnader, og raskt gjøre det enklere å betale for lading, sier Thor Egil Braadland.

Les også:

Les mer om:

Elbiler Nyheter