Jaså, du trodde det kun fantes en Boble? For de fleste forbinder selvsagt dette med Volkswagen lille og runde folkebil. Den het formelt Type 1, ettersom den var den første modellen til Volkswagen, og kjent som Käfer hjemme i Tyskland.
Dette betyr bille, og dermed fikk den også sitt engelske navn i Beetle, som betyr, ja, bille.
-->
Men ingen i Norge kalte den Volkswagen Bille, men her fikk den raskt navn etter en annen ting den kunne ligne på ‒ en boble.
Men det var ikke den eneste med som kunne minne litt om en boble. Faktisk hadde BMW en modell som kanskje burde fått et slikt kallenavn. Eller kanskje egget? Eller kjøleskapet? Du skal få se hvorfor.
Tilbake på 1950-tallet slet BMW skikkelig. Det bayerske selskapet startet opp produksjonen etter krigen med motorsykler i 1948, før de satte sammen sin første bil i den litt mer luksuriøse BMW 501 i 1952. Dette ble fulgt opp med de vakre, men akk så sjeldne, 503 og 507 utover 1950-tallet.
Problemet var at etterspørselen både av motorsykler og mer luksuriøse biler falt utover 50-tallet, og det ble faktisk så kritisk for BMW at det var like før Daimler-Benz kjøpte de opp i 1959. Men de ble reddet i siste liten av industrimannen Herbert Quandt, og med modellen BMW 700 som kom samme år angret han nok ikke på den investeringen.
For den aller første BMW-modellen basert på et selvbærende karosseri (monocoque) ble en gedigen suksess, og var startskuddet for det moderne BMW-merket vi kjenner i dag.
Men før den tid hadde panikken for lengst slått inn hos BMW, som altså måtte finne et alternativ til motorsyklene og den litt dyrere 501-modellen.
De trengte altså en ny og litt mer folkelig og ikke minst rimelig modell. Men de hadde ikke lyst til å bruke særlig med penger på å utvikle en slik.
Løsningen dukket opp under Torino Auto Show i 1954.
Noen BMW-sjefer passerte åpenbart standen til Iso Rivolta, et ganske så merkelig selskap.
Disse startet nemlig med å lage blant annet kjøleskap før 2. verdenskrig brøt ut, men etter krigen fant eier Renzo Rivolta ut at de måtte ha flere bein å stå på.
Så de startet første med motorsykler, før de fant ut at det måtte være et marked for bittesmå biler med tre hjul. Altså en slags kombinasjonen av motorsykler og biler.
Ambisjonen var at en slik bil skulle konkurrere med forløperen til Fiat 500 kjent som Fiat Topolino.
Det de kom opp med var mildt sagt oppsiktsvekkende.
Bilen var knøttliten, 2,29 meter lang og 1,37 meter bred, og designet kunne minne om et egg.
Og enda mer spesiell var døren. Den var nemlig plassert foran, og på toppen av det hele så den ut til å være hentet rett fra et kjøleskap.
Selskapet hadde altså såpass ambisjoner med Iso Isetta som den het at de stilte den opp på Torino Auto Show i 1954.
Der var også en BMW-delegasjon på plass, og de fikk øye på denne rare skapningen.
Dermed så de muligheten til å skaffe seg en liten og billig bil uten å måtte bruke en masse penger på utviklingen, så de sikret seg like godt en lisens for å produsere denne under eget merke.
Så i 1955 hadde de klar en BMW Isetta, og den satte like godt verdensrekord.
For med en liten 250 kubikks 1-sylindret motor som kunne flekse hele 12 hestekrefter og en vekt under 500 kilo ble Isetta den første masseproduserte bilen som oppnådde et forbruk på småpene 0,30 liter på mila.
Året etter utstyrte BMW den særs snåle bilen med en 300 kubikks motor grunnet nye regler rundt førerkortene i Tyskland, og da spratt kreftene opp til enda mer voldsomme 13 hk.
Men tross kun et dusin hk klarte faktisk til og med Isetta 250 å komme seg over 80 km/t i toppfart, så det gikk ganske unna også i det rullende egget.
Det gjorde også sitt til at BMW Isetta fikk det mest usannsynlig bruksområde som det er mulig å tenke seg. Menneskemugling. På den gode måten.
I 1961 ble Berlinmuren satt opp som skille mellom Øst- og Vest-Berlin, noe som førte til at familier ble fysisk skilt og at østberlinere som ville til friheten i Vesten ikke kom seg over grensen.
De som ville flykte måtte enten komme seg over muren, noe som selvsagt var livsfarlig, eller så måtte de prøve å lure seg forbi Checkpoint Charlie på en eller annen måte. Det var alt annet enn enkelt.
Det vet Klaus-Günter Jacobi alt om. Familien hans kom seg over fra Øst- til Vest-Berlin i 1958, men så heldig var ikke vennen Manfred Koster. Han ble igjen på østsiden da muren delte byen i to.
I 1964 hadde Koster fått nok og ville rømme fra DDR, og spurte Jacobi om hjelp. Det førte til en usannsynlig plan.
Jacobi eide nemlig en BMW Isetta, og fant ut at denne knapt 2,30 meter lange og 1,40 meter brede bobla ikke ville vekke særlig mistanke hos grensesoldatene. Eller, han håpet iallfall det.
For det virker jo ganske så umulig å gjemme et menneske i en slik bil, som var veldig trang for selv to personer bak fryseboksdøren.
Men bilmekaniker Jacobi visste råd, og bygde om bilen i et tidligere verksted. Der skar han ut en åpning i innredningen bak setebenken, flyttet hyllen oppover og fjernet reservehjulet, varmeapparatet og luftfilteret.
Han byttet også ut den 13-liters drivstofftanken med en 2-liters dunk for å gi plass til den skjulte passasjeren. Hva Koster må ha tenkt da han så fluktbilen, vet vi ikke. Men det må ha vært litt av et sjokk.
Som du kan se av den flotte kortfilmen rett under lyktes Jacobi med planen sin, og selv om denne bilen kun ble brukt denne ene gangen, inspirerte han andre. Totalt ble ni personer smuglet over grensen som delte byen i to i ombygde BMW Isetta.
Noen politikere har som kjent gått til kamp mot bilen, men som filmen viser handler det faktisk også om frihet. For Koster var det bokstavelig talt.
BMW produserte den lille Isettaen fram til 1962, og selv om det ikke ble en storselger som kanskje den tyske produsenten hadde sett for seg, så ble det laget en anselig mengde slike biler også. Mer eksakt 161.728 eksemplarer.
Faktisk prøvde BMW seg på en oppfølger kalt BMW 600, som hadde fått enda større akselavstand som åpnet for fire seter. Det ble solgt nærmere 34.000 slike, men da vi bikket inn i 1960-tallet ville folket heller ha «vanlige» biler.
En slik hadde altså BMW i den nye 700-modellen som kom i 1959, så dermed var eventyret over for BMW 600 i 1959 og Isetta i 1962.
Men glemt, nei, det blir den aldri.
Les også:
