Det er to spesifikke modeller som banet vei for det som nå er et av verdens aller største bilmerker, Volkswagen.
Den ene er selvsagt folkebilen selv, Bobla. Dette var den aller første, eller som den kom under ‒ Type 1 (T1).
Den neste var Type 2 (T2), og et helt annet kjøretøy. Den er nemlig varetransportens svar på billigbilen Bobla, og den som ble kjent som Transporter. Eller Bulli, om du vil.
Produksjonen av Type 2 startet 8. mars 1950, og 5. august det samme året rullet en blå utgave med chassisnummer 20-1880 ut av produksjonshallen i Tyskland.
Bilen havnet som den første Bulli i Hildesheim i Niedersachsen ganske langt nord, hvor den fartet rundt på de lokale veiene i 23 år. Da ble den endelig pensjonert, og selskapet som eide bilen solgte den videre til en bilsamler.
Fra 1973 levde bilen av å vise seg fram på forskjellige show og utstillinger, men i 1992 følte eieren at det var på tide å selge bilen. Vedkommende prøvde først å selge bilen via en VW-fanklubb, uten å få napp. Ja, i dag er det selvsagt ganske utrolig å tenke på at ingen var interessert i den historiske bilen.
Først etter flere annonser som den gang besto av rundt tre tekstlinjer og ingen bilder, fattet en danske interesse. Og da Tonny ringte eieren og fikk vite det lave chassisnummeret, slo han til umiddelbart ‒ selv uten å ha sett et foto av bilen.
Som en stolt 42-åring og med kun 100.000 kilometer på telleren, fikk bilen et nytt liv i Danmark. Tonny byttet ut alle slitedelene, og var så fornøyd med bilen at han bestemte seg for å gi henne et navn.
Det ble Sofie, akkurat som den aller første T1-modellen som kom til Danmark også het.
Tonny ble etter hvert så glad i Sofie at han gikk løs på et fullstendig restaureringsprosjekt i 2000, noe som kostet han tre år med nitidig arbeid.
Det ble også starten på et nytt kjærlighetseventyr, som ble innledet av en kjøretur til et treff i tyske Bad Camberg. Fra 2003 frekventert Tonny og Sofie utstillinger rundt om i Europa, og tilbakela 20.000 kilometer på veiene. På utstillingene var Sofie en av de store stjernene, og dro vanligvis hjem prisen for den vakreste Bulli. Hun var uansett den aller eldste T2-bilen.
Men alle gode ting kommer til en slutt, så i 2014 innså Tonny at hans tid på landeveien var over.
Sofie var dog like sprek som i 1950, så det var ikke snakk om å selge henne til i en privat samling hvor hun ble gjemt bort.
Denne gangen manglet det ikke på tilbud, men Tonny følte ikke at noen av de var riktige. Men så er det dette med tilfeldigheter da.
Den danske kronprinsen skulle nemlig besøke Volkswagens kommersielle avdeling i Hannover, og den medfølgende importøren nevnte i en bisetning at det fantes en 1950-modell Bulli i Danmark som så etter et nytt hjem.
Avdelingen for gamle biler hos Volkswagen Commercial Vehicles tok raskt kontakt, og Tonny selv var begeistret over ideen om at bilen havnet i den offisielle bilsamlingen hvor mange får stifte bekjent med henne. Etter flere uker med forhandlinger, mottok den tyske avdelingen følgende morsomme beskjed:
«Jeg foretrekker derfor å selge Sofie til deg, hvor hun vil være i stand til å få folk smile… 😊».
Etter 64 år kom altså bilen «hjem» til Hannover, og Tonny selv hadde tårer i øyne da han overleverte Sofie.
‒ Jeg vet at hun trives aller beste hjemme, sa han.
Og han tok ikke feil. Mange tusen har nå stiftet bekjentskap mot Sofie, som er en ekte stjerne og den mest legendariske Bulli som finnes.
Som det hør og bør ble selvsagt 70-årrsdagen feiret med brask og bram, og det vanket til og med en kake pyntet med tennplugger og ny olje i motoren til jubilanten.
Så dermed gjenstår det bare å si som den noe beduggete servitøren i «Grevinnen og hovmesteren»:
«Cheers, Miss Sofie!»
Les også:
