Fryser alle fotoboks-prosjektene med snittmåling

Regjeringen vil gå gjennom alle fotoboksene-strekningenesom måler snittfart, og fryser alle nye og pågående prosjekter.


143.700. Det er antall ganger de norske fotoboksene knipset et
bilde av sjåfører bare i fjor. Ifølge politiet ble 68.596 bøtelagt, og 737 var faktisk
så hard på gassfoten at de også fikk førerkortet beslaglagt.

Tallene inkluderer både såkalte punkt- og streknings-ATK.
Punkt betyr en singel fotoboks, mens streknings-ATK er disse automatiske
trafikkontrollene hvor fotoboksene måler en snitthastighet mellom to punkter.

Fotoboksene gir også god avkastning, og i 2018 tok disse inn
hele 198 millioner kroner i form av bøter.

Men fotoboksene er ikke primært satt opp av økonomiske grunner,
men er ment som tiltak for å øke trafikksikkerheten.

– Der farten er høy er strekningsmålinger et godt og
effektivt verktøy som gir stor uttelling på trafikksikkerheten der det brukes.
Det er grundig dokumentert. Analyser viser at tallet på drepte og hardt skadde
blir halvert på strekninger med gjennomsnittsmålinger, samt at effekten holder
seg i flere kilometer etter selve fartskontrollsonen, sier Guro Ranes,
avdelingsdirektør i Statens vegvesen.

Hun legger til at fotobokser har en god effekt selv om de ikke står på. Sjåføren vet aldri når kameraet er aktivert.

Men spørsmålet er om alle snittboksene faktisk er det beste
tiltaket for trafikksikkerhet på de aktuelle strekningene.

– Regjeringen vil begrense bruken automatisk
strekningskontroll til tilfeller der ulykkestatstikken tilsier at dette er det
beste trafikksikkerhetstiltaket. Jeg har derfor bedt Statens vegvesen, sammen
med politiet, om å gå gjennom kriteriene for bruk av automatisk
strekningskontroll, og foreslå reviderte kriterier, sier samferdselsminister
Jon Georg Dale.

En av bakdelene med snittmåling er at trafikken på enkelte strekninger
faktisk går under fartsgrensen, noe som igjen kan skape farlige trafikksituasjoner.

– Kriteriene skal sikre at det tas utgangspunkt i
registrerte ulykker og fartsprofil på aktuelle strekninger. Det er også viktig
at alternative sikringstiltak som kan gjennomføres i stedet for
strekningsmåling vurderes i denne sammenheng, sier Dale.

Statens vegvesen og politiet skal sammen gjennomgå kriteriene,
og de skal være også være i dialog med Datatilsynet slik at personvernhensyn
blir ivertatt. Forslaget til reviderte kriterier skal sendes
Samferdselsdepartementet før 1. november.

– Fram til kriteriene er gjennomgått og vurdert skal Statens
vegvesen ikke etablere nye strekninger med streknings-ATK. Dette gjelder også i
utgangspunktet strekninger hvor det allerede er igangsatt arbeider med
etablering, med mindre noe annet er særskilt avklart med departementet, sier
samferdselsministeren.

Fotobokser som måler snittfarten over en distanse mellom 2- og
20 kilometer kom i 2009, og det var i utgangen av 2018 etablert slike på 26
steder. Vegvesenet sier at på disse strekningene er nedgangen på hele 50
prosent færre drepte og hardt skadde, og 15 prosent færre personskadeulykker.

I 2018 ble det oversendt 16.235 bilder til politiet fra snittboksene,
en formidabel økning fra 2017 hvor det ble oversendt 12.583 bilder.

Her kan du se hvor alle fotoboksene er plassert rundt om i Norge, inkludert strekninger med snittmåling av hastigheten.

Les også:

Les mer om:

Nyheter