Søndag 7. juni er det nøyaktig 70 år siden Viking Redningstjeneste ble stiftet. Vikings reise gjennom sju tiår er ikke bare historien om et gult flagg og en bergingsbil langs veien – det er også den levende fortellingen om hvordan Norge ble et vaskeekte billand, og hvordan selve kjøretøyet har endret DNA fra ren mekanikk til avansert programvare.

Da de første bergingsbilene rullet ut i 1956, var Norge et ungt billand i etterkrigstiden, preget av rasjonering på bilsalg, smale grusveier og krevende vintre uten moderne brøyteutstyr.

Veihjelp var langt fra en selvfølge, og bilberging handlet i stor grad om rå muskelkraft, tette forgassere og frosne radiatorer.

I dag har nordmenn biler med avanserte førerstøttesystemer, digitale nøkler, sensorer og over-the-air (OTA) oppdateringer. I tillegg er en ekstremt høy andel av bilparken elektrisk. Likevel er én ting uforandret: Når bilen stopper, står det en hjelpeløs bilist igjen.

"Bilene har aldri vært bedre enn de er i dag, men de har heller aldri vært mer komplekse." > — Mette Tønseth Syrstad, Group CNO i Viking

Fra et knapphetsgode til allemannseie

Viking ble etablert i en tid der bilbransjen for alvor så behovet for en mer organisert tjeneste for redning av biler. Bakgrunnen var enkel: stadig flere biler fant veien til norske veier, men det fantes knapt etablerte løsninger når uhellet først var ute.

Ifølge Vikings historiske materiale var det i 1958 bare én bil per 14,6 innbyggere i Norge. Bilen var fortsatt et knapphetsgode. Men utover 1960-tallet eksploderte veksten, flere utenlandske bilturister oppdaget landet, og behovet for veihjelp vokste i takt med bilparken. 

Allerede i 1960 – kun fire år etter oppstarten – kunne Viking rapportere om over 700 hjelpestasjoner strukket utover hele landet.

– Vikings historie er også historien om hvordan bilen ble allemannseie i Norge, sier Syrstad. – Vi har fulgt utviklingen fra en tid der bilen var et luksusgode, til dagens virkelighet der mange familier har flere biler, og der bilen er helt avgjørende for å få hverdagslogistikken til å gå opp.

Lukten av feil har blitt digital

Selv om bilene har endret seg drastisk, er det fascinerende å se at mange av situasjonene langs veien er nøyaktig de samme. Folk punkterer fortsatt. Batterier blir fortsatt flate. Biler stopper fremdeles på de mest ubeleilige og upraktiske stedene. Men årsakene bak problemene har gjennomgått et totalt paradigmeskifte.

Der Viking tidligere rykket ut til biler som kokte, frøs eller hadde mekaniske feil, møter redningstjenesten i dag en bilpark der nesten alt styres av elektronikk og programvare.

– Før kunne en erfaren bilberger ofte se, høre eller lukte hva som var galt. I dag kan feilen ligge dypt begravet i et operativsystem, en sensor eller en elektronisk komponent. Det stiller helt andre krav til kompetanse, utstyr og samhandling med verksteder og bilprodusenter. I dag er det en kombinasjon av mekanikk, teknologi, logistikk og kundehåndtering. Det gjør faget mer komplekst, men også mer spennende, forklarer Syrstad.

Samtidig har også forventningene fra bilistene endret seg i takt med smarttelefonens inntog. Tidligere var man takknemlig bare man fikk hjelp i løpet av dagen. I dag forventer bilistene rask respons, sanntidsinformasjon på mobilen, riktig kompetanse på første forsøk og en sømløs opplevelse videre.

Mer enn bare bilberging

Gjennom 70 år har Viking også vært en viktig brikke i utviklingen av norsk trafikksikkerhet, beredskap og trygghet på veien. I de tidlige årene var selskapet blant aktørene som bidro aktivt til å sette trafikksikkerhet på dagsorden. Profesjonalisering av skadesteder, introduksjon av bilbelter, refleks og sikrere bergingsutstyr ble gradvis en del av hverdagen.

Men veihjelp handler i bunn og grunn ikke bare om maskiner og teknologi. Det handler om menneskene inni dem.

– Når noen ringer oss, er de ofte stresset, redde eller usikre. Det kan være en barnefamilie på ferie, en eldre bilist alene på vinterføre over fjellet, eller en yrkessjåfør som står fast og taper verdifull arbeidstid. Teknologien har endret verktøyene våre, men behovet for trygghet er akkurat det samme som i 1956, sier Syrstad.

Blikket mot de neste 70 årene

Når Viking nå feirer sitt 70-årsjubileum, står bilbransjen midt i sin største omstilling noensinne. Full elektrifisering, digitalisering, kunstig intelligens, bildelingstjenester og mer autonome kjøretøy vil fortsette å endre både bilene og måten vi bruker dem på.

Mange har stilt spørsmål om behovet for bilberging vil forsvinne når bilene blir "smarte" nok til å fikse seg selv via skyen, men Viking tror ikke beredskapen blir overflødig med det første.

– Uansett hvor smarte bilene blir, vil mennesker fortsatt trenge hjelp. De fysiske lovene gjelder fortsatt. Teknologien kan løse mye, men den fjerner ikke behovet for trygghet, fysisk beredskap og fagfolk som kan rykke ut når uforutsette ting skjer langs veien, avslutter Syrstad.

FAKTABOKS: Viking & Bil-Norge gjennom 70 år

• 1956: Viking Redningstjeneste stiftes søndag 7. juni.
• 1958: Det er registrert én bil per 14,6 innbyggere i Norge. Bilsalget er fremdeles strengt rasjonert av staten (frem til oktober 1960).
• 1960: Bare fire år etter oppstarten har Viking etablert over 700 hjelpestasjoner over hele landet.
• Typiske feil før: Vann i bensinen, frosne forgassere, rykne viftereimer, kokende radiatorer.
• Typiske feil i dag: Defekte programvareoppdateringer (OTA), flate 12V-batterier på elbiler, ladefeil, app- og nøkkelkonfigurasjon, samt klassiske punkteringer (men nå på biler uten reservehjul).

Les også:  

• Resultatene er klare: Kinesisk luksus-MPV knuste offisielle tall i NAF-testen
• Stor NAF-beregning: Elbil-rekkevidde har blitt betydelig billigere
• Ekspert oppgjør med elbil-myte: –⁠ Trenger ikke spesialdekk