Nylig viste Bugatti fram en ny Super Sport, mer bestemt en Chiron Super Sport, og den har litt av en arv å bære. Her er de fire første Super Sport-modellene.
Bugatti og Super Sport er en legendarisk kombinasjon, og faktisk en som har satt flere fartsrekorder opp gjennom årene. Så da Bugatti nylig kunne viser fram en ny Super Sport, var det selvsagt svære greier.
Den nye som heter Chiron Super Sport er basert på tvillingsøsteren Chiron Super Sport 300+, en eksklusiv modell som ble laget for å bryte gjennom den magiske 300 mph-grensen. Disse to utgavene er ganske så like, så Bugatti har rett og slett lyst til å gi flere enn de 30 som fikk tak i 300+ muligheten til å kjøre et lignende fartsmonster.
-->
Bugatti har ikke sagt noe om hvor mange eksemplarer de skal lage av den nye, men med en pris som starter på 3,2 millioner euro er det vel begrenset hvor mange det blir av denne.
Uansett, de som kan sette seg bak rattet til en Chiron Super Sport neste år får oppleve hvordan det er å kjøre en bil med 1.600 hestekrefter og 1.600 Nm, og som klarer 0-200 km/t på ganske så sjuke 5,8 sekunder.
En Super Sport fra Bugatti er altså synonymt med fart, men også kombinert med en dose med luksus. Disse skal rett og slett være supre sportsbiler, og slike har en blodslinje helt tilbake til starten av 1930-tallet.
La oss se på de fire tidligere Super Sport-utgavene til Bugatti, for dette er virkelig noen rekordbiler som det er ved å ta en ekstra titt på.
Før vi starter må vi sjekke ut et aldri så lite portrett av den eksklusive og fartsglade familien foran hovedkvarteret i franske Molsheim:
Bugatti Type 55 Super Sport
Det hele startet med Type 55 Super Sport, en ganske så vill sportsbil med en 2.3-liters 8-sylindret motor som gjorde at bilen kunne kjøre raskere enn noen andre som hadde kommet til da.
Men det handlet ikke bare om fart, for som Bugatti-historikeren Jonathan Wood lyrisk skriver om hestesko-grillen: «I perfekt visuell harmoni med den elegant balanserte sidelinjen som løper langs bilen ... De flytende skjermene gir bilen et elegant utseende, mens det lave inngangspunktet (det var opprinnelig ingen dører) viser komfort».
Jean Bugatti, sønn av grunnlegger Ettore, introduserte en ny tofarget fargesplitt for denne modellen, noe som ga Bugatti inspirasjonen til den horisontale todelte fargen i 2010 ‒ først sett på en annen Super Sport ‒ nemlig Veyron 16.4 Super Sport.
Den første Type 55 Super Sport ble vist for 90 år siden under Paris Motor Show i 1931. Ikke overraskende vanket det rosende ord, og spesielt imponert ble både folket og pressen av ytelsene.
Blant annet kunne det populære magasinet Motor Sport i 1932 melde at Type 55 akselererte nesten dobbelt så raskt som Type 43, som på sin side var hyllet for sin smidighet. De rapporterte også et kjøreegenskapene som vanlig fra en Bugatti var upåklagelig, og at «å svinge, er selvfølgelig, uanstrengt, og om en sving blir tatt for fort, ser det ut til at bilen retter feilen uten hjelp fra sjåføren.»
Magasinet utskremte klarte faktisk å piske bilen opp i over 180 km/t, og kunne rapporterte at «man glir av gårde som i et raskt fly, lydløst bortsett fra den rasende vinden.»
Bare 38 Type 55 Super Sport ble konstruert, og er dermed et svært populært samlerobjekt.
‒ Med Type 55 produserte Bugatti sin første Super Sport, og utvilsomt den ultimate grand tourer av sin tid, sier Luigi Galli, en Bugatti-spesialt for historisk arv og sertifisering.
‒ Med sin kombinasjon av komfort og ren ytelse så vel som den enkle kjørbarheten, var kjøretøyet godt forut for sin. Denne bilen tok Bugatti til nye høyder for 90 år siden, og definerte en ny kjøretøykategori.
Loris Bicocchi og Bugatti EB 110 Super Sport
‒ Jeg er fortsatt overrasket over hvor moderne EB 110 SS fremdeles føles når man kjører. Den er direkte, lett og utrolig raskt. Den kan skryte av gode kjøreegenskaper og et topp grep, sier tidligere testfører Loris Bicocchi, som var involvert i å utvikle EB 110 fra bunnen av ved Bugatti-anlegget i Campogalliano i Italia tidlig på 1990-tallet.
‒ De første prototypene gikk under kodenavnene A1, A2 og A5, og hadde et chassis av aluminium. Men, heldigvis, ble det bestemt at karbon skulle brukes, noe som gjorde EB 110 til den første produksjonsbilen med delvis karbonfiberkarosseri, sier han.
Den ekstremt lette monocoque (bærende karosseri) laget av rent karbon veier bare 125 kilo. Karosseriet er blant annet laget av aluminium og karbon, hjulene er støpt i magnesium, og skruene er av titan.
Bilen får fremdriften fra en V12-motor som har fire turboladere og leverer opptil 610 hk. Kraften overføres til alle fire hjulene. Manuell 6-trinns girkasse, en diger differensial og differensialbremser bak gir rask akselerasjon og god kontroll av fartsmonsteret.
‒ EB 110 har enestående kontroll og balanse til tross for den enorme kraften på over 600 hk. Chassiset er smidig, styringen er direkte, og dessuten tilbyr EB 110 mye komfort, selv på lengre turer, sier Bicocchi, som tilbrakte praktisk talt hver dag i bilen mellom 1990 til 1995..
‒ Det var den beste tiden i mitt liv, slår han fast. Og det tror vi på.
Han var altså med på å utvikle den beste superbilen på begynnelsen av 1990-tallet. EB 110 var i en liga for seg selv, og slo hastighetsrekord etter hastighetsrekord ‒ 351 km/t i Nardò, 296 km/t på is, 342,7 km/t med CNG (komprimert naturgass) og fra 0 til 100 km/t på 3,26 sekunder.
Mellom 1993 og 1995 ble det produsert omtrent 96 EB 110 GT, i tillegg til den lettere og kraftigere EB 110 Super Sport med 610 hk som kom i 39 eksemplarer.
Pierre-Henri Raphanel og Bugatti Veyron 16.4 Super Sport
‒ Jeg vil alltid knytte Veyron Super Sport til et veldig spesielt øyeblikk i livet mitt. Jeg husker tydelig at jeg ikke kunne sove så godt kvelden før jeg satte rekorden. Men da jeg våknet klokken 04:27, tok jeg det som et tegn ... og resten er historie, sier Pierre-Henri Raphanel, Bugattis pilote officiel, har deltatt i flere Le Mans 24-timers og skrevet seg inn i Guinness rekordbok.
I juni 2010 satte han nemlig hastighetsrekord for gatelovlig sportsbiler med Veyron 16.4 Super Sport, med 431,072 km/t – 427,933 km/t på første tur, og 434,211 km/t i motsatt retning.
Bugatti skrev altså nok en gang bilhistorie da Veyron 16.4 rullet ut i 2005.
‒ Jeg hadde flaks som var Bugattis første pilote officiel, og fikk introdusere denne hyperbilen både for media og kunder. Reaksjonene var utrolige ‒ de følte som om de var på en berg-og-dalbane på hjul, som et media uttrykte det, minnes Raphanel.
Veyron varslet om en ny æra i det nye årtusenet, og katapulterte superbilene inn i en ny dimensjon.
Den nyutviklede 8.0-liters W16-motoren hadde først en effekt på 1.001 hk og et dreiemoment på 1.250 Nm, og dette gjorde at coupémodellen kunne akselerere fra 0 til 100 km/t på 2,5 sekunder og nå 200 km/t etter bare 7,3 sekunder. Som navnet 16.4 sier, var det 16 sylindre og firehjulsdrift.
‒ Å gjøre et slikt mesterverk bedre, og oppnå de forbedringene Bugatti klarte med Veyron 16.4 Super Sport, var utenkelig på den tiden, forteller Raphanel.
Det mektige drivverket ble hevet til utrolige 1.200 hk, noe som gjorde at denne klarte 0-200 km/t på bare 6,7 sekunder. Toppfarten var så sjuk at denne måtte begrenses, så den ble satt til 415 km/t.
‒ Det er fortsatt et ekstraordinært kjøretøy. I tillegg til den utrolige kraften, ligger dens perfeksjon i den enkle kjørbarheten og utførelsen av høy kvalitet, sier den tidligere rekordinnehaveren.
Kun 450 Veyron ble produsert på Atelier i Molsheim frem til 2015, hvorav 48 var Veyron 16.4 Super Sports.
Andy Wallace og Bugatti Chiron Super Sport 300+
‒ Da jeg første gang hørte om ideen om å bryte lydbarrieren på 300 mph med Chiron Super Sport, var jeg ganske nervøs. Men jeg ble mindre nervøs for hver dag som gikk, ettersom Bugatti-ingeniørene klarte å implementere tilbakemeldingene mine 1:1. Så vi klarte å kontinuerlig optimalisere bilen, sier Bugattis offisielle testpilot, Andy Wallace, og beskriver mer enn gjerne sin erfaring med å sitte bak rattet på et slikt fartsmonster.
‒ Chiron Super Sport 300+ kjører veldig presist og enkelt, selv i hastigheter over på 400 km/t. Og selv etter åtte timer i bilen, føler du at du sitter i en komfortabel sedan.
I september 2019 var øyeblikket endelig kommet, og Andy Wallace ble den første føreren som passerte 300 mph i en serieprodusert bil, for bak rattet på en Chiron Super Sport 300+ endte hastigheten til slutt opp på 304,773 mph (490,484 km/t).
‒ Akselerasjonen til en Chiron er uten sidestykke. Og med den enda kraftigere Chiron Super Sport 300+ føles det som om den utrolige skyvekraften aldri tar slutt. Det er rett og slett full fart framover, sier Wallace.
Med Chiron presenterte Bugatti en helt ny hyperbil, som ble innledet i 2016. Den 8.0-liters W16-motoren leverer 1.500 hk og dreiemoment på 1.600 Nm. Og med 1.176 kW/1.600 hk, overgår Chiron Super Sport 300+ sin originale søster med 100 hk, noe som gjør den til den kraftigste Bugatti noensinne.
Visuelt skiller Chiron Super Sport 300+ seg fra Chiron først og fremst på grunn av det utvidede og aerodynamisk optimaliserte karosseriet, som er designet for ekstreme hastigheter over 420 km/t.
Den spesielle Super Sport 300+ utgaven ble produsert i et begrenset antall på 30 eksemplarer, og består av jet black synlig karbonfiber med to oransje racingstriper som strekker seg fra front til bak over hele karosseriet.
‒ Veyron var allerede i en klasse for seg selv, og kjører fortsatt fantastisk den dag i dag. Chiron klarte å komme inn i helt nye fysiske dimensjoner, og ytterligere skyve grensene for det som er teknisk mulig. Det er utrolig hvordan Bugatti presser de raskeste og mest luksuriøse bilene til en slik perfeksjon og en slik topp ytelse, sier Andy Wallace.
Den tidligere racerføreren og Le Mans-vinneren har hatt jobben med å presentere det siste Bugatti har laget til potensielle kjøpere siden 2011, og har også bistått utviklingsteamet siden 2015.
At han har verdens beste jobb er det ingen tvil om, for han har allerede samlet mer enn 100.000 kilometer i luksuriøse hyperbiler fra Molsheim.
For han er Chiron Super Sport 300+ mer enn bare verdens raskeste sportsbil. Det er også et vitnesbyrd om teknisk finesse, veldig høy kvalitet på håndverk og en ekte lidenskap for detaljer.
Og den er altså ikke den aller siste Super Sport i Bugattis lange historie, for neste år får den besøk av tvillingsøsteren Chiron Super Sport.
Så er det bare å glede seg til den neste etter det, for kanskje blir den også elektrisk som sørger for enda mer ekstreme akselerasjoner.
Wallace bør i så fall strappe seg ekstra godt fast.
Les også:
