Dyrere ladehybrider og drivstoff samt årsavgift for elbilene
Regjeringen gjør seg lite populær hos bilistene med sitt aller siste statsbudsjett, hvor både ladehybridene og selve bildriften blir dyrere ‒ også for elbilistene.
Dagens Solberg-regjering tapte valget og nye politikere skal fylle de viktigste stolene på Stortinget, og noe av det siste dagens regjering gjør er å presentere sitt forslag for statsbudsjettet for neste år.
Ved de siste års statsbudsjett har Frp også vært med i utformingen, og det selverklærte bilpartiet har også passet på at bilistene ikke har blitt melket unødvendig mye ‒ selv om det stadig har poppet opp nye bomstasjoner.
Bilistene er nemlig et lett mål for politikere, og uten Frp med i utformingen av det siste statsbudsjettet er regjeringen igjen tilbake på den gamle sporet.
For ingen bilister slipper unna i forslaget til statsbudsjettet, og ifølge NAF er det fire hovedting som er verd å merke seg:
Regjeringen vil at pumpeprisen for bensin øker med 41 øre og 47 øre for diesel.
Alle ladbare hybrider blir dyrere.
Trafikkforsikringsavgiften (tidligere årsavgiften) på elbil økes til full sats, dvs. en økning på 876 kroner per år.
Fritaket for omregistreringsavgift på elbiler fjernes, den blir opp til 6.681 kroner for de aller nyeste brukte elbilene.
NAF er lite happy, og ber nå den påtroppende regjeringen som mest sannsynlig blir Ap/Sp reversere dette.
‒ Dette er pisk til alle de som ennå ikke har skaffet seg elbil, og til de som går og venter på å skaffe seg en brukt elbil, sier Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i NAF.
‒ Å hente inn omregistreringsavgift på brukte elbiler vil være en dråpe i statskassa, men vil bety mye for den enkelte som går og teller på knappene om de kan skaffe seg en brukt elbil med dagens fordeler.
Hun ser for seg store konsekvenser.
‒ Overgangen til elbil vil bremses, samtidig som regjeringen går inn for solide avgiftsøkninger og bompengene vil vokse til nye høyder, sier Ryste.
I forslaget vil en brukt elbil registrert første gang i 2019 eller senere få 6.681 kroner i avgifter, mens eldre elbiler får en ny avgift på 4.034 kroner.
Det er på nivå med bensin- og dieselbiler.
‒ Dette vil gjelde svært mange brukte elbiler med bra rekkevidde. Det blir en kraftig nedtur for alle de som har sett for seg å kjøpe brukt elbil, sier Ryste.
Et klimapoeng med biler er at disse bør leve lengst mulig, så en som kjører sin 10 år gamle dieselbil kan dermed ha god samvittighet.
For det går veldig mye forurensing i luften under bilproduksjonen, og for elbilene enda mer på grunn av batteriproduksjonen.
Men ettersom nye elbiler stadig får bedre rekkevidde og raskere lading, blir brukte elbiler langt raskere utdaterte enn andre typer biler. Og vil ingen ha en fem år gammel brukt elbil er det altså miljøet som får svi.
Bruktmarkedet for elbiler er altså ekstra sårbart.
‒ I bruktmarkedet selger fremdeles dieselbiler godt. Når det nå blir like dyrt å omregistrere en elbil som en dieselbil, kan det vippe potensielle elbilkjøpere over på diesel, som er det motsatte av det myndighetene vil, sier Ryste.
Sentrale politikere blir ofte beskyldt for å bry seg langt mer om byene enn distriktene, og et eksempel på hvorfor ser man kanskje nå.
Elbilene var nemlig et by-fenomen og for de med god råd, og før bilmerkene selv startet sin elbil-offensiv var det en veldig skjevfordeling av elbilandelen.
Så folket i byene utnyttet fordelene rundt elbiler, mens de ute i distriktene valgte eller måtte kjøre sin bil med forbrenningsmotor. Og nå skal sistnevnte få ytterligere svi for dette.
I statsbudsjettet vil altså regjeringen øke drivstoffavgiftene ytterligere, både for bensin og diesel.
‒ Høyere avgifter på drivstoff slår hardest ut for Distrikts-Norge. I det budsjettet som Sp og Ap skal legge fram må dette rettes opp, slik at økt CO2-avgift ikke rammer de som er avhengig av bilen i dag, men ennå ikke har skaffet seg en elbil, sier Ryste.
Mange kanskje spesielt ute i distriktene har også gått for mellomløsningen ladehybrid når de kjøpt ny bil, som i tillegg til lang rekkevidde og rask fylling også byr på helelektrisk og utslippsfri kjøring.
Dagens moderne ladehybrider har over 50 kilometer med elektrisk rekkevidde, og fungerer i praktisk som en ren elbil under hverdagslig bruk.
Men regjeringen vil øke inngangspunktet for «ekte ladehyrbid» til 100 kilometer el-rekkevidde, noe som betyr at stort sett alle ladehybrider mister sine incentiver.
På toppen strammer de altså inn CO2-komponenten i engangsavgiften, og dette betyr at det blir dyrere å kjøpe nye bensin- og dieselbiler.
‒ Dette er ikke et forslag som tar inn over seg de ulike behovene folk har nå som vi ser starten på slutten for nye fossilbiler.
‒ Her må Ap og Sp jobbe for å reversere økningene og sikre en bilavgiftspolitikk som ivaretar hele landet og folk med ulik lommebok, sier Camilla Ryste.
Konkret sier budsjettforslaget at grensen for fullt vektfradrag økes til 100 kilometer for ladehybrider, og at fradraget reduseres fra 23 til 15 prosent.
Dette vil altså ramme de aller fleste ladehybridene, inkludert den særs populære Rav4.
Toyota mener da også at denne avgiftsskjerpelsen vil ramme bilister i distriktene.
– Ladbare hybrider med lang rekkevhidde kan brukes som nullutslippsbiler i hverdagen og som hybrider på langtur, sier informasjonssjef Espen Olsen hos Toyota Norge.
‒ Inntil ladeinfrastrukturen er bedre utbygget, noe som særlig er en utfordring i Distrikts-Norge, vil denne teknologien være et godt klimavalg for mange bilkunder. Vi mener at den foreslåtte innstrammingen er overraskende og altfor drastisk, og at man heller burde innføre avgiftsøkninger over flere år og i tråd med videre teknologiutvikling.
I en tid hvor det aller meste handler om elbiler har mange gått for en ladehybrid-løsning, og etter årets ni første måneder er Toyota Rav4 Norges mest nest registrerte modell, kun slått av Tesla Model 3.
Om Stortinget mener at den foreslåtte avgiftsøkning skal gå igjennom, vil prisen for en Toyota Rav4 Plug-in hybrid øke med mellom 43.800-48.200 kroner avhengig av modellvariant. Det er ganske så mye penger.
Men ikke er like negative til budsjettet.
Harald A. Møller står bak merker som Volkswagen, Audi og Skoda, og de er glade for at de fleste elbil-avgiftene ikke røres.
– Med dagens statsbudsjett legger Solberg-regjeringen til rette for at elbilsuksessen de har vært med å skape kan rulle videre kommende år, sier Ulf Tore Hekneby, administrerende direktør i Harald A. Møller.
‒ De siste åtte årene med effektive elbilinsentiver har gjort at målet om rent elbilsalg om fire år er innen rekkevidde.
Foreløpig ser det ut til at de viktigste elbil-incentivene rundt kjøp av nye elbil overlever et nytt år, men de rødgrønne har allerede signalisert at elbiler over 600.000 kroner kan bli avgiftsbelagt.
– Vi har forståelse for at myndighetene må starte arbeidet med et bærekraftig bilavgiftssystem for framtiden, men det viktigste nå er at de sentrale elbil-incentivene videreføres.
– Elbilmodellene med stor plass og rekkevidde, tilpasset barnefamilier og de som kjører mye i hverdagen, er modeller som kan merke den rødgrønne momsen først. Samtidig er dette kunder som kjenner på kroppen en fortsatt mangelfull ladeinfrastruktur i store deler av landet. Da er det skummelt å vanne ut kjøpsincentivene for de modellene denne delen av markedet ser som aktuelle, sier Hekneby.
Han peker også på et poeng som har gjort norske elbilkunder bortskjemte.
For de særnorske elbil-incentivene kombinert med høye nybilavgifter på andre typer biler har gjort elbilene populære, og sørget for at Norge har blitt et særs viktig land for bilprodusentene.
Det har ført til at nye bilmodeller faktisk er presentert aller først her i lille Norge, foran andre langt større markeder.
Nå ser imidlertid mange land over til Norge og incentivene som faktisk har dratt elbilsalget.
‒ Om Norge parallelt med dette begynner å vanne ut incentivene, risikerer vi at fabrikkene prioriterer andre markeder enn det norske når de fordeler elbilene alle markeder etterspør, understreker Hekneby.
Møller er altså fornøyd med at de viktigste incentivene knyttet til elbilkjøp beholdes neste år, men så kan den nye regjeringen vurdere en innføring året etter.
‒ Fra vårt ståsted kan det 2023 være riktigere timing for en momsinnføring, med et bunnfradrag på 800.000 kroner, sier Ulf Tore Hekneby.
Hvordan neste års statsbudsjett faktisk blir får vi ikke svar på enda, for Høyre-leder Erna Solberg vil nå søke avskjed hos kongen.
Den neste statsministeren blir etter alle solemerker Ap-leder Jonas Gahr Støre, så får vi se hvilket budsjett han presenterer for 2022.
Les også:
