Det har alltid vært store geografiske forskjeller knyttet til elbil-interessen i Norge, og det er først og fremst de mest befolkede områdene som har stått bak det stadig stigende elbilsalget.
Grunnen er åpenbar. I store byområder er det fordeler til knyttet til elbiler både når det kommer til bommer, kollektivfelt og parkering, og de fleste kjører heller ikke så veldig lange strekninger i hverdagen.
Mange i distriktene trenger ikke slike fordeler, og det er også lange avstander til viktige sentrale punkt som sykehus og flyplass. Det er for eksempel ikke uvanlig at det kan være godt over 200 kilometer til sykehuset. I tillegg er det færre ladepunkter jo lengre ut i distriktene man kommer.
Den gode nyheten er at den nye rekkevidde-grensen for nye elbiler begynner å nærme seg 500 kilometer, men her er det også en dårlig nyhet. Mange av de som går lengst får nemlig moms til neste år, og blir dermed langt dyrere og kan dermed havne utenfor den økonomiske rekkevidden til bilkjøperen.
Så hva tenker folket rundt om i Norge om elbilen?
Det har faktisk NAF sjekket gjennom en undersøkelse gjennomført av Norstat, og denne avdekker ikke overraskende at det fortsatt er store forskjeller mellom by og land.
Riktignok svarer over halvparten, 54 prosent, at deres neste bil blir en elbil, så den generelle tempen er stadig stigende.
‒ Pilene peker bare én vei nå. Interessen for elbil er økende, og det ser vi både i disse tallene og i salgstallene for elbiler. Det er ventelister på nye elbiler, og det omsettes rekordmange brukte elbiler, sier Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i NAF, Norges Automobil-Forbund.
Så langt i år er det kjøpt 116.000 elbiler, fordelt på 56.000 brukte og 60.000 nye elbiler. I bruktbilmarkedet har elbilene en markedsandel på 17 prosent, mens nybilmarkedet en andel på hele 78 prosent.
Men det er altså store distriktsmessige forskjeller, og det er dobbelt så mange som svarer at deres neste bil blir en helelektrisk en i sentrale strøk enn i Distrikts-Norge.
‒ I Oslo og kommunene rundt Oslo sier nær to av tre, 64 prosent, at deres neste bil skal være en elbil. Men i de aller mest spredtbygde strøkene er det kun én av tre, 33 prosent, som sier det samme, forklarer Braadland.
‒ Dette betyr at bilparken i sentrale strøk vil byttes ut i et svært høyt tempo i de kommende årene.
Det er også en aldersmessig forskjell. Blant de i 30-årene er det kun 12 prosent som er svært uenig eller uenig om at den neste bilen blir en elbil, mens 22 prosent av de over 60 år svarer det samme.
På den andre siden av skalaen svarer 68 prosent av de i 30-årene at deres neste bil blir en elbil, mens 43 prosent av de i 60-årene vil gå for en elbil neste gang de kjøper en bil.
Slik svarer folket på spørsmålet om at den neste elbilen skal være en elbil:
Kommunesentralitet TOTAL Mest sentrale 2 3 4 5 Minst sentrale BASE 1.103 192 318 297 160 95 41 Svært uenig 9% 5% 8% 10% 13% 12% 10% Uenig 10% 9% 7% 12% 14% 9% 17% Verken enig eller uenig 21% 18% 20% 22% 23% 22% 35% Enig 27% 25% 31% 25% 27% 25% 11% Svært enig 27% 38% 27% 25% 16% 26% 22% Vet ikke 6% 6% 7% 6% 7% 6% 5%
Grupperingen etter sentralitet er utarbeidet av SSB og gir et mål på en kommunes sentralitet, basert på avstander til arbeidsplasser og servicetilbud.
Mest sentrale strøk (kategori 1) er Oslo og enkelte omkringliggende kommuner. Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Fredrikstad mfl. tilhører sentralitetsgruppe 2.
Noen eksempler på de mest perifere kommunene (kategori 6) er Gratangen, Dyrøy, Ulvik, Lavangen, Beiarn, Moskenes og Hasvik.
Les også:
- Sjekk denne fra Aston Martin
- Første glimt av innsiden til Mercedes EQE SUV
- Skoda pirrer med en gigantisk skjerm
