Regjeringen er fortsatt ikke villig til å gjøre noe som helst med pumpeprisene, som i støytene har vært nærmere 30 kroner literen enn 20 kroner.
De vanvittige bensin- og dieselprisene kommer på toppen av en generell prisøkning, dyrere strøm og renter som bare peker en vei ‒ oppover.
Og som nok et lite slag på hakespissen skyter nå prisen for dieselen forbi bensinen ‒ i perioder langt forbi. Og det rammer distriktene hardest.
‒ Det er lett å glemme, men mer enn fire av ti personbiler på norske veier er fortsatt dieselbiler. Det er særlig i distriktene at dieselbil-andelen er høy, sier Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i NAF.
‒ De siste dagene har pumpeprisen igjen passert 25 kroner per liter, og diesel er nå to til tre kroner dyrere enn bensin, legger han til.
Han er overrasket over den avslappende holdningen regjeringen har til dette, for de har tross alt proklamert at dette er en regjering for «folk flest». Og mange slike bor altså i distriktene.
‒ Den høye dieselprisen er i praksis en dobbel distriktsavgift, fordi distriktene har en høy andel dieselbiler og få alternativer til bil, sier en lettere provosert Braadland.
Så hvorfor skyter akkurat dieselen opp i pris?
‒ Det er flere årsaker til at dieselen er så dyr nå, sier Braadland.
‒ En av de viktigste årsakene analytikerne trekker frem er at Europa bruker diesel som erstatning for russisk gass til å lage strøm. I Tyskland stenger man gasskraftverkene og starter dieselaggregatene. Siden Norge konkurrerer om den samme dieselen, øker prisene i Norge også.
En annen bakgrunn finner vi over i Russland, som har kommet på kant med hele Europa etter at de invaderte deler av Ukraina. Russiske raffinerier, som lager diesel av råolje, har lenge vært en stor leverandør av diesel til Europa.
‒ Når leveransene fra Russland bremser, stiger prisene. Den europeiske raffinerikapasiteten går så mye remmer og tøy kan holde, men det er ikke nok til å dekke etterspørselen. I perioder får faktisk Europa nå levert diesel fra kinesiske raffinerier, forklarer myndighetskontakten.
NAF etterlyser nok en gang kutt i avgiftene på pumpeprisene, og det så det monner. For økt etterspørsel ute i Europa vil ikke dempe prispresset her hjemme.
‒ Neste års statsbudsjett ligger til forhandling i Stortinget, og ingenting er avgjort. I dag går nesten halvparten av pumpeprisen til staten i form av avgifter og moms til staten. Norske myndigheter burde kompensere de høye prisene med kutt i avgifter, eller en kontantstøtte til alle bileiere, slik Sverige har gjort, sier Braadland.
Faktisk er Norge et av få land som fortsatt ikke har noen kompensasjon for de høye pumpeprisene, og NAF sier at både Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Sverige, Danmark, Italia, Nederland og Østerrike har alle enten regulert drivstoffprisen eller gitt bilistene en direkte støtte eller redusert avgiftene på drivstoff.
Den norske regjeringen har ikke gjort noe. Og det til tross for at Sp før valget sa at de ikke ville sitte i en regjering med drivstoffpriser over 20 kroner literen.
De kan jo titte på bildet under og se hva prisen var da dette ble tatt for noen måneder siden:
Les også:
