Touring må være blant de smarteste i bilindustrien, for de kjører på et konsept om å bygge om de i utgangspunktet vakreste og mest potente bilene i verden. Som en Ferrari F12.
Da selskapet Touring Superleggera startet på sitt eventyr tilbake i 1926 het de Carrozzeria Touring, og målet var å bygge karosseri som var enda mer aerodynamiske enn det som da fantes. De skapte umiddelbart overskrifter, og blant annet hanket raskt Alfa Romeo de inn som hjelpere.
Touring var så flinke, og seriøse, at de like godt bygde den aller første vindtunnelen i bilindustrien allerede på 1930-tallet, og på 50-tallet var de blitt så gode at selveste Enzo Ferrari banket på døren.
I nyere tid har de ikke bare skiftet navn, men også gått tilbake til grunnideen om å bygge egne versjoner basert på superbiler. Selvsagt svært så eksklusive biler.
Den nyeste er akkurat vist fram, og heter Aero 3. Dette er den tredje bilen i en serie som er kalt Disco Volante (døpt etter Alfa Romeo Disco Volante), som ble vist fram i 2012, og er noen kunstverk på fire hjul.
Aero 3 har droppet Disco-navnet, men ikke de aerodynamiske linjene Touring er kjent for. Faktisk har den så drøye linjer at du finner en haifinne bak.
Jepp, sjekk dette!
Bilen tar altså opp hansken fra biler helt tilbake på 30-tallet, og det inkluderer også en bil Touring lagde for Le Mans.
I 1938 hjalp de Alfa Romeo til å komme med en helt vidunderlig bil kalt Alfa Romeo 8C 2900 B LM Coupé Berlinetta Aerodinamica, og for et resultat det ble. Her er den avbildet sammen med Aero 3:
Grunnen til haifinnen finner vi selvsagt i vindtunnelen. I dag ser vi av og til racerbiler med en slik haifinne, men i gamle dager var dette et mer kjent særtrekk på sportslige biler.
Touring har da også tenkt på klassiske linjer da de valgte å utstyre Aero 3 med en haifinne, og de fant også ut at det fungerte godt i det totale designet. Men overraskende nok har den har ingen aerodynamisk funksjon.
‒ Ideen om en finne ble født som en fremtredende, men veldig naturlig, forlengelse av tåreformen i kupeen, sier designsjef Louis de Fabribeckers hos Touring.
‒ Dette er den reneste måten for å illustrere essensen av en streamline style. Når det gjelder Aero 3, har den ingen aerodynamisk funksjon i seg selv, men den fremkaller Tourings aerodynamikkarv, fra 1930-tallet og til nå.
Den ekstraordinære bilen er altså basert på Ferrari F12, og er en superlett bil på 1.645 kilo med et lite monster under panseret.
Der befinner det seg nemlig en V12 med 740 hk, noe som gjør den i stand til å sprinte opp til 100 km/t på kun 3,1 sekunder. Toppfarten er satt til 340 km/t, mens en 7-trinns kasse sørger for å sende kreftene til bakhjulene i et lynraskt tempo.
Og det er ikke bare utsiden som har fått nye og lette materialer, for klyver du inn i cockpiten er du også omringet av polert aluminium, sort matt aluminium og matt karbonfiber i tillegg til luksuriøst skinn og andre materialer.
Alt dette tar selvsagt tid å lage, og Touring bruker ikke mindre enn 5.000 timer på en Aero 3 ‒ altså nærmere tre årsverk på en bil!
Fornuftig nok må kundene selv kontakte Touring for å få et prisoverslag for alt de ønsker, og etter at Touring har mottatt donorbilen bruker de seks måneder på jobben.
De har satt av tid nok til å sette sammen 15 eksemplarer av Aero 3, så denne får vi nok kun se på bilder.
Og heldigvis har vi en drøss av slike, så her har du en Ferrari med haifinne som ikke er en Ferrari. En unik bil kalt Aero 3:
Les også:
