Bugatti er ikke akkurat kjent for å komme med en masse nye modeller, og siden Volkswagen-gruppen overtok merket i 1998 har de kun kommet med to hovedmodeller. Bugatti Veyron kom i 2005, og Bugatti Chiron rullet ut av fabrikken i franske Molsheim i 2016.
Nå kommer det en tredje hovedmodell, Bugatti Divo.
Dette er en superbil som skal sluke svingene enda bedre enn Chiron, og er altså laget for å gå raskest mulig rundt en bane og ikke rett fram. De har dermed fokusert på vekt og marktrykk, og Divo er 35 kilo lettere og har 90 kilo mer marktrykk enn Chiron.
Kreftene sørger som vanlig en diger W16-motor for, og denne på 8-liter har hele 1.500 hestekrefter og et dreiemoment på 1.600 Nm. En Bugatti Divo skal klare 0-100 km/t på 2,4 sekunder, mens toppfarten er på 380 km/t.
Den franske produsenten startet jobben med Divo i 2018, og er nå nesten i mål med den aller første bilen som skal leveres ut til en heldig kunde.
Men før den forlater Molsheim må den testes slik at alle ting fungerer 100 prosent, og det må faktisk hele seks medarbeidere til for å gjennomføre alle testene.
Hovedansvarlig for testene heter Steve Jenny, og har jobbet hos Bugatti i 15 år.
‒ Jeg har funnet min absolutte drømmejobb, men det følger også mye ansvar med i denne jobben, sier heldiggrisen.
Totalt har Jenny «slitt» seg gjennom 340.000 kilometer bak rattet på bilene Chiron og Divo, og dette tilsvarer nesten distansen mellom jorda og månen. Den er på 384.400 kilometer.
Før den første Divo ‘en slippes løs må Jenny hake av 100 punkter på sin lange sjekkliste.
Først må han sjekke at alle de kravene for at bilen faktisk blir godkjent er på plass, deretter må han sjekke at alt av ekstrautstyr kunden har valgt er på plass og fungerer, og til slutt tar han en fysisk sjekk av all elektronikk slik som klimaanlegg, vindusheiser og navigasjon.
Deretter kan han fyre opp beistet.
Testturen tar fem timer, og han tilbakelegger rundt 300 kilometer via en fast rute gjennom Alsace. Det betyr både fjellandskap, motorveier og urban trafikk.
‒ De svingede og kuperte veiene i Vosgesfjellene er ideelle for denne testkjøringen. Her kan jeg sjekke styring, svingeegenskaper, balanse og bakkestarter, forklarer Jenny.
Men dette er tross alt en Bugatti, så Divo må selvsagt også testes i høy fart.
En stengt rullebane på Colmar-flyplassen funker til akselerasjon, toppfart og bremsing, og Jenny kan hake av flere punkter på sin lange liste.
Startkontroll, testing av de forskjellige kjøremodusene, luftbremsefunksjon, raske filbytter i 170 km/t, hvordan bilen oppfører seg under bremsing og full nødbrems fra 160 km/t og til stopp, ESP-sjekk og om 1.500 hk også er tilgjengelig i for eksempel 340 km/t.
‒ Under testene på den lukkede flyplassen kan jeg kjøre Divo uforstyrret og trygt, og får sjekket alle funksjonene nok en gang og i høye hastigheter, han.
Deretter kjøler han ned bilen ved å ratte den i normale hastigheter på motorveien.
‒ Med et så individuelt kjøretøy som Divo som stort sett er bygget for hånd, kan et par ting komme opp etter testene som vi må fikse. Men dette er hvordan vår tilnærming er. Vi ønsker å finne små, men likevel mulige punkter som kan kritiseres og eliminere disse før levering. Først da vil kunden være fornøyd med Divo’en.
Under denne testen fokuserer han på enkle ting som får han til å reagere, som for eksempel støy, og dagen etter går et team av ingeniører gjennom disse sammen med testføreren.
Da er Divo’en nesten klar til levering.
Tilbake i fabrikken skifter ingeniørene olje, bytter dekk og setter på den riktige understellbeskyttelsen, og kjører en 50 kilometer lang dynamisk test for å forsikre seg om at alt fungerer.
Etter at all ytre beskyttelse er fjernet, bruker lakkeringsekspertene to døgn på den siste finishen. Ytterligere fire ansatte, alle med hvite hansker, går så over hele bilens overflate for å sjekke at alt er perfekt. Og ikke tro at de bare går raskt over bilen, for hver millimeter studeres nøye og prosessen tar mer enn seks timer.
Til slutt plasseres bilen i en lystunnel hvor fabrikk-sjef Christophe Piochon inspirer hver eneste bil i rundt én time før den kan leveres ut.
‒ Vi investerer enormt med tid og krefter, men dette gjør vi for at bilen skal være mest mulig perfekt når det forlater oss, sier Piochon.
Og investerer gjør også den nye eieren. En Bugatti Divo starter nemlig på 5 millioner euro, og prislappen for en slik når sikkert 60 millioner kroner før eieren kan sette seg bak rattet og gi gass. Enda mer om den skal ha norske skilt.
Jenny og Piochon går en travel tid i møte, for etter den første har fått godkjent-stempelet skal Bugatti produsere ytterligere 39 Divo-modeller.
Men om Jenny ønsker en ferie er det helt sikkert en og annen som mer enn gjerne overtar arbeidsoppgavene, og vi melder oss gjerne frivillig til å teste denne modellen:
Les også:
