Den fabelaktige Bora

Det er 50 år siden Maserati dukket opp med en bil som var så imponerende at den til og med har inspirert en helt ny superbil, nemlig den fabelaktige Bora.


Det mektige året 1971 bød ikke på altfor mange spennende nyheter på bilfronten, men året da verdens befolkning bikket 4 milliarder kunne likevel skilte med noen ganske så tunge bilnyheter.

Tyske Mercedes sto kanskje for den aller største, for under Genève Motor Show i mars det året kunne de dra duken av en splitter ny 350 SL. Og Mercedes-Benz R107 skulle vise seg å bli en formidabel suksess. Den kom både som 2-dørs roadster (SL) og 2-dørs coupé (SLC), og fikk leve helt til 1989.

Men for oss nordmenn var kanskje årets høydepunkt Morris Marina, denne lille familiefavoritten som ble en slags folkebil. En annen kjenning, Opel Rekord, ble også ny det året og ble da introdusert i D-serien, mens Mazda kunne vise sin 818 ‒ forløperen til Mazda 323.

Et par andre store nyheter i 1971 var Fiat 127 og ikke minst en av de største rent fysisk, nemlig luksusvognen Rolls-Royce Corniche på over 5 meter.

På den sportslige fronten skjedde det også ting, og blant annet kunne Alpine vise fram arvtakeren til berømte A110 i form av en A310. Og dronningen selv hadde en nyhet i 1971, for Ferrari kunne vise fram 365 GTC/4 ‒ en lekker utgave basert på chassiset til Ferrari 365 GTB/4 «Daytona».

Men den kanskje aller mest oppsiktsvekkende var en bil som feide inn som en vind ‒ bokstavelig talt.

Som mange av de andre sportsbilprodusentene på 1950- og 60-tallet syslet også Maserati med motorsport, og i et forsøk på å få et overtak tok de en drastisk beslutning. «La oss flytte den frontplasserte motoren i en Tipo 61 til bak føreren».

Fordelen med en slik midtplassert motor er en bedre vektbalanse, uten at det ga Tipo 63 så veldig mye bedre resultater ute på racerbanen i 1961.

Men ideen var uansett tent, og den neste som fulgte denne oppskriften kom ti år senere.

Maserati Bora, navnet etter boravinden rundt Adriaterhavet, var den aller første gatebilen fra det italienske merket som hadde en motor bak setene, og ble avduket på samme tid som Mercedes viste fram sin 350 SL.

Mer eksakt ble den avduket 11. mars, og ambisjonene var ganske så klare. Inspirert av datidens formel 1-biler skulle lage Maserati lage noe ganske så rått, og de gikk likegodt til designkongen himself ‒ Giorgetto Giugiaro.

Italieneren har mest sannsynlig den aller mest imponerende CV’en som finnes i bilindustrien, for dette er mannen som har designet biler som BMW 3200 CS (1961), DMC DeLorean (1981), Fiat Uno (1983) og Panda (1980), Lancia Delta (1979), Lexus GS (1993), Lotus Esprit (1972), Maserati Ghibli (1966), Saab 9000 (1984), Seat Ibiza (1984), Suzuki SX4 (2006) og to av verdens aller mest solgte biler, Volkswagen Passat (1973) og den originale Golfen som kom i 1974.

En ny elbil hyllet for sine klassiske linjer, Hyundai Ioniq 5, har også Giugiaros DNA. For det var han som designet konseptet Hyundai Pony tilbake i 1974. Da denne kom som produksjonsversjon i 1975 ble den Hyundais aller første egenprodusert modell, og det er dette Hyundai nå hyller med den kommende Ioniq 5.  

Men før han fikk oppdraget med å tegne den første Hyundai-modellen slo altså Maserati på tråden, og Italdesign fikk jobben med å komme opp med en sportsbil som hadde midtmontert bakmotor som kunne tilby enda mer ytelse, et flott design, mye komfort og selvsagt god sikkerhet. Ja, det var ikke småtterier Maserati forlangte av stakkars Giugiaro og hans Italdesign.

De gikk for en V8-motor på 4.700 kubikk som produserte 310 hestekrefter ved 6.000 r/min, noe som var ganske så bra for 50 år siden.

Bilens særegne trekk inkluderte vippelykter foran som skulle minske luftmotstanden, uavhengige hjuloppheng på alle hjul (for første gang i en Maserati), skivebremser, en tørrmontert clutchkobling, en 5-trinns girkasse og teleskop-fjæringsspjeld.

Bora kombinerte komfort og ytelse og kunne skilte med en toppfart på over 280 km/t, og kjøregleden ble ivaretatt av motorens eksepsjonelt smidige respons og et lyddempet interiør.

Mens Giulio Alfieri sto bak bilens tekniske design, var altså aerodynamikken og stylingen signert Giorgetto Giugiaro, som skapte en 2-seters coupé med enkle, elegante linjer som ga Maserati Bora et balansert utseende.

Tilnærmingen var futuristisk, med en lav, slank og nesten konisk front laget for å skjære gjennom luften, mens grillen inkluderte to rektangulære luftventiler med en Trident i midten.

Og resultatet sett forfra er kunst på øverste hylle:

På siden kan vi se en gummilist som nærmest deler bilen i to, og bak ble enden like godt kappet rett av ‒ noe som funker overraskende bra.

Resultatet var en svært så tidsriktig sportsbil. 1970-tallet var rockens tiår, og en strømlinjeformet bil som dette fanget denne ånden ganske så perfekt.

Og som vi kan se av bildene nederst holder designet seg ganske så bra, for dette er en sportsbil som mange nok kunne tenkt seg også i dag.

Nå er det ikke dette en bil som er enkel å få tak i, ettersom Maserati kun laget 564 eksemplarer av den fra 1971 og til 1978.

Men arven lever videre.

I 2004 kunne Maserati presentere en ny modell med en motor plassert bak de to setene, nemlig sportsbilen MC12. Denne laget Maserati totalt 50 gatelovlig eksemplarer av, i tillegg til 12 rene racerbilversjoner.

Slik ser denne ut:

Og i fjor kunne de stolt viser fram arvtakeren, kruttønna MC20 som skal ta det italienske merket inn i en ny æra.

Det betyr som kjent elektrifisert, noe MC20 både er og ikke er. Den er det på den måten at Maserati har bygd opp bilen som om det var en elbil for å teste ut morgendagens løsninger, men er det ikke ettersom den faktisk er utstyrt med et tradisjonelt drivverk.

Vel, tradisjonelt er kanskje å ta hardt i, for her snakker vi om en V6-motor med både doble turboer og dobbel forbrenning som skal være inspirert av formel 1-bilene. Her snakker vi om 630 hestekrefter og et dreiemoment på 730 Nm, med et særs imponerende vekt/kraft-ratioen på 2,33 kilo per hk.

Resultatet er 0-100 km/t på under 2,9 sekunder, 0-200 km/t på 8,8 sekunder og en toppfart som overgår 325 km/t.

Resten av bilen er også ganske så imponerende, og den bruker blant annet kun 33 meter på å stoppe fra 100 km/t.

Bilen som bærer fanen fra Bora videre har også rukket å sette sine spor etter seg, og blant de mange prisene MC20 har dratt inn er «det beste av de beste»-prisen til Red Dot ‒ denne store designprisen som deles ut årlig.

Giorgetto Giugiaro, som nå har blitt 82 år, nikker nok anerkjennende når han ser Maserati MC20.

Men det er nok mulig at han faktisk foretrekker Maserati Bora, 50-åringen som holder seg usedvanlig bra.

Les også:

Bildeserie

Les mer om:

Nyheter