Du har kanskje gått glipp av det, men det har skjedd veldig store ting i bilverden denne uka. Gordon Murray, mannen bak McLaren F1, har nemlig vist fram sin aller første egenproduserte bil.
Selv om Murray selvsagt var stolt som en hane da han kunne vise fram det som var verdens klart råeste bil i 1992, var det likevel et par ting med bilen som han ikke var helt fornøyd med. Og etter nærmere 30 år med småirritasjoner kan han endelig sove godt igjen, for Gordon Murray T.50 er bilen den legendariske briten
egentlig ville lage ‒ men ikke var helt i stand til.
Du skal både få lese om bilen og se masse bilder i en lenke nederst, men lenge før det må vi fortelle historien om bilen som inspirerte T.50 ‒ det elleville beistet McLaren F1.
På 1980-tallet herjet McLaren i formel 1, og hanket inn sju VM-titler på åtte sesonger. I 1988 var de helt på høyden, og med legendene Ayrton Senna og Alain Prost bak rattene vant McLaren like godt 15 av 16 løp. Det var altså total utklassing.
I takt med suksessen vokste også ambisjonene, og det hele kulminerte da fire McLaren-sjefer ventet på et fly fra Milano etter Italias Grand Prix i 1988. Alt lå til rette for at også dette løpet skulle bli dominert av det britiske laget, med Senna i beste startposisjon og Prost ved siden av seg. Men historien ville det annerledes.
Prost tok starten, men nesten umiddelbart begynte motoren å hoste. Senna var ikke vond å be, og plystret forbi før den første runden var gjennomført. Prost kjempet imidlertid videre, men måtte til slutt gi seg med motorhavari. Dette var den eneste gangen McLaren brøt med mekanisk feil i løpet av hele 1988-sesongen.
Senna hadde derimot full kontroll helt fremst, men da han skulle passere en Williams-konkurrent med én runde gikk det galt. Jean-Louis Schlesser låste bremsene i en sving akkurat idet Senna skulle passere, og bilen styrte rett mot grusfella. Franskmannen fikk imidlertid kontroll på bilen igjen, men dessverre for Senna styrte bilen rett inn i McLaren-bilen og ødela blant annet hjulopphenget. Senna måtte bryte med to runder igjen.
McLaren-sjefene på flyplassen var garantert ikke i humør til å diskutere det skuffende løpet, så de begynte å fundere på en annen idé.
Hva med å lage en gatelovlig versjon av formel 1-bilen?
Kvartetten, høye på suksessen 1988-sesongen tross alt hadde gitt dem, ble raskt enige. Ja, det gjør vi.
En av de fire var sjefingeniør Gordon Murray, som også tegnet det første utkastet på flyplassen før de satte seg inn i flyet til England.
En formel 1-bil i original form ville selvsagt vært fullstendig ukjørbar i trafikken, så de måtte bygge seg en helt ny bil.
Og det skulle ikke spares på noe, altså ingen kompromisser. Det skulle rett og slett være som å kjøre en formel 1-bil i trafikken.
En av grunnen til F1-suksessen var utstrakt brukt av karbonfiber, og det var også filosofien da de startet på jobben med å bygge en superbil verden aldri hadde sett maken til. Den skulle være lett og stiv.
Bare det å sette sammen et chassis tok 3.000 timer, og de tok ting helt ut. Det inkluderte å plassere førersetet i midten, akkurat som en formel 1-bil. Passasjersetene ble plassert på hver side, trukket noen centimeter bakover i forhold til førersetet.
Hvor ekstrem de var viser gasspedalen. Den besto av seks individuelle deler av titan, for det skulle spares vekt på alle områder.
Etter at de hadde gjort rammen og alt det andre under skallet sterkest, stiveste og letteste mulig, måtte de selvsagt ha en skikkelig motor.
De gikk for en 6.1-liters V12 fra BMW uten turbo, og klarte å skrape 620 hestekrefter ut av den. For å skjerme karbonfiberet og andre ting som kunne smelte fra den ekstreme varmen motoren skapte, draperte de like godt motorrommet med gull! Jepp.
Resultatet ble selvsagt noen helt hinsides all fornuft, og i 1993 feide den unna all tvil om at den var verdens villeste bil. Den satte fartsrekord med 355 km/t, og den ble også klokket inn til 386 km/t med turtallssperren fjernet.
0-100 km/t tok rett i overkant av 3 sekunder, og da må vi huske på at dette var 27 år siden. 0-200 km/t var minst like imponerende, nemlig 9,4 sekunder.
Først da svenskene kom med Koenigsegg CCR mange år senere ble fartsrekorden til McLaren F1 slått.
Totalt ble det laget 106 McLaren F1 mellom 1993 og 1998, deriblant 64 standard gatebiler og 28 GTR-løpsbiler.
Og de som eier en av disse bør jaggu ta godt vare på den.
Hagerty, et selskap som er spesialister på å forsikre dyre og unike samleobjekter, har også en omregningskalkulator som viser hva unike biler faktisk er verd i dag.
Da McLaren F1 ble lansert i 1992 kostet den 540.000 pund. Dette tilsvarer 965.000 pund i dagens verdi. Og, ufattelig nok, McLaren gikk ikke i pluss med F1 når regnskapet ble gjort opp.
Huff.
Til 2006 ble McLaren F1 solgte pålydende det som var originalprisen, men så skjedde det noe. I 2008 hadde prisen tredoblet seg, og bilen var da verd 1,5 millioner pund. Og det blir verre, mye verre.
Innen 2014 måtte du betale 5 millioner pund for å få nøklene til dette beistet, og så hevet «Mr. Bean» listen ytterligere. Rowan Atkinson var nesten like klønete som rollefiguren Mr. Bean, og klarte å krasje sin McLaren F1 ikke bare én, men to ganger. I 2015 hadde han fått nok, og tross for krasjene kunne han innkassere 8 millioner pund for bilen.
Og selv det virker nå som et røverkjøp.
I 2017 ble en bil med chassisnummer 44 solgt på en Bonham’s-auksjon for 12,6 millioner pund, og ifølge Hagertys prisguide er bilen nå verd mer enn 16 millioner pund.
Du må altså regne med å cashe ut rundt 200 millioner kroner om du vil eie en McLaren F1, og det er like ekstremt som det bilen en gang var.
Men istedenfor å bruke så mye penger på en nesten 30 år gammel bruktbil, er det kanskje smartere å kjøpe en ny og forbedret utgave av McLaren F1 som attpåtil er ganske så mye billigere?
Gordon Murrays nye mesterverk heter altså T.50, og denne gangen er bilgeniet som står bak 50 biler inkludert den nye superbilen 100 prosent fornøyd.
Og prisen er rene kuppet i forhold til McLaren F1, nemlig 2,6 millioner pund. Riktignok før skatt og avgifter, men det virker likevel som en investering som ikke kan slå feil.
Ikke helt overbevist?
Sjekk denne saken om Gordon Murray T.50 da.
Les også: