Allerede i 1982 introduserte Mercedes 190, også kjent som
W201. Dette er den klassiske modellen som mange tenker på når det kommer til
eldre Mercedes-modeller, og den solgte da også i et antall som nærmet seg to
millioner eksemplarer før det var slutt i 1993. Bilen er også forgjengeren til den aller første C-klassen, kjent
som W202.
som i 190 hadde 90 hestekrefter og i 190 E hadde 122 hk. I 1985 kom 190 E med en motor på 2.3 liter som hadde 130 hk, som to år senere ble økt til 136 hk. Mercedes kom også med en enda råere 190 E i 1985, og denne
var utstyrt med en 2.6-liters motor som hadde 160 hk, noe som var ganske så
formidabelt den gang. Den gang var ikke AMG en del av Daimler, men det stoppet ikke
selskapet fra å komme med en egen versjon av 190. Denne hadde en 3.2-liters
motor som bød på hele 231 hk, så vi snakker om en aldri så liten råtass her. Det
ble laget rundt 200 eksemplarer av 190 E 3.2 AMG. Men den virkelige råtassen sto Mercedes selv for, og denne fikk det formidable navnet Mercedes-Benz 190 E 2.5-16 Evolution II.
kalt DTM, og det er helt riktig. Dette var nemlig en gatelovlig versjon av
racerbilene som ble brukt i mesterskapet. Dette var altså før Mercedes tok kontrollen over AMG (1999),
så skulle de ha noen ekstra sterke biler måtte de pent gjøre det selv. Så for ganske så eksakt 30 år siden, under Genève Motor Show
i mars det året, presenterte de bilen som kun skulle bli kjent som EVO II. Det var en ganske ordinær sportslig bil, om det ikke hadde vært for den enorme bakvingen Mercedes satte på.
og for å komme innenfor DTM-reglementet måtte Mercedes sette sammen 500
eksemplarer av EVO II. De lagde 502.
og denne kom året før som et direkte svar på at DTM-konkurrenten BMW kom med
sin M3 Sport Evolution. Denne versjonen hadde samme antall krefter som 2.5-16, altså
202 hk, men motoren var hissigere og tålte flere r/min enn den originale. EVO II var altså den neste i rekken, og nå snakker vi om
langt flere hestekrefter også. Den 4-sylindret motoren var trimmet opp til 235 hk, og dette
var faktisk den aller siste motoren Mercedes selv utviklet for DTM. Siden har
AMG gjort den jobben. Men det var bakvingen som virkelig gjorde at folk sperret
øynene opp for denne doningen. Denne gjorde at EVO II mest sannsynlig var den mest iøynefallende bilen til Mercedes siden 300 SL «Gullwing» (W 198) i 1954, og for å sørge for stabilitet hadde den uttrekkbar flaps som gjorde at det var mulig å stabilisere marktrykket på bakakslingen. Maksimalt trykk på den lød på 57,1 kilo. Men den bød selvsagt på mer enn det. Andre ting som skilte EVO fra 190 E var at den var stivere, hadde 17-tommers felger og andre aerodynamiske løsninger som ga den mer marktrykk. Prisen skjøt også til værs sammen med kreftene, så det er
kanskje ikke så rart at Mercedes nøyde seg med 502 eksemplarer. I Tyskland måtte man ut med hele 115.259 tyske mark, mens de
som for eksempel kjøpte seg en 190 E 1.8 måtte ut med mindre enn 1/3 av denne prisen.
Så denne måtte kundene virkelig blø for. Men EVO II ble først og fremst utviklet slik at de kunne slå
BMW i det tyske mesterskapet. Og det gjorde de til gangs. Første seier kom i august 1990, og innen sesongen var over hadde
alle Mercedes-lagene gått over til EVO II-modellen. Toppen nådde bilen i 1992, og da vant EVO II 16 av de 22
løpene som ble kjørt den sesongen. Mercedes fikk også mesteren og vant
lagmesterskapet det året. Så EVO II gjorde jobben den var satt til, og litt til. En del av suksessen kan spores tilbake til den digre
bakvingen ‒ den alle la merke til under Genève Motor Show i 1990. Her er flere bilder av Mercedes 190 E 2.5-16 Evolution II: Les også:
