En gang i tiden var Mercedes synonymt med store, og ja, selvsagt, luksuriøse, biler. Men dette endret seg i 1982.
Da ble nemlig 190/190 E (W 201) lansert, og dette var et helt nytt skritt for det tyske stjernemerket. Dette var nemlig en litt mer kompakt sedan, og snøballen begynte å rulle.
-->
Men det var først på 1990-tallet at denne hadde vokst seg skikkelig stor, og fra 1996 kom de på rekke og rad: SLK Roadster (modellserie 170), A-klasse, M-klasse SUV (modellserie 163) og CLK som coupé og kabriolet (begge modellserier 208).
På samme tid fornyet også modellseriene C-klasse, E-klasse, S-klasse, CL Coupé, SL og G-klasse, og dermed favnet Mercedes bredere enn noensinne.
Den mest utypiske modellen sett i historisk Mercedes-perspektiv var helt klart A-klasse, som var alt annet enn en diger direktørvogn.
De første versjonene av konseptbilen Vision A 93 ble utviklet i 1991, og i 1993 kunne de viste fram et konsept på den internasjonale bilmessen (IAA) i Frankfurt som vakte oppsikt.
Men den var langt fra produksjonsklar, så det tok fortsatt tre og et halvt år før tyskerne kunne vise fram den bilen som faktisk skulle inn i produksjon.
Det skjedde under Genève Motor Show i 1997, og det betyr at det er ganske så nøyaktig 25 år siden. Og det var ikke bare en kompakt bybil, men dette var en ultraliten tass som kun var 3,6 meter i lengden.
Selv om bilen var utypisk Mercedes i størrelse, var tyskerne svært så opptatt av sikkerhet. Og det holdt på å velte hele A-klasse. Bokstavelig talt.
Ingeniørene hadde tatt høyde for at dette var en liten og potensielt mer utsatt bil, og kom opp med en rekke løsninger som sørget for bedre sikkerhet. Blant annet tok de høyde for ting som motor, girkasse, akslinger, batteri, eksosanlegg og drivstofftank, og blant annet ville drivverket ved en voldsom frontkollisjon gli under kupeen.
Dette er kalt sandwich-prinsippet, og målet for Mercedes var at den passive sikkerheten til A-klasse skulle være på nivå med E-klasse.
Men.
Bilen var ganske så firkantet, og ganske så sårbar for unna-manøvrer. Skulle det vise seg.
Nye A-klasse hadde akkurat kommet på markedet og Mercedes hadde rukket å levere ut 18.000 biler, og over grensen var magasinet Teknikens Värld såpass interessert i «Baby-Benz» at de ville teste denne i den berømte elgtesten.
Det gikk dårlig.
Bilen var aldri i nærheten av å klare testen, og tippet rett og slett over. En sjokkert, men skadefri, testfører sa i etterkant at han aldri hadde opplevd noe lignende.
Babyen var åpenbart ikke voksen nok, og nyheten spredde seg over hele verden. Mercedes opplevde der og da et av sine aller flaueste øyeblikk gjennom historien, men kom raskt opp med løsninger som alle var fornøyde med.
De svarte med å utstyre alle bilene i modellserien med det elektroniske stabilitetssystemet ESP og den automatiske bremseassistenten BAS som standard. I tillegg satte de inn et fastere fjær-/demperoppsett, senket karosseriet og puttet på dekk i størrelse 195/50 R 15 i stedet for de originale 175/65 R 15.
De 18.000 bilene som allerede var solgt ble oppgradert gratis, og med ESP, BAS, kollisjonsputer og sidekollisjonsputer i frontdørene, beltestrammere og beltekraftbegrensere, var A-klassen den mest sikkerhetsutstyrte bilen i segmentet. Den banet vei for dagens aktive sikkerhetssystemer i mindre biler.
Den banet også på en måte veien for dagens SUV-modeller.
Mange kjøper i dag SUV-modeller på grunn av den høye sittestillingen og at det er enkelt å komme seg inn og ut av slike, og det var nettopp A-klassens to store styrker.
Mercedes utstyrte bilen med et slags dobbeltgulv som gjorde at de på innsiden satt relativt høyt. Plassen var også ivaretatt, for det var ganske enkelt mulig å fjerne baksetet, eventuelt gjøre det litt mindre ekstremt ved å flytte det framover.
Totalt var det faktisk 72 forskjellige sitteplasseringer, og et flatt bagasjeromsgulv og en stor bakluke kombinert med lav lasteterskel gjorde og på- og avlastingen ganske enkelt.
Mercedes tok også grep når det kom til materialer, og brukte blant annet en del plast for å holde matchvekten nede. Bilen veide kun 1.000 kilo.
Fire år senere, under Genève Motor Show 2001, viste Mercedes en ny versjon med enda mer innvendig plass grunnet enda større akselavstand.
Den lille bilen hadde nå så god innvendig plass at den faktisk også ble brukt som taxi.
Sandwich-prinsippet krevde at de tenkte nytt da de utviklet en ny generasjon 4-sylindret motor.
I første omgang skulle de to bensinmotorene i modellserien M 166 plasseres i modellene A 140 og A 160. En dieselmotor fulgte etter allerede i 1998. Med drivstofforbruk på henholdsvis 0,45 og 0,49 liter var A 160 CDI og A 170 CDI dieselmodellene spesielt økonomiske.
Turbomotorene var blant de første med common-rail-teknologien utviklet av Mercedes og Bosch, og A 160 CDI fikk også tittelen som Tysklands mest miljøvennlige bil.
Den lille og lette bilen trengte selvsagt ikke enorme mengder med kraft, og effekten var fra 60 hk til 102 hk. Men det kom stadig til nye motorer, og A 190 i 1999 kunne skryte av 125 hk før A 210 Evolution med 140 hk var på plass i 2002.
Denne kunne også skryte av AMG-detaljer og en toppfart på 203 km/t, og sprintet fra 0 til 100 km/t på 8,2 sekunder. Veldig habilt tilbake i 2002.
Faktisk hadde Mercedes også på gang en elektrisk versjon av A-klasse, men denne kom seg aldri helt til serieproduksjon.
For drøye 20 år siden var ikke Mercedes bortskjemte med seire i formel 1, og det er en ganske åpenbar grunn til det. De hadde ikke eget lag.
Men de var involvert i sporten, og i 1998 kunne de endelig juble for VM-tittel for første gang siden ikonet Juan-Manuel Fangio ble verdensmester bak rattet på den berømte Silver Arrow W 196 R i 1955.
I 1998 var de motorleverandør til McLaren, og finske Mika Häkkinen gikk helt til topps i mesterskapet. Lagkamerat David Coulthard fulgte opp med å bli nummer tre.
Det måtte Mercedes selvsagt markere, og kunne presenterer to spesialvarianter av A-klasse på Essen Motor Show i november 1998 ‒ Häkkinen og Coulthard-utgaven.
Basert på fargene til racerbilene, inkludert startnumrene til de to formel 1-førerne, ble det laget 125 eksemplarer av denne spesielt iøynefallende A-klassen.
I 2001 ble modellen oppdatert, noe som skulle gjøre den enda mer populær.
Det ble solgt 550.000 eksemplarer av den første A-klasse fram til 2001, mens 168-modellserien passerte milliongrensen i 2003. Totalt ble det satt sammen 1.159.321 biler før den ble erstattet av 2. generasjonen (169 modellserier) presentert i 2004.
3. generasjon (176-serien) dukket så opp i 2012, og var da langt nærmere den A-klasse vi kjenner i dag. Modellen var fullstendig redesignet med et lavere tyngdepunkt, og traff da også langt yngre kjøpere enn tidligere.
Denne ble bygget fram til 2018, og ble erstattet av 177-serien.
Den siste generasjonen av A-klasse tettet gapet til den mest luksuriøse, S-klassen, enda mer, og var blant annet den aller første modellen som kunne by på multimediesystemet MBUX. Ikke verst for minstemann i familien.
I dag har Baby-Benz for lengst vokst opp, og er 4,42 meter i lengden ‒ og Teknikens Värld har ikke meldt om flere uheldige situasjoner i elgtesten.
Les også:
