Sommeren 1972 kunne Audi stolt vise fram en helt ny modell, Audi 80, og den ble så populær at de fire ringene også måtte bygge biler i Volkswagen-fabrikker.
Det skjedde mye stort i 1972. Alfakrøllen, ja @-tegnet som nå alle kjenner, ble for eksempel innført som et ledd i utviklingen av det som skulle bli internettet.
Det var OL i München, Norge takket høflig nei til EF, både Abba og Kiss ble dannet og ikke minst fikk nordnorske fotballag lov til å rykke opp til den øverste divisjonen. For nei, det hadde de faktisk ikke fått lov til.
Over i bilverden kunne Audi feire en splitter ny modell som for alvor skulle sette merket på bilkartet.
Bilmerket har en noen brokete forhistorie, noe som vi også kan finne spor av i logoen. De fire ringene representerer nemlig fire bilmerker.
Det hele startet med den tyske ingeniøren August Horch, en smarting som jobbet for selveste Karl Benz, bilens gudfar, på slutten av 1890-årene. Men som så mange på den tiden hadde Horsch større ambisjoner, og stiftet sitt eget selskap kalt A. Horch & Co. og kom med sin første bil i 1901.
En annen vanlig ting på den tiden var disputter, og en slik førte til at Horsch måtte forlate sitt eget selskap i 1909.
Han startet opp et nytt, men måtte finne på et nytt navn. Så han bladde i den latinske ordboken og fant ut at horsch som betyr «å lytte» het audi på latinsk, og dermed ble Audi Automobilwerke opprettet i 1910.
Hopper vi fram til 1932 var det kaotiske tilstander i den tyske bilindustrien, og for rett og slett å overleve fant fire merker sammen. To av disse sto Horsch opprinnelig bak, nemlig Audi og Horch, og de to andre var DKW og Wanderer.
Kvartetten dannet deretter Auto Union, og bilunionen var mest kjent for sine racerbiler.
De samarbeidet blant annet med Mercedes, og resultatet var en av historiens aller mest kjente racerbiler ‒ Silver Arrow. En av en av disse bilene noterte seg for vanvittige 432 km/t på Autobahnen, og denne fartsrekorden på offentlig vei sto faktisk helt til 2017.
Etter 2. verdenskrig ble restriksjonene som Tyskland var ilagt opphevet i 1949, og Auto Union gjenoppsto med Ingolstadt som hovedsete. Mercedes hadde ikke glemt det gamle samarbeidet, så i 1958 sikret Daimler seg kontroll på selskapet.
Men de fikk aldri sving på produksjonen, og andre planer kom også i veien.
For i 1964 hadde Mercedes en ny fabrikk på trappene samt en lovende 4-takts motor i emning, og bestemte seg for å selge 50 prosent av selskapet til Volkswagen. Den rivaliserende tyske gruppen med folkebilen Bobla som en storselger sikret seg kjapt de resterende 50 prosentene, og tok grep.
Merket DKW, for øvrig grunnlagt av danske Jørgen Rasmussen i 1916, ble den gang solgt med en 2-taktsmotor, men nå var det 4-takt som gjaldt. Volkswagen byttet ut motoren, og byttet like godt også navnet fra DKW til Audi ettersom dette var en helt ny 4-takts modell.
Merket fikk også fire ringer som en logo, og dette symboliserte altså Auto Union med sine fire bilmerker.
I 1969 sikret også Volkswagen-gruppen seg selskapet NSU som de fusjonerte med Auto Union, og dannet Audi NSU Auto Union.
Dette er det Audi-merket vi kjenner i dag, og Audi fjernet faktisk NSU og Auto Union fra selskapets navn så sent som i 1985.
Med ny giv kom også Audi opp med en nytt slagord, «Vorsprung durch Technik». Forspranget er i teknikken, og dette ble første gang brukt i begynnelsen av 1971. Det passet bra til det som skulle komme halvannet år senere.
Audi så for seg en bil som var «moderne, men ikke trendy». Enklere sagt en pålitelig familiebil. Dette hadde daværende sjef for teknisk utvikling, Ludwig Kraus, blitt enig med moderselskapet Volkswagen AG om allerede på slutten av 1960-tallet.
Kraus, som selv hadde formet karrieren sin i en motorsport-skål, ba sine ansatte sjekke hver eneste del for å se hvor vekten fortsatt kunne reduseres uten at det gikk utover langsiktig kvalitet og sikkerhet.
Resultatet var en ekstrem lett Audi 80 som imponerte med sine sportslige kjøreegenskaper og lave forbruk, og timingen betyr som kjent alt ‒ så det gjorde absolutt ingenting at det dukket opp en stor oljekrise i 1973.
Audi 80 var faktisk så imponerende at den ble kåret til årets bil av internasjonale journalister.
‒ På en imponerende måte demonstrerer Audi 80 at «Vorsprung durch Technik» er en tradisjon hos Audi, sier Oliver Hoffmann, styremedlem i Audi AG for teknisk utvikling.
Modellen var kjent innad hos Audi som B1, og en 2-dørs basemodell veide kun 835 kilo ‒ svært så imponerende.
Med en akselavstand på 2,47 meter og en lengde på 4,18 var den en svært kompakt sedan med ganske stor innvendig plass, og fjæringsingeniør Detlef Banholzer implementerte negativ rattradius for første gang i et europeisk masseprodusert kjøretøy – en løsning som i stor grad forbedrer stabiliteten under bremsing.
Med den diagonale utformingen av det hydrauliske bremsesystemet satte også Audi sikkerheten til passasjerer og andre trafikanter i sentrum, mens motoren ble plassert på langs foran den drivende forakselen og den 4-trinns girkassen ble plassert bak.
Fire motorer var tilgjengelige ved markedslansering fra 1,3 til 1,6 liter, med utgangseffekter fra 55 hk til 100 hk.
Høydepunktet i den enkle 4-sylindrede motoren var ventilstyringen ved hjelp av overliggende kamaksel med tannreimdrift og vedlikeholdsfrie hydrauliske tapper, og motoren som internt ble døpt EA 827 var så god at den ble den mest utbredte i hele Volkswagen-gruppen.
Den lette vekten, ny teknologi og en imponerende motor gjorde sitt til at Audi 80 raskt ble en salgssuksess for det tyske merket.
Bilen ble vist fram for pressen sommeren 1972, og i september, rett etter OL, var den på plass hos forhandlerne.
Ved produksjonsslutt sommeren 1978 hadde mer enn én million B1-modeller rullet av samlebåndet. Ettersom produksjonskapasiteten ved Ingolstadt-anlegget ikke lenger var tilstrekkelig, måtte også Volkswagen-fabrikkene i Wolfsburg og Emden involveres i produksjonen.
At modellen drev fram mantraet «Vorsprung durch Technik» viser en rekke ting som Audi 80 etter hvert kom med, som 4-sylindret TDI, quattro-drevet med selvlåsende senterdifferensial, dobbelclutch-girkassen og bakakselens sportsdifferensial – og ikke minst 5-sylindrede turbomotorene som i den første RS-modellen.
Audi 80 rullet av samlebåndet i fire generasjoner (B1 til B4) fram til 1995, og da ble den erstattes av Audi A4 ‒ internt kjent som B5.
Arvtakeren er nå inne i sin femte utgave, B9, som kommer både som sedan og Avant, S og RS, og ikke minst som Audi A5 i Coupé-, Sportback- og Cabriolet-versjoner.
En annen ting som førte til Audi 80’s suksess var designet, som Hartmut Warkuss sto bak.
Han ble senere forfremmet til designsjef, og dermed har modellen som ble vist fram for 50 år siden indirekte inspirert flere generasjoner av biler i Audi's B, C og D-klasse.
Og slik så den bilen ut for 50 år siden:
Les også:
