Mange av billogoene er ganske enkle å forstå, som for eksempel de til Volkswagen, Toyota og ikke minst Ford. Volkswagen sin består av bokstavene V og W, som i volks og wagen, Toyota byr enkelt og greit på en T og over hos Ford er logoen like greit navnet.

En som ikke er så veldig enkel å tolke er den til Audi, for her er det kun fire ringer som henger sammen med hverandre. Ja, litt som OL-logoen, og i likhet med de olympiske ringene som skal symbolisere fem verdensdeler som henger sammen symbolisere også de fire ringene en sammenkobling.

Bakgrunnen for logoen finner vi i et forbund kalt Auto Union, dannet grunnet trange økonomiske tider for de tyske bilprodusentene tilbake i 1932. Her finner vi fire bilmerker som også utgjør de fire ringene til Audi.

• DKW ble opprettet i 1916 av danske Jørgen Skafte Rasmussen.
• Horsch ble dannet av August Horch i 1904.
• Audi så dagens lys etter at August Horch havnet i disputter i sitt første selskap som altså hadde hans navn, og bestemte seg like godt for å opprette et nytt et i 1909.
• Wanderer grunnlagt i 1911.

Allerede den gang ble det brukt fire ringer som en logo, men da kun på enkelte racerbiler.

Etter krigen var det vanskelige tider for alle som drev tysk industri inkludert Auto Union, og det endte til slutt med at Daimler kjøpte Auto Union i 1959.

Men Mercedes-eierne fant raskt ut at dette prosjektet ikke hadde noe framtid, og Volkswagen var ikke vonde å be. I 1964 sikret de seg 50 prosent av aksjene i Auto Union, og med på kjøpet fulgte en ny fabrikk i Ingolstadt samt rettighetene til en ny motor som Mercedes hadde fått utviklet.

Begge de to tingene la faktisk grunnlaget for dagens Audi.

Så i 1969 smeltet Auto Union sammen med NSU som selv hadde en fabrikk i Neckarsulm, og dermed ble gruppen hetende Audi NSU Auto Union.

Resten er som kjent historie. De fire andre merkene forsvant, og i 1985 ble også selskapet hetende det samme som Audi-bilene ‒ altså kun Audi.

De fire ringene har fulgt etter, men det er altså et viktig merke som ikke får lov til å være med på den ringfesten.

Hvor viktig NSU faktisk er historisk sett viser en hendelse i 1933, for da Ferdinand Porsche skulle lage en prototype av det som skulle bli folkebilen Bobla spurte han nettopp NSU om hjelp. Ja, vi kommer tilbake til nettopp det.

Så det er absolutt ingen grunn til å overse den femte ringen når de nå runder 150 år, for som du kan lese nedover spiller også de en viktig rolle.

Det gjelder ikke minst for Audi Sport og de litt råere RS- og R8-modellene. Det er nemlig i den tidligere NSU-fabrikken i Neckarsulm slike biler ofte lages, og ja, det inkluderer den helelektriske tøffingen Audi e-tron GT.

Slik ser bilen NSU lagde i 1964 ut:

Forløperen til NSU ble grunnlagt i Riedlingen i 1873 av Christian Schmidt og Heinrich Stoll, og nær sagt som vanlig når det kommer til gamle merker handlet det først om noe helt annet enn biler.

Her startet det med noe så spesielt som strikkemaskiner, og navnet på selskapet var heller ikke så veldig imponerende ‒ Mechanische Werkstätte Schmidt & Stoll.

Sju år senere flyttet de til Neckarsulm, og i 1884 ble ting enda litt mer seriøst da de ble gjort til et aksjeselskap. Og da vokste ambisjonene.

I 1886 dunket Neckarsulm-selskapet til på rett tid, og tok en velkjent rute som også flere andre av dagens bilmerker har fulgt. De så at sykler ble stadig mer populært, og kastet seg på bølgen. Den første var en såkalt veltepetter, ja, disse med et gedigne forhjul som måtte tråkkes rundt.

Dette utviklet seg videre til motorsykler i 1900, og det nye merkenavnet gikk fra NeckarSUlm til N.S.U. ‒ og suksessen som fulgte gjorde de kjent over hele verden.

Så i 1906 var det på tide å ta det aller siste steget, nemlig en bil. Den aller første Neckarsulmer Motorwagen var en liten mellomklassebil med en vannkjølt firesylindret motor. Og de traff blink.

I 1909 klarte 1.000 ansatte å produsere 450 biler, og den Neckarsulm-baserte bilprodusenten skrev til og med bilhistorie.

For i 1914 bygde Neckarsulm-ingeniører NSU 8/24 PS med et aluminiumskarosseri, og introduserte dermed lettvektskonstruksjon som dagens RS-biler jo er veldig opptatt av.

Men det var vanskelige tider i Tyskland med 1. verdenskrig, men tross denne og påfølgende devaluering i hyperinflasjonsåret 1923 gjorde NSU det relativt greit økonomisk.

I 1923 produserte 4.070 ansatte én bil annenhver time, én motorsykkel hvert 20. minutt og én sykkel hvert femte minutt. Så ja, det gikk unna.

I 1924 investerte selskapet i et nytt anlegg i Heilbronn for å få mer plass, men så var det timingen da. Den de hadde truffet så perfekt på ved flere anledninger, men denne gang bommet de.

For to år senere gikk salget ned for aller første gang, og det sendte de rett ut i økonomisk trøbbel. I 1929 ble NSU tvunget til å avslutte bilproduksjonen, og måtte selge det ganske så nye anlegget i Heilbronn til Fiat. Det italienske merket bygde biler der under navnet NSU-Fiat helt fram til 1966.

Så fra da av satset de alt på Neckarsulm og produksjon av tohjulinger, og det inkluderte også at de overtok majoriteten av Wanderers motorsykkeldivisjon i 1929. Ved siden av BMW og DKW var NSU et av de viktigste tyske motorsykkelmerkene på 1930-tallet.

Etter at de også overtok Opels sykkelproduksjon i slutten av 1936, ble de også en av de aller største produsentene av tohjulinger i Tyskland.

Ok, du har ventet lenge nok på Boble-historien.

I 1933/34 bygde NSU tre prototyper av et kjøretøy designet av Ferdinand Porsche med en luftkjølt 1.5-liters boksermotor bak. Ja, en tidlig utgave av det som senere skulle bli VW Boble.

Den ble imidlertid aldri masseprodusert på grunn av økonomiske årsaker, og så kom 2 verdenskrig. Ved slutten av krigen i mai 1945 lå store deler av Neckarsulm-anlegget i ruiner.

Etter gjenoppbyggingen startet de opp med de populære NSU-syklene og 98-kubikk NSU Quick-mopeden. En 125- og 250-kubikk-modell fulgte like etter.

Senere kom NSU Fox, NSU Lux, NSU Max og NSU Konsul med 500 kubikks motorvolum.

Med en årlig produksjon på nærmere 300.000 motoriserte tohjulinger (mopeder, motorsykler og scootere) skjøt det Neckarsulm-baserte selskapet til topps i den internasjonale motorsykkelindustrien i 1955. Dette var det største tohjulsanlegget i verden.

Men til tross for den store suksessen som gjorde merket verdensberømt, motorsykkelen gikk fem ganger til topps i VM mellom 1953 og 1955 og satte mange hastighetsrekorder, falt etterspørselen utover 1950-tallet.

Grunnen var enkel. Det kom stadig flere biler til, og folket fikk i tillegg bedre råd. Og valget var enkelt ‒ de fleste foretrakk bil framover MC.

NSU så dette, og løsningen var selvsagt like enkel ‒ begynne å lage biler nok en gang.

I 1958 kom de med den første modellen, en liten sak kalt med et stort navn ‒ Prinz.

Tekniske nyvinninger dukket snart opp. NSU hadde jobbet med et helt nytt motorkonsept med Felix Wankel siden begynnelsen av 1950-tallet, og i 1957 fyrte en roterende stempelmotor av Wankel-typen av for første gang på en NSU-teststasjon.

I 1963 introduserte det Neckarsulm-baserte selskapet NSU Wankel Spider under IAA-messen i Frankfurt, og skrev dermed bilhistorie.

Det var nemlig verdens første serieproduserte bil drevet av en roterende motor med én rotor, med 497 kubikk og 50 hk.

Den neste sensasjonen fulgte høsten 1967, da selskapet introduserte NSU Ro 80 under IAA-messen ‒ også den gikk sin seiersgang.

Bilen ble drevet av en to-rotor NSU/Wankel roterende motor med 115 hk, og dens revolusjonerende design vakte mye oppmerksomhet. Og det er ikke bare skryt.

For i 1967 ble NSU Ro 80 den aller første tyske bilen som ble kåret til årets bil.

Da har vi kommet til 1969.

10. mars det året ble det signert en kontrakt om å fusjonere NSU Motorenwerke AG og det Ingolstadt-baserte Auto Union GmbH under paraplyen til Volkswagen Group.

Med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 1969 ble Audi NSU Auto Union opprettet med hovedkvarter i Neckarsulm, og Volkswagenwerk hadde en majoritetsandel.

Det nye selskapets hadde plutselig et svært så variert modellutvalg, selv fra et teknisk synspunkt.

I tillegg til NSU Prinz og NSU Ro 80 ble også selveste Audi 100 satt sammen i Neckarsulm-anlegget, men det skulle ikke vare lenge. For på 1970-tallet ble NSU-bilene faset ut – Prinz i 1973, etter 15 år, og Ro 80 i 1977, etter 10 år.

Den endelige slutten kom 1. januar 1985, for da ble Audi NSU Auto Union ble omdøpt til Audi AG, og selskapets hovedkvarter ble flyttet fra Neckarsulm til Ingolstadt.

Siden har selskapet og produktene båret Audi-navnet, men også NSU-arven.

Den finner vi for eksempel i det berømte slagordet som Audi har fått æren av og bærer den dag i dag ‒ Vorsprung durch Technik. Det var NSU som først brukte dette i en annonse for Ro 80 i 1971. Så da vet du det!

Stikkordene for NSU og anlegget i Neckarsulm er  da også omstilling og oppfinnsomhet, og akkurat den arven bæres videre den dag i dag.

Med sin ekspertise innen stor- og småskalaproduksjon er Neckarsulm-anlegget i dag blant de mest komplekse i Europa, og blant anleggene med størst produktmangfold i Volkswagen-konsernet.

Den er nå en smart fabrikk, og det legges til rette for elektrifisering og folkene der er også eksperter på høyspentbatterier.

I tillegg til flaggskipet Audi A8, superbilen Audi R8 og andre modeller i B-, C- og D-serien, utvikles og produseres de sportslige RS-modellene i Neckarsulm. Det er ikke uten grunn, for dette er basen til Audi Sport.

Det selskapet runder for øvrig 40 år senere i år ‒ forgjengeren quattro GmbH ble grunnlagt tilbake i 1983.

Siden slutten av 2020 er den første helelektriske Audi-modellen som er laget hjemme i Tyskland også produsert her, Audi e-tron GT quattro.

Med rundt 15,500 ansatte på Neckarsulm-anlegget er Audi for tiden et av de største selskapene i den økonomiske regionen Heilbronn-Franken.

Og alt startet for 150 år siden og med 10 ansatte som både hadde visjoner og åpenbart god arbeidslyst. Selskapet som er den femte ringen til Audi, ærverdige NSU etablert i 1873.

Tidslinje NSU:

• 1873: Christian Schmidt og Heinrich Stoll etablerer en fabrikk for å produsere strikkemaskiner i Riedlingen, ved Donau.
• 1880: Selskapet flytter til Neckarsulm.
• 1886: Sykkelproduksjonen starter.
• 1900: Motorsykkelproduksjonen starter.
• 1906: Produksjonen av biler begynner med den originale Neckarsulmer Motorwagen.
• 1928: Uavhengig bilproduksjon avsluttes og fabrikken i Heilbronn selges.
• 1933: Ferdinand Porsche bestiller konstruksjonen av NSU/Porsche Type 32, VW Boblas forgjenger.
• 1945: Anlegget blir delvis ødelagt i 2. verdenskrig. Produksjonen gjenopptas gradvis fra midten av 1945.
• 1955: NSU Werke AG blir den største produsenten av tohjulinger i verden.
• 1958: Bilproduksjonen gjenopptas med NSU Prinz I til III.
• 1964: Produksjonen starter på NSU Wankel Spider kabriolet, verdens første produksjonsbil med roterende stempelmotor.
• 1967: Serieproduksjonen av NSU Ro 80 sedan starter, som blir kåret til årets bil for sin futuristiske design og roterende stempelmotor.
• 1969: Fusjon med Auto Union GmbH Ingolstadt for å bli Audi NSU Auto Union AG. Majoritetsaksjonæren er Volkswagen AG.
• 1974/75: Området er truet av nedleggelse under oljekrisen. I en legendariske marsj på Heilbronn i april 1975 kjempet de ansatte for å redde anlegget.
• 1975: For bedre å utnytte produksjonskapasiteten starter kontraktsproduksjonen av Porsche 924. Porsche 944 følger kort tid etter.
• 1982: Audi 100, produsert i Neckarsulm, oppnår en verdensrekord luftmotstandskoeffisient på 0,30.
• 1985: Det helgalvaniserte karosseriet introduseres i Audi 100 og Audi 200. Selskapet blir omdøpt til Audi AG og hovedkvarteret flyttes til Ingolstadt.
• 1988: Audi AG går inn i den store bilklassen med produksjon av Audi V8.
• 1989: Introduksjon av den turboladede dieselmotoren med direkte drivstoffinnsprøytning i en personbil, utviklet i Neckarsulm.
• 1994: Produksjonen av Audi A8 starter, det første serieproduksjonskjøretøyet i verden med et karosseri i fullstendig aluminium.
• 2000: Produksjonen Audi A2 starter, den første masseproduserte bilen i aluminium.
• 2001: Seier i Le Mans med FSI direkte drivstoffinnsprøytning, nyutviklet i Neckarsulm.
• 2005: Audi Forum i Neckarsulm åpner.
• 2006: Start av produksjonen av superbilen Audi R8. Første seier på 24 timer i Le Mans med en dieselmotor utviklet i Neckarsulm.
• 2007: Den første produksjonsdelingen etableres mellom fabrikkene Ingolstadt og Neckarsulm med produksjonsstart av Audi A4 Sedan.
• 2008: Den nye Audi verktøylager-avdelingen er innviet.
• 2011: Audi kjøper en 230.000 kvadratmeter stor tomt ved Böllinger Höfe industripark i Heilbronn (flere tomter kjøpt i 2014 og 2018).
• 2012: Teknisk senter for fiberforsterkede polymerer og det nye motortestsenteret innvies.
• 2013: Audi Neckarsulm mottar J.D. Power Award som beste produksjonsanlegg i Europa.
• 2014: Logistikksenteret og R8-produksjonen innvies på Audis Böllinger Höfe.
• 2016: Nye Audi A8 produksjonsbygninger blir satt opp.
• 2017: Brenselcelle-kompetansesenteret åpnes.
• 2018: Det tekniske senteret for testing av aluminiumsmaterialer blir innviet på Audis Böllinger Höfe.
• 2019: Et MEA Technical Center (funksjonelle lagsystemer) for brenselcelleutvikling er etableres, miljøprogrammet Mission:Zero på tvers av steder starter med tiltak for avkarbonisering, bærekraftig vannbruk, ressurseffektivitet og biologisk mangfold.
• 2020: Produksjonen av den helelektriske Audi e-tron GT quattro starter.
• 2021: Automotive Initiative 2025 (AI25): Et nettverk av ekspertise for digital transformasjon av kjøretøyproduksjon og logistikk er etablert, og det etableres et kompetansesenter for høyspentbatterier.
• 2022: Produksjonen er optimalisert for elektromobilitet, inkludert modernisering av eksisterende bygninger og den banebrytende seremonien for det nye malerverkstedet.

Kilde: Audi

Les også:

• 919 hk ‒ og ingen frontrute
• Supersportsbilen som elsker snø
• Farvel, Aston Martin DBS