Det nærmer seg valg, og regjeringspartner Frp er stadig
frampå for å understreke at de faktisk er mot bomringer. For partiet lekker som
en sil til nye partier som kun har et hovedmål ‒ å gå til kamp mot et stadig
økende antall bomringer.

For på Frp’s vakt har antall bommer økt, og ikke minst må
bilistene punge ut stadig mer i bompenger.

I 2019 har Statens vegvesen stipulert bompengeinntektene til
13 milliarder kroner, en økning på formidable 2,5 milliarder på bare to år.

Det er planlagt ni nye bompengeprosjekter i år, i tillegg
til en rekke nye bomstasjoner i både Oslo og Bergen. Hovedstaden vil sette
soleklar verdensrekord med sine 73 bompunkter, og det skal godt gjøres å kjøre
bil i Oslo uten å måtte betale bomavgift.

I de to byene er det lokalpolitikerne som har sørget for bommene. Oslo er styrt av Ap, SV og MDG, mens Bergen styres av Ap, Venstre og KrF. I Hansa-byen har målinger vist at det ferske bompengepartiet har vært like stort som Frp.

Denne bompenge-økningen går først og fremst utover de med
dårligste råd, som for eksempel minstepensjonister og aleneforeldre med barn
som må fraktes rundt om i byen.

Frp forsvarer seg med at det er lokale politikere som tar
avgjørelsene om å sette opp nye ringer, og at de bevilger stadig mer penger slik
at bommer kan fjernes raskere.

I årets reviderte budsjett bevilger regjeringen 200
millioner kroner til å redusere bompengebelastningen, som kommer på toppen av
de 500 millionene som ligger fra før i statsbudsjettet.

Men bompengeinntektene har altså økt 2,5 milliarder på bare
to år, så dette er langt unna å nulle ut bare den økningen.

‒ Dette er positive signaler, men det monner lite i det
store bildet, sier Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i NAF.

‒ Bompengeregningen har økt og vil fortsette å øke som følge
av prosjekter som er vedtatt og skal rulles ut i årene fremover. NAF mener
partiene må finne nye løsninger, denne utviklingen kan ikke fortsette.

De har regnet ut at dette tilsvarer cirka 5 prosent, og dermed
består 95 prosent av bompengeinntektene.

‒ Norge har aldri vært i nærheten av å bruke så mye
oljepenger som nå. Da er det underlig at regjeringen ikke prioriterer å fjerne
bompenger høyere, sier Ryste.

Ekstrabevilgningen på 200 millioner er øremerket tre
prosjekter ‒ Halsnøysambandet i Hordaland, fylkesvei 17
Tverlandet-Godøystraumen i Nordland og Listerpakken i Vest-Agder.

‒ Dette er positive tiltak, som har vesentlig betydning for
folk som bor i de tre områdene. Men frustrasjonen over økende bompenger er stor
over hele landet. Finansieringssystemet med bompenger, som både skal redusere
trafikken og øke inntektene, er ikke bærekraftig, sier Ryste.

Samferdselsministeren er derimot fornøyd med de nye 200
millionene.

‒ Regjeringen er opptatt av at det skal bli mindre bompenger
for folk flest. Nå bruker vi 200 millioner kroner til å slette gjelden til tre
bompengeprosjekter og fjerner bomstasjonene. Igjen viser vi at vi tar folks
bompengbelastning på alvor ved å få gjennom ytterligere bevilgninger. Det kommer
bilistene til gode, sier samferdselsminister Jon Georg Dale.

Bommen på Halsnøysambandet skulle egentlig bestå til 2025,
men forsvinner nå senere i år. Tverlandet-Godøystraumen hadde igjen 66 millioner
og skulle vært ferdigbetalt i 2022, mens Listerpakken med sine tre bompunkter hadde
16 millioner igjen som nå er slettet.

Finansminister og leder for Frp, Siv Jensen, mener at de har
gjort mye for bilistene.

‒ Dei siste fem årene har regjeringen lagt ned bomstasjoner og
redusert bompengetakster utenfor byområdene. Samtidig har statlig finansiering
av veiinvesteringer økt, slik at bilistene med den forrige regjeringen betalte
40 prosent bompenger, mens denne regjeringen har redusert det til 28 prosent. Vi
har òg effektivisert sektoren ved å redusere tallet på bompengeselskap fra 60
til 5. Med Granavolden-plattformen blir innsatsen mot bompenger ytterligere styrket,
sier finansminister Siv Jensen.

Les også:

• Bilen ‒ snart kun for de rike?
• Denne spesialversjonen har en stor hake ved seg
• Nye BMW M8 får noe helt nytt