Kun «smuler» i revidert budsjett til bekjempelse av bompengene.
Det nærmer seg valg, og regjeringspartner Frp er stadig frampå for å understreke at de faktisk er mot bomringer. For partiet lekker som en sil til nye partier som kun har et hovedmål ‒ å gå til kamp mot et stadig økende antall bomringer.
For på Frp’s vakt har antall bommer økt, og ikke minst må bilistene punge ut stadig mer i bompenger.
I 2019 har Statens vegvesen stipulert bompengeinntektene til 13 milliarder kroner, en økning på formidable 2,5 milliarder på bare to år.
Det er planlagt ni nye bompengeprosjekter i år, i tillegg til en rekke nye bomstasjoner i både Oslo og Bergen. Hovedstaden vil sette soleklar verdensrekord med sine 73 bompunkter, og det skal godt gjøres å kjøre bil i Oslo uten å måtte betale bomavgift.
I de to byene er det lokalpolitikerne som har sørget for bommene. Oslo er styrt av Ap, SV og MDG, mens Bergen styres av Ap, Venstre og KrF. I Hansa-byen har målinger vist at det ferske bompengepartiet har vært like stort som Frp.
Denne bompenge-økningen går først og fremst utover de med dårligste råd, som for eksempel minstepensjonister og aleneforeldre med barn som må fraktes rundt om i byen.
Frp forsvarer seg med at det er lokale politikere som tar avgjørelsene om å sette opp nye ringer, og at de bevilger stadig mer penger slik at bommer kan fjernes raskere.
I årets reviderte budsjett bevilger regjeringen 200 millioner kroner til å redusere bompengebelastningen, som kommer på toppen av de 500 millionene som ligger fra før i statsbudsjettet.
Men bompengeinntektene har altså økt 2,5 milliarder på bare to år, så dette er langt unna å nulle ut bare den økningen.
‒ Dette er positive signaler, men det monner lite i det store bildet, sier Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i NAF.
‒ Bompengeregningen har økt og vil fortsette å øke som følge av prosjekter som er vedtatt og skal rulles ut i årene fremover. NAF mener partiene må finne nye løsninger, denne utviklingen kan ikke fortsette.
De har regnet ut at dette tilsvarer cirka 5 prosent, og dermed består 95 prosent av bompengeinntektene.
‒ Norge har aldri vært i nærheten av å bruke så mye oljepenger som nå. Da er det underlig at regjeringen ikke prioriterer å fjerne bompenger høyere, sier Ryste.
Ekstrabevilgningen på 200 millioner er øremerket tre prosjekter ‒ Halsnøysambandet i Hordaland, fylkesvei 17 Tverlandet-Godøystraumen i Nordland og Listerpakken i Vest-Agder.
‒ Dette er positive tiltak, som har vesentlig betydning for folk som bor i de tre områdene. Men frustrasjonen over økende bompenger er stor over hele landet. Finansieringssystemet med bompenger, som både skal redusere trafikken og øke inntektene, er ikke bærekraftig, sier Ryste.
Samferdselsministeren er derimot fornøyd med de nye 200 millionene.
‒ Regjeringen er opptatt av at det skal bli mindre bompenger for folk flest. Nå bruker vi 200 millioner kroner til å slette gjelden til tre bompengeprosjekter og fjerner bomstasjonene. Igjen viser vi at vi tar folks bompengbelastning på alvor ved å få gjennom ytterligere bevilgninger. Det kommer bilistene til gode, sier samferdselsminister Jon Georg Dale.
Bommen på Halsnøysambandet skulle egentlig bestå til 2025, men forsvinner nå senere i år. Tverlandet-Godøystraumen hadde igjen 66 millioner og skulle vært ferdigbetalt i 2022, mens Listerpakken med sine tre bompunkter hadde 16 millioner igjen som nå er slettet.
Finansminister og leder for Frp, Siv Jensen, mener at de har gjort mye for bilistene.
‒ Dei siste fem årene har regjeringen lagt ned bomstasjoner og redusert bompengetakster utenfor byområdene. Samtidig har statlig finansiering av veiinvesteringer økt, slik at bilistene med den forrige regjeringen betalte 40 prosent bompenger, mens denne regjeringen har redusert det til 28 prosent. Vi har òg effektivisert sektoren ved å redusere tallet på bompengeselskap fra 60 til 5. Med Granavolden-plattformen blir innsatsen mot bompenger ytterligere styrket, sier finansminister Siv Jensen.
Les også:
