Norske myndigheter har et mål om null drepte i trafikken, men utviklingen går nå den gale veien. Etter flere år med nedgang i antall trafikkdrepte, har det vært en oppgang de siste årene. I 2022 mistet 116 livet i trafikken, og i fjor mistet vi 118 mennesker i forbindelse med trafikkulykker.
På toppen av dette var det mange som ble hardt skadd i 2023.
– 2023 ble nok et mørkt år for trafikksikkerheten på norske veier, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
‒ Ulykkesbildet vi har hatt de siste to årene er svært bekymringsfullt, og viser at vi må intensivere innsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet.
Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland sier at utviklingen er uakseptabel, og ber trafikantene være med på et felles krafttak mot trafikkdøden.
‒ 118 omkomne er 118 for mange, sier Hovland.
‒ Vi har alle et felles ansvar. Uoppmerksomhet bak rattet medvirker til hver 3. av de mest alvorligste ulykkene. Når man sitter bak rattet er det å kjøre det eneste man skal gjøre. Ikke bruk mobilen, la passasjeren ordne musikken og dropp alt som ikke har med kjøringen å gjøre. Da bidrar vi alle til å unngå ulykker og vil spare mange liv.
De foreløpige tallene for 2023 viser at det har vært en økning i antall omkomne i aldersgruppen 25 til 44 år, hvor 28 omkom mot 22 året før. Det var også en markant nedgang blant de eldre (65+) fra 38 til 25 trafikkdrepte i året som er gått.
Sju av de omkomne var barn under 16 år, mens lyspunktet for 2023 var antall omkomne fotgjengere. Ifølge Trygg Trafikk mistet seks forgjengere livet, noe som er det laveste tallet siden 1939.
– 2023 ble et trist år for trafikksikkerheten. Etter flere år med positiv nedgang, kan vi nå se tilbake på to år med jevnt høye dødstall. Når pilen går i feil retning må vi intensivere innsatsen, sier direktør i Trygg Trafikk, Jan Johansen.
Han ber de folkevalgte intensivere kampen mot trafikkdøden.
– Vi ligger dårlig an til å nå nasjonale mål og nullvisjonen om ingen drepte og hardt skadde i trafikken. Nå trenger vi politisk handlekraft gjennom intensivert innsats, rett og slett fordi noen av de viktigste virkemidler ligger i økonomisk rammeverk og regulering. Det bør innebære økte midler til blant annet forebyggende trafikantrettet arbeid, flere politikontroller, målrettede infrastrukturtiltak der de mest alvorlige trafikkulykkene skjer og mer bruk av strekningsmåling. Trafikantene må oppleve at det er en reell risiko for å bli oppdaget hvis de bryter trafikkreglene. Den såkalte oppdagelsesrisikoen er viktig for å påvirke atferd og ulykker, sier Johansen.
Samferdselsminister Nygård er klar på at trenden må snus.
– Utviklingen vi har sett de to siste årene er urovekkende. Etter flere år med nedgang i dødsulykker i trafikken, har tallene økt kraftig i både 2022 og 2023. Selv om statistikken viser at norske veier er de tryggeste i Europa, kan ikke dette bli en hvilepute. Vi har ingen å miste, sier samferdselsministeren.
Statens vegvesen analyserer alle dødsulykker, og den fra 2022 viser et sammensatt bilde og at det sjeldent er mulig å peke på kun én grunn til at ulykker skjer.
Men det er noen hovedtrekk, som at førerfeil ved uoppmerksomhet eller risikoadferd er to av hovedårsakene.
– Det er lett å bli fristet til å gjøre noe annet enn å kjøre bil, men uoppmerksomhet er en medvirkende årsak i én tredel av dødsulykkene i trafikken. Når vi setter oss bak rattet er vi ansvarlig for både egen og andres sikkerhet, og da må hovedfokuset være på å kjøre bil, sier Nygård.
Nullvisjonen virker langt unna med 118 drepte i 2023.
‒ Mine tanker går til pårørende som har mistet sine nære og kjære i trafikkulykker i året som har gått, og til de som er blitt skadet. Det skal være trygt å ferdes på norske veier, sier Nygård.
– Det jobbes systematisk, målrettet og godt med trafikksikkerhet fra mange ulike aktører, og det har blitt gjort i flere tiår. Dette arbeidet må fortsette i 2024, samtidig som vi må forsterke innsatsen for trafikksikkerhet. Vi har fortsatt en lang vei å gå for å nå målene våre med nullvisjonen.
Vegdirektøren er også bekymret for utviklingen for de på moped og motorsykkel, for denne risikogruppen utgjorde rundt 20 prosent av alle trafikkdrepte.
‒ Det er et uakseptabelt høyt tall, som er til stor bekymring, sier Hovland.
‒ Riktignok kjører flere mc nå enn før. Men likevel er disse sjåførene overrepresentert i statistikken og har en veldig høy risiko, også målt i forhold til kjøremengde. Det arbeides godt med trafikksikkerhet – ikke minst sammen med mc-organisasjonen. Men her må vi styrke innsatsen og ikke minst se på eventuelle nye grep og tiltak.
Utviklingen rundt ruskjøring er også urovekkende, og en veikantundersøkelse gjennomført av politiet i 2022 viste en dobling av førere i ruset tilstand sammenlignet med undersøkelser i 2015 og 2019, sier Trygg Trafikk. På samme tid viser Statens vegvesens dybdeundersøkelse av dødsulykker i 2022 at rus er en sannsynlig medvirkende årsak i 1 av 4 ulykker.
– Mens vi utvikler og venter på nye og virkningsfulle tiltak, må vi også minne om at den enkelte kan bidra mye til økt sikkerhet i trafikken. Personlige valg er den enkeltfaktor som har størst betydning for egen og andres sikkerhet, sier direktør Jan Johansen i Trygg Trafikk.
Les også:
