Det ligger i navnet. Volkswagen skal lage folkevogner, men arven bak merket er faktisk svært så sportslig.
Navnet kommer av at Adolf Hitler ville ha en folkebil som kunne gjøre det tyske folk enda mer mobile, og dermed så selskapet Volkswagenwerk dagens lys i 1938.
-->
Ansvaret for å lage selve bilen ble lagt på en legende, Ferdinand Porsche. Han håndplukket et team som skulle utvikle en liten og billig folkebil, og resultatet ble som kjent Bobla.
Siden holdt Volkswagen-merket stort sett holdt seg til folkebiler, dog i stadig nye størrelser og varianter, noe som etter hvert inkludert kjente modeller som Golf, Passat, Polo og Transporter.
Med suksessen til Bobla vokste også ambisjonene, og på 1960-tallet sikret merket seg også kontrollen av Auto Union, forløperen til Audi. Det var også starten på det vi i dag kjenner som Volkswagen-gruppen. På tysk Volkswagen AG, og kjent som VAG.
Gruppen sikret seg så Seat og deretter Skoda, og så nådde ambisjonene også mer luksuriøse og sportslige biler.
Både Bentley, Lamborghini og Bugatti ble en del av det tyske konsernet i 1998, og dermed hadde gruppen også tilgjengelig ekspertise rundt de langt raskere bilene. Og det var noe VAG jaktet på.
For en av lederne var intet mindre enn barnebarnet til Ferdinand Porsche, ja, mannen som sto bak Bobla og bilmerket som fortsatt bærer hans etternavn.
Han het Ferdinand Piëch, og sammen med drivlinje-sjefen Karl-Heinz Neumann begynte de å planlegge en ganske så vill motor i 1997. Ideen var å slå sammen tre V6-motorer til en, slik at man fikk et W18-monster.
Denne burde passe Bugatti svært så bra, og det endte til slutt med at Bugatti Veyron ble utstyrt med en diger W16-motor. Men i motsetning til det mange tror var det ikke Veyron som førte an utviklingen av W-motor.
Den æren tilfalt faktisk en superbil med et Volkswagen-merke på panseret.
Denne:
Med en aerodynamisk stil signert selveste Giorgetto Giugiaro hos ItalDesign, debuterte den slående W12 Concept Coupé under Tokyo International Motor Show i 1997.
Med denne brøt merket med den tradisjonelle oppfatningen om at de kun lagde «folkebiler», og åpnet opp for både luksuriøse biler og ytelsesmodeller som bar Volkswagen-merket.
Under panseret på W12 Concept Coupé hadde ingeniørene plassert en 5.6-liters W12-motor, laget ved å slå to av selskapets kompakte og lette 2.8-liters VR6-motorer sammen på en felles veivaksel.
Dette førte til at W12-motoren genererte 414 hestekrefter, kanalisert gjennom Volkswagens Syncro-firehjulsdrift og en 6-trinns sekvensiell girkasse.
W12 be en umiddelbart hit. Dog i konseptform.
For selv om bilen aldri kom seg over til serieproduksjon, eksemplifiserte Volkswagens første superbil nettopp det begrepet. Dette var en superbil i ordets rette forstand.
De sportslige trekkene ble ivaretatt av en frontrute som buet seg helt opp til taket, det var måkevingedører og et motordeksel i glass som gjorde det mulig å bivåne W12-kunstverket.
Året etter høynet de innsatsen, for da kunne de også presentere en roadster-variant under bilutstillingen i Genève i 1998.
Volkswagen selv var langt fra sikre på hva de ville gjøre med denne superbilen.
Vel, i 2001 bestemte de seg for at den skulle flekse musklene rundt den berømte Nardò-testbanen i Sør-Italia. Der skulle den sette en ny 24-timers fartsrekord. Det var iallfall planen.
Den W12 Concept Coupé som var sett på bilutstillinger hadde utviklet seg betydelig. W12-motoren hadde vokst til seks liter, noe som også gjorde at kreftene vokste til 591 hestekrefter. Den sprintet opp til 100 km/t på kun drøye 3,5 sekunder.
W12 var i sitt rette element, og klokket inn en snitthastighet på 294 km/t over 7.084 kilometer. Og med det knuste den verdensrekorden.
Men teamet visste at det bodde mer i dyret.
Så mindre enn fire måneder senere, i slutten av februar 2002, var de på plass igjen. Og bilen knuste enkelt sin ferske rekord.
Med en snitthastighet på ekstreme 322 km/t la W12 bak seg 7.739 kilometer, og de som lurte på holdbarheten til en W12-motor fikk sitt svar den dagen.
Med en forbløffende snitthastighet tok ikke bare W12 sin egen rekord, men hanket like godt inn sju fartsrekorder og 12 internasjonale klasserekorder i prosessen.
I tillegg var det også et par andre rekorder som fulgte med i dragsuget, så Volkswagen kunne gjøre krav på ni av 12 verdensrekorder knyttet til distanse og tid.
Og ifølge Volkswagen, som henviser til Federation International de l’Automobile (FIA), står faktisk alle de ni verdensrekordene den dag i dag.
Så ja, det var helt klart en superbil med et Volkswagen-merke på seg.
Her er flere bilder av den spreke 20-åringen, passende nok også kalt W12 Nardò:
Les også:
