Så hvordan varme opp til en hyperbil kalt Valhalla? Jo, man kan jo starte med en som heter Valkyrie, navnet etter disse kvinnene som kom ridende ned fra himmelen for å plukke opp ærerike krigere som hadde falt på slagmarken. Ja, vi ser det for oss: «For Valhall, angrip!».

Etter at valkyriene hadde plukket ut de mest ærefulle krigerne, ble halvparten av disse ført til Valhall hvor Odin regjerte og den andre halvdelen til Frøyas Folkvang.

Aston Martin kan altså sin norrøne historie, og har startet sin viking-trend med en superbil kalt Valkyrie. Og selv om dette er en meget begrenset og dermed sjelden superbil har allerede mange tusen nordmenn sjekket den ut på nært hold.

For Arne Fredly har tilgang både til den vanlige Valkyrie og den banerettede Valkyrie AMR, og han er som kjent en svært god venn av Oslo Motor Show. Så under fjorårets store happening fikk nordmenn som noen av de aller første muligheten til å sjekke ut det som var en splitter ny AMR-utgave, og ja, selvsagt også den «vanlige» Valkyrie.

Vi setter vanlig i klammer, for det er ikke mye som er vanlig med en Valkyrie. Bilen som er begrenset til 150 eksemplarer tar over 2.000 timer å bygge, og resultatet er en superbil med 1.155 hestekrefter og en rekke Formel 1-løsninger.

Man skulle tro at dette holdt til å være Aston Martins Odin, den store sjefen, og det er den kanskje også. Men gudene skal vite at det er på gang en ganske så vill kruttønne som skal sluke en bane som Nordschleife i et tempo man aldri har sett før. En som er oppkalt etter selveste Valhall.

Og dette må være noe av det nærmeste en ekte F1-bil man kommer, noe du skal få lese om videre nedover.

Når kommer ikke Valhalla som en overraskelse, for slike superbiler tar mange år å lage. Og de som står bak hyperbiler liker gjerne å gi beskjed om hva de holder på med, og Aston Martin kunne allerede i 2021 avsløre neste generasjon superbil.

To år senere begynner supermerkets aller første hyperbil med midtplassert motor å nærmere seg. Den høster rett og slett erfaringer fra det som er verdens soleklart raskeste laboratorium, nemlig Formel 1 ‒ som også Aston Martin deltar i.

Aston sier selv at den teknologiske utviklingen i F1 rundt hastighet, pålitelighet og ytelse også fører til at utviklingen av «vanlige» superbiler går raskere unna. Aston Martin Aramco Cognizant Formula One er nemlig sterkt involvert i utviklingen av framtidige modeller.

‒ Aston Martins visjon er å bygge en rekke eksepsjonelle, klasseledende førerfokuserte biler, avgjørende for utvidelsen av vårt kjerneproduktsortiment. Som sådan vil vår første serieproduserte superbil med midtmotorer være transformerende for dette ultra-luksuriøse ytelsesmerket så vel som for segmentet midtmotorer, sier Marco Mattiacci, Global Chief Brand and Commercial Officer i Aston Martin.

‒ Valhalla representerer Aston Martins første felles utviklingsintegrasjon mellom våre gatebilingeniører og Aston Martin Aramco Cognizant Formula One-teamets F1-tekniske evner gjennom Aston Martin Performance Technologies (AMPT) ‒ og demonstrerer Aston Martins bredde av evner med den tekniske støtten og ekspertisen til Formel 1.

Ja, vi vet, det var mange vanskelige og kompliserte ord der, men kort oppsummert vil den tekniske samhandlingen mellom Aston Martin og dets F1-teamet bidra til en enda mer viking-brølende Valhalla.

‒ Det er en stor fordel for en bilprodusent å ha tilgang til de unike ferdighetene og kunnskapene til et Formel 1-team, sier Claudio Santoni, Engineering Director i AMPT.

‒ F1-ingeniører flytter stadig grensene i jakten på ytelse og har utviklet raske problemløsningsverktøy. Med denne kunnskapen innomhus kan vi sømløst bringe F1-ekspertise til gatebilutvikling.

Det lover særdeles bra, og vi tipper Arne Fredly allerede gleder seg.

Aston Martin Valhalla er altså en skikkelig førerfokusert superbil, og det bør heller ikke stå på kjøreegenskapene med tanke på F1-ekspertene de har til rådighet.

Her vil også design- og simuleringsverktøyene til F1-teamet spille en viktig rolle, for marktrykk og aerodynamikk er selvsagt særs viktig for hyperbiler som skal sluke svinger i heseblesende hastigheter.

Bilmerket opplyser at hele 90 prosent av de dynamiske egenskapene og kjøretøyoppsettet faktisk er fullført i simulatoren, med den siste utviklingsfasen fullført i den virkelige verden ‒ både på veien og banen.

Og ja, så har de testfører på et helt annet nivå enn andre supermerker. For å sikre det aller beste resultatet sender de nemlig bilene rundt banen med både Lance Stroll og Fernando Alonso bak rattet. Ja, det er de to F1-førerne til Aston Martin.

I tillegg vil også cockpit-ergonomien til Valhalla hente inspirasjon og erfaringer fra F1, og blant annet er kjøreposisjonen optimert med støtte fra AMPT. Her skal både kontrollen og kjøregleden settes i, ja, førersetet.

Blant løsningene er et falskt gulv som også inneholder elektroniske moduler som hever førerens hæler, mens det unike bøttesetet i karbonfiber kan tilbakestilles til en større vinkel for å oppnå en sitteposisjon som er mer på linje med F1-bilen AMR23. Men som også tilbyr komforten som man venter fra gatelovlige biler.  Dette gir også en lav taklinje og sikrer at føreren føler seg virkelig knyttet til bilen, ifølge Aston Martin.

Videre har ekspertene hos AMPT og Aston Martin slått hodene sammen for å utvikle den ultimate aerodynamikken, og dette er langt fra enkelt. For bilen skal fungere perfekt både på banen og ute på vanlige veier. Og ja, på toppen av alt også være luksuriøs.

Bilmerket forklarer at den aerodynamiske tilnærmingen til Valhalla starter på samme måte som en F1-bil, ved å bruke alle elementene i kroppsformen for å generere marktrykk og minimere luftmotstand. Det er dog en fordel med en gatebil versus en Formel 1-bil.

For Valhalla er ikke begrenset av F1-regelverket, så den kan dra nytte av fullt aktive aerodynamiske systemer både foran og bak på bilen. Resultatet? Over 600 kilo marktrykk ved 240 km/t.

Dette gjør Valhalla i stand til hele tiden å tilpasse marktrykket foran og bak for å maksimere grep, balanse og konsistens, eller redusere luftmotstand avhengig av situasjonen og valgt kjøremodus.

Dette gjør det mulig for sjåfører å trekke ut det aller beste fra Valhallas chassis og dekk, over hele ytelsesområdet til bilen, melder Aston Martin selvsikkert.

I likhet med F1-bilen AMR23 har Valhalla vinger med flere elementer foran og bak, selv om frontvingen stort sett er skjult. Forvingen kan ligge flatt i DRS-posisjon for å redusere luftmotstand eller kan vinkles opp for å generere enorm nedkraft rett foran forhjulene.

Ved frontkløyveren er overflaten under gulvet konkav, noe som skaper et lavtrykksområde som genererer marktrykk. Denne funksjonen kan kontrolleres som en del av bilens aktive kontroll-algoritmer.

Bakvingen med flere elementer ligger flatt for å skape vakre, rene linjer i bilen, samtidig som den genererer et grunnlinjenivå av marktrykk med minimal luftmotstand. I banemodus er imidlertid vingen hevet høyt inn for å maksimere effektiviteten.

Bilen styrer deretter aktivt angrepsvinkelen til vingen for kontinuerlig å balansere mellom maksimalt marktrykk og DRS, for å maksimere ytelsen.

Inspirert av F1-virvelgeneratorer og aero-funksjoner fungerer små lameller på terskelen, like foran bakhjulet, som minidiffusorer for å trekke luftstrømmen ut og oppover fra under bilen, og øker marktrykket.

En takmontert snorkel mater motorinntaket, slik den også gjør i F1, men tjener også til å mate kjølekanaler for turbo intercooler og til å kjøle motorens Hot-V turbokonfigurasjon.

Den store kunnskapen om Computational Fluid Dynamics (CFD) og vindtunneltesting i F1 sammen med AMPT har selvsagt vært til stor fordel for ingeniørene som bygger Valhalla. De samme aerodynamiske verktøyteknikkene som ble brukt til å lage AMR23 har blitt brukt til å utvikle aerodynamikken for Valhalla.

I likhet med Formel 1 har Valhalla også benyttet en skalamodell og en bevegelig vindtunnel for å utvikle bilen, og kjørt de samme prosessene, inkludert kjørehøydefølsomhet, effekten av giring, rulling og stigning, styring og så videre.

Når det kommer til lette materialer har AMPT og AMF1-teamet bygd biler av karbonfiber i mange år, så de har full kontroll på dette. Men oppgaven blir vesentlig større med Valhalla, for her skal det bygges 999 karbonfibermonokoker, og så ofte totalvraker som kjent ikke F1-førerne sine biler.

Men AMPT bruker de samme ideer som i F1-utviklingen, og dette har ifølge Aston Martin vært til stor nytte når det kommer til områder som simulering av stivhet og kollisjonstesting hvor det er viktig å identifisere eventuelle sårbarheter.

Strukturen i hjertet av Valhalla er laget for å maksimere stivhet med minimal vekt, og garanterer maksimal kontroll med millimetrisk presisjon, sier britene. Designet og konstruert av AMPT, er Valhallas struktur et produkt av banebrytende komposittteknologi.

Valhalla har også en stor miks av karbonfibermaterialer, og hyperbilens karbonstruktur er laget ved hjelp av en ny og proprietær teknologi utviklet for Aston Martin. De øvre og nedre delene av strukturen er støpt av karbonfiber ved bruk av en kombinasjon av Resin-Transfer-Moulding-prosess (RTM) og F1-avledet autoklavteknologi.

Resultatet er ifølge britene «en enestående, uhyre stiv, sterk og lett passasjercelle som gir klassens beste dynamiske strukturegenskaper og enestående sikkerhet, uten at det går på bekostning av fører- og passasjerergonomi».

Valhalla er også en viktig ting når Aston Martin skal gå fra forbrenningsmotorer via hybrid og til full elektrifisering. Dette er en hybrid.

Aston sier at de har lært mye rundt motorstyring under utviklingen ‒ for her gjelder det selvsagt å optimere ytelsen og maksimere effektiviteten til V8-motoren med to turboer. Dette er den mest avanserte, responsive og høyytelses V8-motoren som noensinne er montert i en Aston Martin, og når den er sammenkoblet med tre e-motorer vrir den ut 1.012 hk i et firehjulsdrift-oppsett.

To elektriske motorer på forakselen åpner ikke bare for dette, men også for full uavhengig kontroll over dreiemomentet på hvert av forhjulene – en teknikk kjent som momentvektoring. Torque Vectoring muliggjør en mer positiv styrerespons inn i svingene, sterkere grep gjennom hjørnet og forbedret trekkraft ved utkjøring av svingen.

De fremre e-motorene åpner også for revers, noe som gjør at Valhalla sparer vekt på den bakre girkassen. En tredje e-motor er integrert i denne, noe som gir ekstra kraft til bakhjulene i tillegg til å fungere som starter/generator for forbrenningsmotoren.

‒ Kunnskapen og erfaringen til AMF1-teamets personell hos Aston Martin Performance Technologies kombinert med ferdighetene og kunnskapen til våre utviklingsteam for gatebiler har gjort oss i stand til å bringe F1-lærdom direkte til sportsbiler vi utvikler, sier Carlo Della Casa, produktutviklingsdirektør for Aston Martin.

‒ Målet vårt for Valhalla er å produsere en superbil som vil sette klassens beste standarder for ytelse, dynamikk og kjøreglede. Valhalla vil bruke aktive teknologier for å redusere gapet mellom «Gentlemen-sjåføren» og den profesjonelle på bane. Å ha åpen tilgang til kunnskapen i AMF1-teamet har vært en stor fordel for oss når vi utvikler denne utrolige bilen.

Det tviler vi ikke på.

Neste steg for Aston Martin Valhalla er å få en prototype ut på veien senere i år, og om alt går som planlagt skal Valhalla settes i produksjon i løpet av neste år.

Vi tipper de tapre krigerne i Vallhall svinger på seidelen for akkurat det. Skål!

Les også:

• Legenden 2CV runder 75 år

• Gratulerer Aston Martin DB5 ‒ du er 60 år

 

• 100 år siden dråpebilen skapte furore