I disse dager rapporterer alle de store bilmerkene sitt halvårs-resultat, og felles for de fleste er at forretningen går bra ‒ men salget går ned. Og det er ikke grunnet manglende interesse.
Den aller største produsenten, Toyota-gruppen, fikk et fall på -6 prosent det første halvåret, mens den nest største, Volkswagen-gruppen, rapporterer at produksjon falt med hele -7,8 prosent.
-->
Volkswagen sier at grunnene til dette er forsynings-flaskehalser, en midlertidig stopp av produksjonen i Europa og covid-relaterte nedstengninger i Kina.
Og typisk nok for nordmenn som nå stort sett bestiller nye elbiler er det nettopp slike typer biler som opplever de største forsinkelsene, og for de som nylig har bestilt en ny elbil blir det et lite kappløp mot klokka.
For avgiftsglade politikere har nemlig innført moms på nye elbiler, og dette skal gjelde fra 1. januar 2023. I disse tider med skyhøye strøm- og drivstoffpriser kan vi vel slå fast at de ikke traff helt med timingen av nok en avgift.
Og det har dessverre lite å si når den nye bilen ble bestilt, for avgiftene slår først inn når bilen faktisk blir registrert. Bilforhandlere kan ikke registrere biler som de ikke fysisk har mottatt.
NAF er bekymret for at forsinkelsene også fører til en prisoppgang som ikke kundene har tenkt på, og ber de som kjøper nå elbil sjekke kontrakten nøye.
‒ Det er ventelister på ny elbil til langt ut i 2023, og om du bestiller ny bil nå er det kun unntaksvis at forhandlere kan levere nye biler raskt og før nyttår, sier Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i NAF.
Rundt 8 av 10 nye biler er så langt i år elbiler.
Det er ifølge NAF to ting bilkjøperne må være oppmerksom på, og dette inkluderer den nye momsen som regjeringen har innført.
Fra 2023 er kommer det moms på kjøpesummen over 500.000 kroner på elbiler, noe som betyr at ganske så mange nye elbiler blir truffet av denne. Momsen er som kjent på 25 prosent, så hver 100.000 over halvmillionen betyr nye 25.000 kroner plusset på kjøpesummen. En elbil til 600.000 kroner får altså 25.000 kroner i nye avgifter, og en elbil til 700.000 kroner blir 50.000 kroner dyrere.
‒ Det andre er at man har rettigheter som nybilkjøper, for eksempel om bilen blir veldig forsinket eller om den blir mye dyrere enn antatt, sier Braadland.
Han anbefaler å bruke en standardkontrakt når det bestilles en ny bil, og her er det mulighet for å avtale både leveringstidspunkt og pris. Forhandleren kan imidlertid ha rett til å øke prisen på bilen hvis det er tatt forbehold om prisøkning, understreker NAF.
‒ Hvis leverandøren ikke klarer å holde løftene i kontrakten, så har du rettigheter, påpeker Braadland.
‒ Det vanlige er å sette en grense på maks 6 prosent prisøkning fra bestillingstidspunktet, og dette dekker blant annet avgifter og endring av valutakurser. Men ikke regn med å få bilen raskere eller penger refundert. Dine rettigheter er i praksis å heve kjøpet.
Det er dog et viktig unntak som bilkjøperen må være klar over.
Ved avtaler med mer enn seks måneders leveringstid, må du etter standardkontrakten akseptere større prisøkning enn 6 prosent uten å ha rett til å heve kjøpet.
NAF sier heving av kjøpet derfor er hovedsakelig aktuelt for de som heller vil kjøpe en bruktbil, som har mulighet til å beholde bilen sin en stund til, eller som velger leasing eller en abonnementsløsning i stedet for ny bil.
‒ Om du hopper ut av køen, så er det som alle andre steder: Du risikerer å havne bakerst om du bestemmer deg for å gå inn i den igjen, sier Thor Egil Braadland.
Les også:
